Romania, republikk i det sørøstlige Europa, ved Svartehavet, grenser til Moldova og Svartehavet i øst, Ukraina i nord, Ungarn i vest, Serbia i sørvest og Bulgaria i sør. Sørgrensen følger Donau, unntatt i det sørlige Dobrudsja.
Romanias historie går tilbake til den romerske erobring av Dacia under keiser Trajan først på 100-tallet, og språket stammer fra latin. Gjennom århundrene har folk og kultur tatt preg av at Romania har ligget lett tilgjengelig for folkevandringer og vært et fristende bytte for erobringer. Området var i mange hundre år under tyrkisk (osmansk) overherredømme. Den moderne statsdannelsen skriver seg fra unionen mellom fyrstedømmene Moldova og Valakia i 1859/1862, med uavhengighet fra Det osmanske riket i 1878. Romania ble kongedømme i 1881. Fra slutten av 1800-tallet har landet gradvis blitt industrialisert og urbanisert. Etter annen verdenskrig ble Romania et kommuniststyrt diktatur. En blodig folkeoppstand førte til at president Nicolae Ceausescus regime falt i desember 1989. Det ble deretter innført parlamentarisk styre med overgang til markedsøkonomi, men landet har hatt store omstillingsproblemer, og levestandarden er etter europeiske forhold lav. Både utenrikspolitisk og økonomisk har Romania fra 1990-årene orientert seg vestover (NATO, EU).
Romania – forfatning og politisk system. Etter forfatningen av 1991, senest endret 2003, er Romania en demokratisk enhetsstat. Styreformen kombinerer det presidentielle og det parlamentariske, etter mønster av den franske femte republikk. På den ene siden har statsoverhodet, en president valgt i allmenne valg for fem år med mulighet for gjenvalg én gang, en del utøvende funksjoner, bl.a. innen utenrikspolitikken. På den annen side er det en regjering, utgått fra og ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen, bestående av et deputertkammer (viktigst) og et senat. Nasjonalforsamlingen har lovgivende og bevilgende myndighet. Begge kamre velges for fire år i allmenne valg med forholdstallsvalg. Deputertkammeret (Camera Deputatilor) har 332 medlemmer; av disse er 18 reservert for minoritetsrepresentanter. Senatet har 137 medlemmer.
Administrativ inndeling
Romania er delt inn i 41 fylker samt hovedstadsområdet; i tillegg kommer lokalenhetene. Det er valgte organer på lokalt nivå.
Klima
Landet har et kontinentalt klima, karakterisert ved store årlige temperatursvingninger. Det er også betydelige regionale forskjeller. Årlig middeltemperatur er 10 °C. Om vinteren hindrer de vestlige og sørlige delene av Karpatene mild, vestlig luft å trenge inn fra Atlanterhavet eller Adriaterhavet, og middeltemperaturene for januar ligger så godt som overalt under frysepunktet. Mildest er kysten av Svartehavet (0 °C), mens Transilvania og Nord-Moldova er kaldest (rundt –5 °C). Middeltemperaturen for juli er 20–23 °C i lavlandet og 18–20 °C i høylandet. Høyeste målte temperatur er 44,5 °C ved Braila i 1951, laveste er –38,5 °C ved Brasov i 1942. Årsnedbøren er gjennomgående 500–750 mm, i Dobrudsja i sørøst bare 300–400 mm. Nedbøren er fordelt over hele året, men det faller mest i mai–juli, minst tidlig på våren.
Romania – befolkning. Romania hadde i 2007 et folketall på ca. 22,2 mill. Den årlige befolkningsveksten har siden 1992 vært negativ og var i 2004 –1,9 ‰. Det skyldes først og fremst at fødselshyppigheten er gått ned til omtrent halvparten av hva den var i 1970-årene (sterkest nedgang til begynnelsen av 1990-årene, deretter mer stabilt), at dødeligheten har steget noe i samme tidsrom, og at barnedødeligheten er høy til å være i Europa. Befolkningen har de senere årene fått et stadig eldre preg. I 1990 tilsvarte tallet på innbyggere over 60 år 66 % av dem som var under 15 år. I 1995 var dette tallet steget til 85 % og i 2004 til 120 %. Gjennomsnittlig forventet levealder var i 2004 nesten 68 år for menn og i overkant av 75 år for kvinner.
