Ungarn, republikk i Mellom-Europa, grenser til Romania i øst, til Jugoslavia (Serbia), Kroatia og Slovenia i sør, til Østerrike i vest, til Slovakia i nord og til Ukraina i nordøst.
Størstedelen av landet har slettelandskap, men med høylandspartier i øst, sentralt og i nord. Befolkningen er for det meste madjarsk, men omfatter enkelte små minoriteter. Jordbruket har tradisjonelt vært den langt viktigste næringsvei, men siden 1945 har landet gjennomgått en kraftig industrialisering.
Navnet Ungarn er muligens avledet av Jugra, navnet på en elv i Ural, hvor madjarene og andre finsk-ugriske nomadestammer levde, muligens av tyrkisk on ogur, ‘ti piler’, brukt om det onogurske forbundet mellom ti madjarske og khazariske stammer på 800-tallet.
Ungarn – forfatning og politisk system. Ifølge grunnloven av 1949 var Ungarn en kommunistisk folkerepublikk. Etter en omfattende revisjon av grunnloven i 1989, senest endret 1997, er Ungarn nå en parlamentarisk-demokratisk enhetsstat. Statsoverhodet, presidenten, velges av nasjonalforsamlingen for fem år og kan gjenvelges én gang. Han er formelt militær øverstkommanderende, men har ellers svært begrenset myndighet. Den egentlige utøvende myndighet ligger hos en parlamentarisk ansvarlig statsminister og regjering. Regjeringen, høyesterettsjustitiarius og riksadvokaten velges av nasjonalforsamlingen (Országgyülés). Den har 386 mandater og velges i allmenne valg for fire år. Valgene foregår både som flertallsvalg i énpersonskretser (i to omganger hvis en kandidat ikke får absolutt flertall i første valgomgang) og som forholdstallsvalg (med hele landet som valgkrets). De to ledende partiene, som begge fikk over 40 % av stemmene ved valget 2006, er den konservative borgeralliansen FIDESz og det sosialdemokratiske (tidl. kommunistpartiet) MSzP.
Administrativt
Administrativt er Ungarn delt inn i 19 fylker (megyék), i byer og mindre kommuner. Hovedstaden Budapest har en spesiell status og er inndelt i distrikter. Det er valgte organer på fylkes- og lokalplan og et begrenset lokalt selvstyre. Statlige representanter fører tilsyn med lokalmyndighetene.
Klima
Ungarn har et temperert, kontinentalt klima med forholdsvis lite nedbør, varme somrer og kalde vintrer, en følge av innflytelsen fra Adriater-havets middelhavsklima, og tilsiget av luft fra dette området (via Donaudalen), samt Karpatenes beskyttelse mot de kalde, sibirske vinder fra øst. Middeltemperaturen for kaldeste måned (januar) er ?1 til ?3 °C, middeltemperaturen for varmeste månded (juli) 21–23 °C. Nedbøren varierer mellom 500 mm og 700 mm, med nedbørsmaksimum om sommeren, men også med relativt stor nedbør sent på høsten. Den vestlige delen av landet har mest nedbør og mildere vintrer enn resten av landet. Nagy-Alföld har kaldere vintrer og lavere årsnedbør. Særlig i øst og sør for de sentrale fjellstrøkene kan det forekomme tørke, i perioder også flom i forbindelse med snøsmeltingen om våren.
Planteliv
Den ungarske sletta er en fortsettelse av den russiske steppen med dens karakteristiske gressvegetasjon. Nå er steppen nesten helt oppdyrket. Også den tidligere løvskogen vest for Donau er forsvunnet. Eike- og bøkeskoger finnes i de lave fjellpartiene. Nåleskog er plantet for å forhindre erosjon. Omkring Neusiedler See er det områder med saltbunnsvegetasjon.
Dyreliv
Dyrelivet er utpreget mellomeuropeisk, men det er delt opp i to forskjellige faunistiske elementer. I fjellene lever fremdeles bjørn, ulv, gaupe og villkatt i et lite antall. Mer hyppig forekommer rev, grevling, oter og dyr av mårslekten. Hjort, dåhjort, rådyr og villsvin opptrer i ganske store mengder. Av gnagere kan nevnes ekorn og syvsovere. På slettelandet lever sørhare, kanin, forskjellige musearter, rotter og også gullsjakal og jordekorn.