Mens nasjonale mindretall utgjorde en relativt stor del av Romanias befolkning i mellomkrigstiden (1930: 28 %), har andelen vært lavere etter den annen verdenskrig. Det skyldes landavståelser til Sovjetunionen (Bessarabia, Nord-Bukovina) i 1944, krigstidens jødeutryddelser og den etterfølgende utvandring av mange overlevende jøder til Israel, og utvandring av flertallet av den tyske befolkning (ca. 200 000 mellom 1967 og 1989, ca. 100 000 fra 1990 til 1995). Ved folketellingen i 2002 var det 89,5 % rumenere, 6,6 % ungarere, 2,5 % sigøynere, 0,3 % ukrainere, 0,3 % tyskere, samt mindre grupper av russere, tyrkere, serbere, tatarer, slovaker, bulgarer, jøder, kroater og andre. Spesielt tallet på sigøynere regnes for å være høyere i virkeligheten. Ungarerne (inkludert szeklerne) holder i det vesentlige til i Transilvania (ung. Erdély), og utgjør flertallet i noen fylker i det indre av landsdelen, langt fra grensen mot Ungarn. Også den tyske minoriteten har vært hjemmehørende i Transilvania (tysk Siebenbürgen), foruten Banat.
Befolkningstettheten er i gjennomsnitt 93,3 innb. per km2, men fordeler seg svært ujevnt geografisk. Høyest er tettheten i Valakia, midtre og nordre del av Moldova og i deler av Transilvania (100–150 per km2), mens den i Karpatene og Dobrudsja er 30–60 per km2, i Donaudeltaet enda lavere. I 2003 bodde 53 % av befolkningen i byer mot 20 % i 1930. Frem til ca. 1990 økte urbaniseringen, deretter har industriens omstillingsproblemer ført til en viss tilbakegang. Den største byen er hovedstaden Bucuresti med 1 931 800 innb. (2007). Blant de øvrige større byene er regionale sentrer som Iasi (315 200), Constanta (304 200), Timisoara (307 300), Galati (293 500) og Cluj-Napoca (310 200). Bondebefolkningen bor mest i landsbyer, mange har flere tusen innbyggere.
Romania – språk. Offisielt språk er rumensk, som 90 % av befolkningen har som morsmål. Det viktigste minoritetsspråket er ungarsk, som tales av 2,5–3 mill. Man antar at det lever 2–3 mill. sigøynere i Romania; et stort antall av dem har en variant av romani som første- eller annetspråk. Tysk var tidligere et stort minoritetsspråk, men er ved omfattende emigrasjon til Tyskland etter 1989 blitt sterkt redusert og tales av ca. 150 000.
Romania – næringsliv. Romania hadde inntil revolusjonen i 1989 en sentralstyrt, sosialistisk økonomi. Mens det økonomiske liv før den annen verdenskrig var basert på jordbruksnæringen, men med viktige innslag fra andre sektorer som oljeutvinning og noe industri, var den kommunistiske perioden etter den annen verdenskrig preget av industrialisering, med stor vekt på tungindustri. I 1980-årene fikk den rumenske økonomien alvorlige problemer pga. feilinvesteringer og en forsert nedbetaling av utenlandsgjelden under Ceausescu-styret. Romania hadde derfor et dårlig økonomisk utgangspunkt ved revolusjonen i 1989. I 1990-årene er den gamle planøkonomien erstattet av en gradvis og langsom overgang til markedsøkonomi. De sosiale ofre har vært store, og Romania er et av de landene som er kommet økonomisk kortest av de tidligere kommunistlandene. Bruttonasjonalproduktet (BNP) gikk ned på hele 1990-tallet, men fra 2000 har det vært en markert økonomisk vekst. BNP per innb. var i 2004 8651 USD, beregnet etter kjøpekraftsparitet (PPP). Den private sektorens andel av BNP var i 2003 70,4 %.
Jordbruk
Jordbruket spiller en betydelig rolle i Romanias økonomi, ikke minst for sysselsettingen. I 2004 var 31 % sysselsatt i jordbruket, mot 74 % i 1950 og 28 % i 1989. Men produktiviteten er lav, og jordbrukets andel av bruttonasjonalproduktet utgjorde bare 11,7 % i 2003.
Eiendomsstrukturen i jordbruket har gjennomgått flere store forandringer på 1900-tallet. Før den første verdenskrig dominerte storgodsene. Rundt 1920 førte en omfattende jordreform til en jevnere fordeling, men hvor det ved siden av middelsstore bruk eksisterte både storgods og mange småbruk. Etter den annen verdenskrig ble det meste av jorden kollektivisert eller gjort til statsbruk (prosessen avsluttet 1962). Fjellbygdene var unntatt. Ca. 60 % av jorden tilhørte kollektivbrukene, ca. 30 % tilhørte statsbrukene, resten var privat drevet. Selv om jordbruket ble mekanisert, ble investeringene holdt nede av hensyn til industrien. Etter revolusjonen i 1989 er Romania blitt et småbruksland. Jorden fra kollektivbrukene er privatisert og ført tilbake til tidligere eiere, deres arvinger og til landsbyboere som hadde arbeidet på kollektivbrukene uten at deres familier hadde vært eiere før. Også mye av jorden fra statsbrukene er privatisert. Romania har i dag ca. 4,5 millioner bruk med en gjennomsnittsstørrelse på 31 mål. Metodene er ofte arbeidsintensive og lite mekaniserte. Det foregår et arbeid for å øke størrelsen på driftsenhetene ved at jord kan leies ut til andre bønder, ved ulike former for samvirke (asociatii) og ved ulike ordninger for private jordbruksbedrifter. En del av statsbrukene er ikke utstykket, men omgjort til statskontrollerte kommersielle enheter.
Romania har gode betingelser for jordbruk, men mange steder er erosjonsfaren stor. Det finnes omfattende anlegg for irrigasjon, hele 34 % av åkerarealet var dekket på slutten av den kommunistiske perioden. Etter 1989 har manglende vedlikehold og tyverier satt de fleste anleggene ut av drift, og i 2003 hadde bare 6 % av åkerarealet kunstig vanning. Det er planer for å sette mange av de gamle anleggene i stand igjen, også med støtte fra EU. Korn dyrkes på 63 % av åkerarealet (2003), og er særlig viktig på de vidstrakte løss-steppene i Valakia, Moldova og Banat. I 2003 ble det avlet 9,7 mill. tonn mais, 2,5 mill. tonn hvete og rug og 0,5 mill. tonn bygg. Det er store svingninger i avlingene fra år til år, bl.a. grunnet tørkeperioder og forfalne vanningsanlegg. Poteter, bønner og erter er andre viktige planter (3,9 mill. tonn poteter i 2003). Grønnsaker dyrkes særlig rundt de store byene.
Siden 1930-årene har man søkt å fremme avl av industriplanter som lin, raps, solsikke, sukkerbeter, tobakk og hamp. Solsikke og soyabønner har hatt framgang etter 1990, mens produksjonen av lin og sukkerbeter har gått sterkt tilbake. På Karpatenes sør- og østskråninger og i Transilvania dyrkes mye vin og frukt, særlig epler og plommer. Plommer brukes bl.a. til brennevinsfremstilling (tuica). Romania er på 12. plass av verdens vinland med en årsproduksjon på 5,6 mill. hl (2003).