Fuglelivet er rikt. Keiser-, slange-, dverg- og småskrikørn forekommer fremdeles, men i et lite antall. Svartglente, hønsehauk, musvåk og sivhauk er vanlige. Ved Balatonsjøen er det enorme områder med takrør; her lever dykkere, hegrer, rørdrummer, skjestork, ender, rikser og terner. Vadefugler er sterkt representert ved bl.a. svarthalespove og sørlige arter som avosett og stylteløper. De fleste av de vanlige europeiske spurvefuglene finnes her. Enkelte av dem opptrer i enorme flokker, det gjelder f.eks. vår alminnelige stær, og når landet hjemsøkes av flokker av vandregresshopper, følges disse av den vakre rosenstæren.
Elver og sjøer er fiskerike, viktige arter er karpe, abbor og gjedde.
Ungarn – geologi og landformer. Geologisk utgjør landet et nedsunket område, Det pannoniske bekken, med granitt- og skiferbergarter dekket av yngre løsavleiringer. Den store ungarske slette, Alföld, øst for Donau, som er nesten helt flatt, utgjøres av Nagy-Alföld, ‘den store sletta’, i de midtre og østlige deler av landet, og Kis-Alföld, ‘den lille sletta’, i nordvest. Jordsmonnet består her av mye løss og sandjord, enkelte steder i form av flygesand. Store områder er oppdyrket og drenert, og det opprinnelige slettelandskapet (ung. puszta) er kun bevart i enkelte naturparker. Terrenget i nordøst og vest for Donau er høyere, med innslag av bakkeland. Bakonyskogen (200–700 moh.), nord for Balaton (Ungarns største innsjø), når i Körishegy opp i 704 moh. Berggrunnen består av kalkstein og dolomitt. Lenger nordøst ligger den skogdekkede Mátra-regionen, med Ungarns høyeste topp, Kékes (1015 moh.). I nordvest danner Donau grensen mot Slovakia, i sørvest danner Drava grensen mot Jugoslavia. Landets andre hovedelv er Tisza, som renner nesten parallelt med Donau og fra øst opptar Körös og Maros. Langs elvene ligger en rekke diker, elvevoller og dreneringssystemer for å hindre oversvømmelser på de lave elveslettene. Ved grensen mot Østerrike ligger den grunne Fertö Tó (ty. Neusiedler See).
Folkemusikken
Folkemusikken forener vesterlandske og orientalske trekk. Vokalmusikken er enstemmig og deles inn i et eldre sjikt med mye bruk av pentatonikk og et nyere sjikt (utviklet på 1800-tallet) med sjutoneskalaer og modale tonearter. Sanger med fri, deklamatorisk rytme er ofte rikt melodisk ornamentert. Instrumentalmusikken omfatter dansemelodier og sanger fremført på citera (et siterinstrument som ligner på langeleik), fløyte, fiolin, klarinett, cimbalom (hakkebrett), trekkspill, munnharpe, horn, duda (sekkepipe) eller dreielire. Sigøynerensembler er kjent fra 1700-tallet.
Kunstmusikk
Gregoriansk sang kom med kristne munker fra 1000-tallet. I de følgende århundrer blomstret episke, senere lyriske viser, fremført til tonefølge på kobuz (en liten lutt), fele, horn eller sekkepipe. I kong Mattias Corvinus’ regjeringstid (1458–90) ble internasjonale retninger toneangivende: tyske, flamske og italienske musikere ved hoffet innførte vokalpolyfonien. Ledende personligheter på 1500-tallet var Sebestyén Tinódi (utgiver av sangsamlingen Cronica) og Bálint Valentin Bakfark (internasjonalt kjent, og utgiver av flere samlinger musikk for lutt). På 1600-tallet begynte også instrumental ensemblemusikk å spille en rolle.
Mot slutten av 1700-tallet ble kontakten med vesterlandsk kunstmusikk sterkere. Den rike musikalske aktiviteten i hoffkapellene trakk til seg fremstående musikere, blant dem Joseph Haydn. Den nye dansemusikken, verbunkos, opprinnelig brukt til å rekruttere soldater, ble særlig fremført av sigøynere. De karakteristiske vekslingene mellom langsomme og hurtige avsnitt, og den halvt improvisatoriske spillestilen ble ansett for å være spesielt ungarsk i sitt preg. Stilen ble videreutviklet i sigøynernes csárdás, som stod sentralt i ungarsk nasjonalromantikk og inspirerte mange komponister. Gjennom sine nasjonalistiske operaer skapte Ferenc Erkel den nye romantiske stilen, som bl.a. ble videreutviklet av Franz Liszt. Elementer ble også tatt opp av operettekomponistene Franz Lehár og Emmerich Kálmán.