Husdyrholdet spiller en viktig rolle i jordbruksøkonomien, med både storfe, sauer og svin.
Skogbruk
Skogen dekker 27 % av landets areal. Av dette er 31 % bøkeskog, 29 % barskog og 17 % eikeskog (2003). Skogbruket betyr mest i Sør-Karpatene og de nordlige Øst-Karpatene. Ca. 2/3 av skogen er i statlig eie. Avvirkningen var i 2003 på 16,7 mill. m3.
Fiske
Fiske betyr lite for den samlede økonomien og består av fiskeoppdrett (karpe, ørret, stør), ferskvannsfiske (elver, særlig Donaudeltaet, innsjøer) og fiske langs svartehavskysten. Den tidligere havfiskeflåten med aktivitet i Atlanterhavet er avviklet.
Bergverk
Romania har en rekke energikilder, metalliske malmer og ikke-metalliske mineraler, men er likevel ikke selvforsynt med mineralske produkter sett under ett. Utvinning av olje går tilbake til 1830-årene, men frem til 1900 var produksjonen beskjeden. Mekanisk oljeboring begynte i 1885. Romania hadde lenge den største oljeproduksjonen i Europa, men den stagnerte fra 1970-årene, og landet ble nettoimportør av olje. I 2004 var produksjonen av råolje 5,6 mill. tonn (1976: 14,7 mill. tonn). Oljefeltene ligger spredt på sør- og østsiden av Karpatene, samt på den rumenske kontinentalsokkelen i Svartehavet (produksjon siden 1987). Ploiesti er landets tradisjonelle oljehovedstad. Det rumenske statsoljeselskapet Petrom ble privatisert i 2004 med det østerrikske OMV som hovedaksjonær.
Utvinning av naturgass begynte i 1911. Gassen finnes dels ved oljefeltene, dels i rene metangass-felt i Transilvania, dels på i Svartehavet. Produksjonen var i 2003 12,5 milliarder m3 (1985: 27,2 milliarder m3). Gassen føres i rørledninger til byene, hvor den brukes i husholdningene og i industrien.
Kullforekomstene er begrenset, og dekker ikke landets behov. Produksjonen var i 2003 3,3 mill. tonn steinkull (1995: 6,4 mill. tonn) og 30,9 mill. brunkull (av dårligere kvalitet). De viktigste steinkullfeltene ligger i Sør-Karpatene ved Petrosani (Jiudalen) og Anina (nær Resita), de viktigste brunkullfeltene ved Târgu Jiu (Rovinari og Motru) og Oradea. Gruveindustrien har fra midten av 1990-årene gjennomgått store omlegginger med masseoppsigelser av arbeidere. I 1997 var det 178 000 gruvearbeidere, i 2005 rundt 40 000. Utvinningen av jernmalm har gått kraftig tilbake siden begynnelsen av 1990-årene og var i 2003 på 0,2 millioner tonn (1995: 0,9 mill. tonn). Det meste utvinnes i Hunedoara-området. Det utvinnes salt ved bl.a. Suceava, Turda og på øst- og sørskråningene av Karpatene; videre brytes gull, kobbermalm, bly og sink. Bauxittutvinningen ved Oradea er avviklet.
Energi
Gass, olje og kull stod i 2003 for 84 % av den primære energiproduksjonen. Av dette var en tredjedel importert. Landet har betydelige vannkraftressurser. Det største kraftverket (felles rumensk-serbisk) er ved Jernporten (Donau). Elektrisitetsproduksjonen var i 2003 56,7 GWh, derav 77 % varmekraft og 23 % vannkraft. Av varmekraften var 54 % produsert med kull, 26 % med naturgass og 8 % med olje. Fra 1996 er et kjernekraftverk, bygd med kanadisk bistand, tatt i bruk ved Cernavoda, sørøst i landet.