På 1800-tallet hadde flere komponister begynt å studere folkemusikken. Men Béla Bartók og Zoltán Kodály var de første som samlet inn og gransket denne musikktradisjonen systematisk, for deretter å legge folkemusikkens tonespråk og uttrykksmidler til grunn for sine egne komposisjoner. Deres bidrag til musikkundervisningen har gjort Ungarn til et musikkpedagogisk foregangsland, og Bártok regnes blant 1900-tallets ledende komponister internasjonalt. Blant deres fremste etterfølgere er László Lájtha, Mátyás Seiber, Tibor Harsányi, Ferenc Szabó, György Ránki, Endre Szervánszky, Pál Járdányi, Ferenc Farkas og György Ligeti, som etter at han flyktet 1956 ble en banebryter innenfor neoimpresjonismen.
Ungarn – næringsliv. Ungarn har gjennomgått en utvikling fra sentralstyring av økonomien til dagens situasjon med markedsøkonomi. Sentralstyringen av økonomien ble fra 1968 erstattet med et system basert på desentralisering, med utviklingen av en sosialistisk markedsøkonomi som mål. Statlig planlegging og «utvikling av markedet» skulle harmoniseres. Reformene medførte en rask forbedring av levestandarden. I løpet av 1980–1990-årene ble det innført ytterligere endringer for å videreutvikle et privat næringsliv.
Ungarn har de siste årene (2006) hatt en sterk økonomisk vekst og landet ble medlem av EU i 2004. Det private næringsliv spiller en viktig rolle i landets økonomi og det er stor interesse for utenlandske investeringer i Ungarn.
Ungarn har lange tradisjoner som jordbruksland, men har i tiden etter den annen verdenskrig vært preget av overgang til industri og tjenesteytende næringer. I 2006 var 31,2 % av yrkesbefolkningen sysselsatt innen industri og bergverk, 65,1 % innen tjenesteytende næringer og 3,7 % innen jordbruk.
Jordbruk
Sysselsettingen i jordbruket er siden 1980-årene blitt kraftig redusert. Produktiviteten har økt betraktelig, likeså kunstgjødselforbruket og mekaniseringsgraden.
Størstedelen av åkerarealet nyttes til korndyrking, som særlig dominerer øst for Donau. De viktigste jordbruksproduktene er mais, hvete, bygg, poteter, solsikke og sukkerbeter. Vindruer dyrkes i de gamle vinområdene på sørskråningene ved Tokaj, Eger og Balaton, men mesteparten av produksjonen kommer fra landet mellom Donau og Tisza.
Det er betydelig husdyrhold, spesielt strofe og svin. Høns, gjess, ender o.a. fjærfe gir betydelige eksportinntekter.
Skogbruk
Bare 16 % av arealet er skog. Skogbruk drives mest i fjellstrøkene og bidrar med ca. 4/5 av landets årlige behov. Resten må importeres.
Fiske
Fiske foregår i elver og dammer. Dammene, som utgjør 0,3 % av totalarealet, er viktigst.
Bergverk, energi
Med unntak av bauxitt har Ungarn beskjedne forekomster av mineraler. Brunkull og lignitt utvinnes. Særlig utvinnes mengder av brunkull i «kullaksen», som strekker seg diagonalt gjennom Ungarn, fra Balaton til Sajódalen. Trass i en viss produksjon av petroleum må store mengder råolje og gass importeres.
Drøye 40 % av elektrisitetsforbruket kommer fra kjernekraftverk, ca 30 % fra naturgass, 25 % fra kull og ca 5 % fra petroleum.
Industri
Etter den annen verdenskrig ble tungindustrien prioritert i Ungarn, som i de andre østeuropeiske landene. Etter hvert har imidlertid landet utviklet en industriell bredde med bl.a. langt større vekt på produksjon av forbruksvarer. Særlig etter 1976 har det vært lagt vekt på å modernisere industrien. Industrien (inkl. bergverk) bidrog 2006 med ca. 31 % av BNP.
Nesten halvdelen av industrisysselsettingen er lokalisert til Budapest-området.