Industri
Industrien var før den annen verdenskrig beskjeden og omfattet særlig næringsmiddel-, kjemisk, metallurgisk, tekstil- og treindustri. Etter krigen har det skjedd en sterk industrireising med hovedvekt på tungindustri. Stålproduksjonen var i 2003 5,7 mill. tonn (1987: 13,9 mill. tonn), sementproduksjonen 6,0 mill. tonn (1986: 13,6 mill. tonn). Det største jern- og stålverket er i Galati. I 2001 ble det privatisert og solgt til det indisk-kontrollerte stålgruppen Mittal Steel. Andre viktige produksjonssteder er Hunedoara og Resita. Den kjemiske og petrokjemiske industrien er nært knyttet til olje- og naturgassfeltene, med store anlegg bl.a. i Pitesti, Onesti (tidl. Gheorghe Gheorghiu-Dej) og Ploiesti. Det fremstilles også skip, traktorer, biler, papir, maskiner, oljeboringsutstyr, tekstiler, sko, møbler mm. De viktigste industrisentrene er Bucuresti, Brasov og Timisoara. Industriproduksjonen gikk kraftig ned etter kommunistregimets sammenbrudd i 1989 og nådde et minimum i 1992–93. Fra da av har produksjonen økt, men med store forskjeller bransjevis.
Romania – turisme. I 2003 ble Romania besøkt av 5,6 mill. utenlandske turister, de fleste fra nabolandene; fra Vest-Europa kom det flest fra Tyskland og Italia. Viktige turistmål, foruten hovedstaden Bucuresti, er fjell- og dalstrøkene i Sør-Karpatene, Sør-Bukovina (med berømte klosterkirker), Donau-deltaet og badestedene ved svartehavskysten (bl.a. Mamaia, Eforie og Mangalia).
Utenrikshandel
Etter revolusjonen i 1989 har det vært store endringer i utenrikshandelen. Årsaker til det har vært sammenbruddet i Comecon-markedet, omskiftninger og produksjonsnedgang i landets eget næringsliv, og FN-sanksjonene mot Irak og Serbia, to av Romanias tradisjonelle handelspartnere. Romanias eksport gikk derfor kraftig ned i 1992–93, og underskuddet i handelsbalansen økte. De viktigste eksportvarene i 2003 var tekstilprodukter og fottøy (34 % av samlet eksportverdi), metaller og metallprodukter, maskiner og utstyr, mineraloljeprodukter, kjemiske produkter og landbruksprodukter. De viktigste importvarene var maskiner og utstyr (29 %), mineralolje, kjemiske produkter og tekstilprodukter. Romanias handel har de senere årene blitt mer rettet mot Vest-Europa. I 2003 gikk 68 % av vareeksporten til EU, mens 58 % av importen kom derfra. Italia var viktigste handelspartner fulgt av Tyskland.
Samferdsel
Jernbanene har den største andelen av transportarbeidet i landet. En stor del av hovedlinjene er elektrifisert. Den samlede lengden av jernbanenettet er 11 077 km, hvorav 36 % er elektrifisert. 27 % av nettet har dobbeltspor. Veinettet har en varierende standard, og det er få motorveier. I 1990-årene ble det satt i gang betydelige moderniseringsprogrammer for noen av hovedstrekningene. Bilparken har vokst raskt etter 1990. I 2003 var det 3,1 mill. personbiler. Flytrafikken spiller en mindre rolle. Det største flyselskapet er TAROM. Det er internasjonale lufthavner i bl.a. Bucuresti, Constanta, Timisoara, Arad og Cluj-Napoca. Donau er en viktig transportåre for Romania, selv om den fryser til i harde vintrer, og trafikken gjennom deltaet vanskeliggjøres av silt. En kanal mellom Svartehavet og Donau ved Cernavoda som ble åpnet i 1984, unngår deltaet og forkorter transporttiden. De viktigste elvehavnene er Galati og Braila. Romanias største havneby er Constanta på svartehavskysten.