Turisme
Inn- og utreisereglene ble liberalisert 1964–65, og dette resulterte i en opptrapping av turismen, som er blitt en betydelig kilde til utenlandsk valuta. Budapest, Balaton og de mange varme kildene trekker tallrike besøkende.
Utenrikshandel
Tyskland er viktigste handelspartner. Andre viktige land for eksport er Østerrike og Italia. Viktigste eksportvarer er maskiner, transportmidler, kjemikalier, petroleumsprodukter og næringsmidler. Viktigste importvarer er maskiner, transportmidler, råolje, naturgass, petroleumsprodukter og næringsmidler. Importen kommer i hovedsak fra Tyskland, Russland, Kina, Østerrike, Frankrike og Nederland.
Samferdsel
Et tett jernbanenett stråler ut fra Budapest. Linjelengden var 2006 7937 km. Veinettet er på ca. 159 570 km. Det statlige flyselskapet Malév har regelmessige flygninger til de fleste europeiske land. Ungarn har 1622 km indre vannveier, med elvene Donau og Tisza som de viktigste. Budapest er den viktigste havnen. Landets største flyplass er Férihegy flyplass ved Budapest.
Ungarn – befolkning. Folketallet var i 2006 ca 10 millioner. Fødsels- og dødsratene er relativt lave. Forventet levealder er 68,4 år for menn og 77,1 år for kvinner.
Nesten hele befolkningen er madjarer. Største minoriteter er sigøynere, tyskere, serber og slovaker. Det lever ca. 7,5 mill. ungarere i utlandet; de største gruppene i Romania, Slovakia, Serbia, USA, Israel og Canada. I 1988 mottok Ungarn mange flyktninger fra Romania i forbindelse med raseringen av ungarske landsbyer i Transilvania.
Befolkningstettheten var 2006 på 108 personer per km2. 65 % lever i byer, ca 20 % i hovedstadsområdet. Befolkningen er utover dette forholdsvis jevnt fordelt i småbyer og landsbyer. Tynnest befolket er de sentrale fjellstrøkene og Nagy-Alföld. Største byer er Budapest, Debrecen, Miskolc, Szeged , Pécs og Gy?r.
Religion
Av befolkningen er ca. 68 % katolikker og 25 % protestanter (hvorav ca. 2 millioner kalvinister, 500 000 lutheranere). Rundt 5 % er ateister eller ikke religiøse. Storparten av det jødiske samfunnet ble utryddet under den annen verdenskrig, og utgjør nå i underkant av 1 % av befolkningen.
Som i Tsjekkia og Tyskland utløste reformasjonen kirkestrid blant ungarerne, og alle de store kirkesamfunnene er representert i landet. Fra 1948 til 1960 opplevde kirkene en meget vanskelig tid da biskoper ble avsatt, prester fengslet osv. Fra 1970-årene fungerte de religiøse samfunnene i fredelig sameksistens med staten, og fra 1980-årene hersker full religionsfrihet.
Språk
Ungarsk er offisielt språk og morsmål for størstedelen av befolkningen. Minoritetsspråk er tysk, slovakisk, rumensk og sigøynerspråket romani.
Regimeskiftet 1989–90
De nye lederne som fra midten av 1980-årene samlet makten i sine hender, var Károly Grósz (statsminister 1987–88) og Miklós Németh (statsminister 1988–90). De klarte ikke å stoppe gjæringen i landet. Kommunistpartiet ble drevet fra skanse til skanse. De mest konservative i ledelsen måtte etter hvert vike for nye, mer reformvennlige krefter. Det ble åpnet for et pluralistisk system med flere politiske partier, frie fagforeninger og andre organisasjoner; i oktober 1989 ble kommunistpartiet oppløst og et nytt sosialistparti dannet; arbeid med å utforme en ny statsforfatning ble satt i gang, og 16. juni ble proklamert som nasjonal sørgedag til minne om Imre Nagy og de andre som var blitt ofre den gang 1956-oppstanden ble slått ned. Samlet representerte de innenrikspolitiske endringene i Ungarn et reformforsøk som var uten sidestykke i det sosialistiske Øst-Europa. Også utenrikspolitisk gikk Ungarn nå sine egne veier: Det ble opprettet diplomatiske forbindelser med Sør-Korea og Israel; jernteppet, piggtrådgjerdet mellom Ungarn og Østerrike, ble fjernet; østtyske borgere fikk fritt reise gjennom Ungarn til Østerrike og Vest-Tyskland, noe som bidrog til det øst-tyske kommunistregimets spektakulære sammenbrudd.
Ungarn i 1990-årene
I mars og april 1990 ble det avholdt frie valg i landet, det første etter 1945. Ni partier ble representert i parlamentet; størst ble sentrum/høyrepartiet Det demokratiske forum (MDF), ledet av József Antall. Antall dannet regjering sammen med småbrukerpartiet og kristeligdemokratene. De liberale fridemokratene ble nest største parti og ledende opposisjonsparti; parties leder Árpád Göncz ble valgt til den nye republikken Ungarns første president.
Den nye regjeringen ble møtt med store forventninger, som snart skulle vise seg nokså urealistiske. Landets økonomi var skakkjørt og kunne ikke betjene den enorme utenlandsgjelden, og samhandelen med COMECON-landene brøt sammen. Regjeringen innledet en privatiseringsprosess og innførte markedsøkonomi, noe som førte til eksplosivt økende arbeidsløshet. I 1992 passerte antallet arbeidsløse 600 000. Produksjonen, reallønnen og levestandarden sank; prisene, misnøyen og skuffelsen steg.
Det oppstod snart også intern strid i regjeringen, som led en rekke nederlag. 1992–94 raste en strid om massemedienes frihet, med president og statsminister på hver sin side. Regjeringen ble beskyldt for utstrakt innblanding i den statlige kringkastingens og andre mediers virksomhet. Flere sentrale mediefolk ble sparket fra sine stillinger, størst oppsikt vakte det da over hundre medarbeidere i ungarsk radio, angivelig av økonomiske årsaker, ble oppsagt i 1994. Regjeringen måtte til slutt bøye av, de oppsagte fikk arbeidet tilbake mens kringkastingssjefene måtte gå, og i oktober 1994 erklærte Forfatningsdomstolen myndigheters innblanding i medienes virksomhet for ulovlig.
Selv om situasjonen i ungarsk økonomi i første halvdel av 1990-årene var vanskelig, var den ikke så prekær som i mange av de øvrige tidligere kommunistiske landene. Inflasjonen var lavere, og tilstrømningen av vestlig investeringskapital større i Ungarn enn i noe annet land i Øst-Europa; Tsjekkia, som var det nest mest begunstigede i så måte, mottok bare halvparten så mye investeringskapital sett i forhold til innbyggertallet.
Statsminister Antall døde 1993 og ble etterfulgt av innenriksminister Péter Boross. Ved parlamentsvalgene mai 1994 vant sosialistpartiet MSzP rent flertall, og Gyula Horn ble ny statsminister i en koalisjonsregjering med Fridemokratene. Arbeidet med privatisering av næringslivet og utvikling av en moderne markedsøkonomi ble videreført av Horns sosialistdominerte regjering, som også gjennomførte upopulære offentlige sparetiltak. Arbeidsløsheten og inflasjonen falt, reallønnen steg og utenlandsgjelden ble redusert fra midten av 1990-årene.
Med den gunstige økonomiske utviklingen ble resultatet av parlamentsvalgene i 1998 for mange en stor overraskelse. Sosialistpartiet ble fortsatt størst med 32,3 % av stemmene, men fikk færre mandater enn det høyre-liberale Fidesz, «Ungdemokratene», som gikk frem fra 20 til 148 mandater. Regjeringsansvaret gikk over til en flertallskoalisjon av Fidesz, Småbrukerpartiet og Det demokratiske forum, under ledelse av Fidesz-lederen Viktor Orbán.
Ungarn ble i 1990 medlem av Europarådet, som det første i den tidligere østblokken. I 1996 oppnådde Ungarn medlemskap i OECD, og året etter ble landet ønsket velkommen til å forhandle om medlemskap både i NATO og EU. 1999 ble Ungarn medlem av NATO.