Romania – dans. 1852 ble det satt i gang ballettundervisning ved et akademi for musikk og deklamasjon i Bucuresti. Likevel skulle det ta en stund før Romania fikk sitt første profesjonelle ballettkompani. Det var gjestende utenlandske ensembler som først oppførte ballett i Romania. Først 1885 fikk Nasjonalteateret i Bucuresti sin egen opera og ballettkompani, med en tilhørende ballettskole. Fra denne skolen kom Romanias første prima ballerina, Maria Balanescu.
På 1900-tallet kom teateret under statlig kontroll, og et samarbeid med operaen i Cluj medførte en styrkning av balletten. Både klassiske balletter og verk fra Djagilev-repertoaret ble satt opp. Gode lærere ved ballettskolene i Bucuresti og Cluj førte også til en bedre teknisk standard. Etter den annen verdenskrig har russisk ballett hatt stor betydning for den videre utvikling av dansen i Romania, og de fleste kjente russiske ballettverk står på repertoaret. Kjente rumenske koreografer er blant andre Oscar Danovschi, Tilde Urseanu og Vasile Marcu. Blant de mest populære verk er førstnevntes Prinsen og Tiggeren til musikk av Laurentiu Profeta. De senere årene har også en viss innflytelse fra mer moderne vest-europeiske koreografer gjort seg gjeldende, og flere rumenske dansere har gjestet utenfor landet.
Folkemusikk
Romania har en rikt variert og egenartet folkemusikk. Viktige former er doina (fritt ornamenterte gjetersanger), kolinde (julesanger i streng rytme) og hora (folkedanser). Dansemusikk spilles ofte på fele, sekkepipe og gjeterfløyte. Ellers benyttes nai (panfløyte), cobza (lutt), táogató (et obolignende instrument) og hakkebrett. Folkemusikken karakteriseres ved pentatonikk, modale skalaer, kompliserte rytmer og uttrykksfull melodisk ornamentikk.
Kunstmusikk
Kirkesangen bygger på bysantisk tradisjon, med innslag av gregoriansk påvirkning og bruk av orgel. Den kunstmusikalske utviklingen skjøt fart på 1800-tallet, da slutten på tyrkerveldet åpnet for impulser fra tysk og italiensk musikk. En særlig fremstående komponist på 1900-tallet var Georges Enescu, som vant internasjonal anerkjennelse både som fiolinist og komponist. Hans musikk viser melodiske og rytmiske berøringspunkter med folkemusikken, mens den harmonisk mer er i pakt med vestlig tradisjon. Paul Constantinescu komponerte operaer, oratorier og bearbeidet folketoner. Friere i forholdet til folketonen er Dimitrie Cuclin, Mihail Jora, Martin Negrea, Ludovic Feldman og Theodor Rogalski.
Utøvere
Kjente utøvere er dirigentene Sergiu Celibidache og Constantin Silvestri, pianistene Dinu Lipatti og Clara Haskil, panfløytespilleren Gheorghe Zamfir og sangere som Ileana Cotrubas, Virgina Zeani og Angela Gheorghiu.
Institusjoner
Av kjente musikkinstitusjoner kan nevnes nasjonaloperaen i Bucuresti (grunnlagt 1919), byens filharmoniske orkester og musikkhøyskole. Det finnes for øvrig permanente operahus og symfoniorkestre bl.a. i Cluj og Timisoara, likeledes konservatorier i Cluj og Iasi. Universitetene i Bucuresti og Cluj har undervisning i musikkvitenskap.
Romania – romania etter 1989. Etter Ceausescus fall ble styret overtatt av en midlertidig regjering fra Den nasjonale redningsfronten, med Ion Iliescu i spissen. Han hadde hatt tillitsverv i Kommunistpartiet, men gikk tidlig mot Ceausescus politikk og mistet sin makt. Statsminister ble Petre Roman. Redningsfronten ønsket å fremstå som tverrpolitisk, men stilte likevel opp som parti, og vant en klar seier (66 %) i de første frie valgene i mai 1990. Ion Iliescu ble valgt til president og gjenvalgt i 1992. Store demonstrasjoner i Bucuresti mai–juni 1990 for et klarere brudd med den kommunistiske fortiden, endte med at tusenvis av gruvearbeidere inntok byen for å «rydde opp».
Den nasjonale redningsfronten ble splittet våren 1992 i det mer reformorienterte Demokratiske partiet (ledet av Petre Roman) og Iliescu-fløyen, som i 1993 tok navnet Det sosiale demokratis parti i Romania (PDSR). Ved presidentvalget 1996 vant Emil Constantinescu fra partigruppen Demokratisk konvent over Iliescu i annen valgomgang med 54 % av stemmene. Iliescu vant imidlertid presidentvalget igjen i 2000. Hans fremste motkandidat var den høyreekstreme Corneliu Vadim Tudor, som fikk nærmere 30 % oppslutning i den første valgomgangen. Tudor ble av mange sammenlignet med Østerrikes Jörg Haider og drev en valgkamp med sterke angrep på landets nasjonale minoriteter, ungarere og sigøynere, og gjorde seg bemerket med klart antisemittiske uttalelser, samtidig som han raste mot kriminelle og nyrike. I valget på nasjonalforsamling samme år avtegnet noe av det samme bildet seg, men Iliescus sosialdemokratiske parti PDSR fikk en noe klarere ledelse på Tudors nasjonalistiske Partiet for Stor-Romania, PRM.
Presidentvalget 2004 ble overraskende vunnet av Traian Basescu fra Alliansen for rettferdighet og sannhet (DA) med 51,2 % av stemmene. Statsminister Adrian Nastase fra det sosialdemokratiske partiet PSD fikk 48,8 %. Ved valget til ny nasjonalforsamling fikk PSD flest stemmer; partiet fikk 36,6 % av stemmene og 132 av 332 mandater i underhuset og 37,1 % (57 av 137 mandater) i Senatet. En allianse mellom Basescus demokratiske parti og et liberalt parti fikk 31,3 % av stemmene til underhuset (112 mandater) og 31,8 % ved senatsvalget (49 mandater).
Som følge av vanstyret under Ceausescu var Romania et av de landene i Øst-Europa som var aller vanskeligst stilt økonomisk da kommunistregimene brøt sammen i 1989. Etter 1989 gikk levestandarden ytterligere ned, og store deler av befolkningen fikk en svært vanskelig livssituasjon. Privatiseringen av storindustrien har gått langsomt, men i handel og tjenesteyting har det vokst frem mange nye private bedrifter. Inflasjonen var i 1993 oppe i 300 %, men har siden gått ned. Bruttonasjonalproduktet sank de første årene etter 1989, men fra 1993 begynte en forsiktig vekst.
Mot slutten av 1990-årene var Romanias økonomiske situasjon problemfylt, med stor arbeidsløshet, høy inflasjon og underskudd på handelsbalansen. Levestandarden var blant de laveste i Europa, og landet hadde gjennomført færre økonomiske reformer enn øvrige post-kommunistiske land. I 1998 ble rundt 30 kullgruver stengt, og Romania var hardt rammet av 10 års forfeilede økonomiske reformer med økende fattigdom og korrupsjon som resultat. Inflasjonen var i 2000 på rundt 45 %. Romania ble i 2005 og 2006 også sterkt rammet av de mange flommene som rammet Sentral-Europa og særlig Donau.
Minoritetenes stilling, ikke minst ungarernes, har vært et viktig konflikttema. I mars 1990 var det sammenstøt mellom ungarere og rumenere i Târgu Mures i Transilvania. Senere har det ikke kommet til nye voldsepisoder av noe omfang, men det har flere ganger vært spente politiske situasjoner, både i lokale spørsmål og i lovgivningen sentralt, bl.a. om skolepolitikk. Sigøynerne utgjør også en betydelig minoritet i Romania, og de har egne organisasjoner og er representert i Parlamentet. På tross av dette, og selv om de utsettes for mye diskriminering i hverdagen, står deres situasjon i liten grad på den politiske dagsorden.
Etter grunnloven av 1991 er Romania en republikk med parlamentarisk styre, men det har stadig vært diskusjon om monarkiet. Kong Mihai, som måtte abdisere i 1947, har besøkt Romania flere ganger. De første årene etter 1989 ble han ved flere anledninger nektet innreise fordi man ville unngå folkelig begeistring for gjeninnføring av monarkiet, men meningsmålinger har vist at det store flertall ikke ønsker kongedømme.
Utenrikspolitikk.
Utenrikspolitisk gikk Romania etter 1989 inn for en hurtigst mulig integrering i europeiske strukturer. Romania ble medlem av Europarådet i 1993. Landet var det første i Øst-Europa som undertegnet NATOs «Partnerskap for fred»-avtale i 1994. I 1999 åpnet EU-kommisjonen for å innlede forhandlinger med Romania om EU-medlemskap. Fra 2002 slapp rumenske innbyggere å ha pass for å reise til landene som er med i Schengen-samarbeidet. Dette markerte EUs anerkjennelse av de fremskritt unionen mente Romania hadde gjort de siste årene. Romania innførte i 2002 strengere kontroll med innbyggere som ønsket å reise ut av landet og krevde at man måtte kunne vise til et fastsatt beløp for å forlate landet. Mange sigøynere følte seg diskriminert av myndighetene og hevdet at de ble nektet utreise til tross for at alle dokumenter var i orden.
Forholdet til Ungarn har tidvis vært noe spent på grunn av minoritetsspørsmålet, men begge land har bestrebet seg på å holde en åpen dialog, og samarbeidstiltak, bl.a. på det militære område, er satt i gang. I en grunnavtale mellom de to land inngår både vilkårene for minoritetene og forsikringer om at grensene ligger fast.
Mange i Romania fant det urimelig at republikken Moldova og Romania ikke ble slått sammen til ett land ved kommunismens fall, slik det var før den sovjetiske annekteringen av Bessarabia i 1940, men verken den rumenske regjeringen eller myndighetene i Moldova har ønsket noen gjenforening. I forholdet til Ukraina er det uoverensstemmelser om den rumenske minoritetens vilkår i Bukovina og Sør-Bessarabia, og om råderetten over Slangeøya med omliggende sjøterritorium i Svartehavet. Øya måtte avstås til Sovjetunionen (Ukraina) i 1948, uten at det var bestemt i fredsavtalen etter krigen. I forholdet til Russland har skjult russisk støtte til separatistene i Transnistria (den østligste del av Moldova) vært et problem.
Under NATOs krig mot Jugoslavia i 1999 gav Romania NATO tillatelse til å bruke landets luftrom til bombetokter mot Jugoslavia. Romania ble medlem av NATO 2004. Landet har nære bånd til USA og sendte 700 soldater til Irak og 500 til Afghanistan. USA har også fått bruke militærbaser i Romania.
Siden Romania ikke oppfylte EUs krav i tide, var ikke Romania blant de landene som ble medlem av EU i 2004. Det ble bl.a. krevd ytterligere økonomisk forbedring, visse strukturelle reformer, fortsatt kamp mot korrupsjonen og en avklaring i forholdet til landets minoriteter. Våren 2005 godkjente Europaparlamentet medlemskapsavtalen mellom Romania og EU. Avtalen ble formelt undertegnet i Luxembourg i april 2005 av den rumenske presidenten, statsministeren og utenriksministeren. Romania ble medlem av EU fra 2007.