Ungarn etter 2000
I 2000 tiltrådte Ferenc Mádl som ny president. Han var eneste kandidat og ble valgt med stort flertall i nasjonalforsamlingen og bred støtte i folket. Ved valget til ny nasjonalforsamling i 2002 ble det nærmest dødt løp mellom to blokker. Statsminister Viktor Orbáns høyreliberale Fidez-allianse fikk 49 %, mens Sosialistpartiet MSzP fikk 46 %, og kom ut som mandatmessig vinner i begge valgomganger. Partiet dannet så en sentrum/venstrekoalisjon med de liberale Fridemokratene. Ny statsminister ble Péter Medgyessy. Kort etter valget måtte han erkjenne å ha arbeidet for Ungarns etterretningsvesen frem til begynnelsen av 1980-årene, men tilbakeviste anklagene om samarbeid med KGB.
Med sin reformpolitikk og gode økonomiske vekst kvalifiserte Ungarn seg til en plass i første pulje ved den store EU-utvidelsen blant de tidligere østblokkstatene, og på toppmøtet i desember 2002 kom den formelle invitasjonen. I en folkeavstemning 2003 stemte 83,8 % ja til medlemskap og fulgte dermed det entydige rådet fra regjeringen, alle partiene i nasjonalforsamlingen, næringslivsledere og landets øvrige maktelite. Medlemskapet trådte i kraft 1. mai 2004, ti år etter at initiativet ble tatt. Heller ikke de tette båndene til USA er noe stridstema i ungarsk politikk. Under oppspillet til Irak-krigen stilte statsminister Medgyessy seg bak en appell om europeisk støtte til USAs strategi, og irakske opposisjonsgrupper fikk med visse begrensninger adgang til å øve på den amerikanske militærbasen Taszar i Ungarn. Landets eget, beskjedne troppebidrag i Irak-krigen ble imidlertid avviklet etter et politisk stemningsskifte i dette spørsmålet.
Problemer med å tilpasse statsbudsjettet til EUs krav dannet bakgrunn for en regjeringskrise i august 2004. Statsminister Medgyessy mislyktes i et forsøk på å skifte ut sin finansminister. Forsøket skapte splid både i forholdet til venstrefløyen i hans eget parti og til regjeringspartneren Fridemokratene, og det endte med at Medgyessy gikk av. Ny statsminister ble partifellen Ferenc Gyurcsány, med fortid som ungkommunist og en av landets rikeste etter en parallell karriere som forretningsmann og politiker. Gnisninger i koalisjonen var det også ved presidentvalget i 2005, da Fridemokratene blokkerte Sosialistpartiets kandidat, med den følge at opposisjonens kandidat Laszlo Solyom ble valgt.
Sentrum/venstre-koalisjonen vant valget til ny nasjonalforsamling våren 2006. Men i september samme år brøt det ut omfattende demonstrasjoner i Budapest etter offentliggjøringen av en tale på et internt partimøte hvor Gyurcsány hadde medgitt at «vi løy morgen, middag og kveld» – fordi sannheten om landets økonomi ville svekke partiets sjanser ved valget. Gyurcsány hevdet at flere regjeringer hadde gjort skyldig i den samme løgnen, og at siktemålet med talen var å overbevise sine partifeller om behovet for mer kraftfulle reformtiltak. Men demonstrasjonene vokste til de mest omfattende siden oppstanden mot kommuniststyret i 1956; 50-årsmarkeringen fant sted samme høst – men parallellene ble ellers ikke ansett som særlig sterke. Kravet fra de politisk sprikende demonstrasjonene var statsministerens avgang. Etter et knusende nederlag ved lokalvalgene i oktober tok Gyurcsány initiativ til en tillitsvotering i nasjonalforsamlingen, der han berget seg med 207 mot 165 stemmer – og fremførte en unnskyldning til det ungarske folk for ikke å ha ført en bærekraftig økonomisk politikk.
I begynnelsen av det nye århundret har Ungarn, under oppsyn av EU, iverksatt en handlingsplan overfor landets 700 000 sigøynere, for å motvirke diskriminering i arbeidslivet og i samfunnet ellers. Videre er det vedtatt en «lov om ungarere bosatt i nabolandene», den såkalte statusloven, som omfatter territoriene Ungarn mistet ved fredsslutningen i Versailles i 1920, bl.a. i Romania, Slovakia, Ukrania og det tidligere Jugoslavia. Loven skal sikre både økonomisk støtte og hjelp til å bevare ungarsk identitet for nærmere fem millioner mennesker. Et forslag om også å tilby ungarsk statsborgerskap ble lagt ut til folkeavstemning, men denne ble kjent ugyldig grunnet lav valgdeltagelse, og saken ble dermed lagt på is. En utvidelse av statusloven i 2003, med visse garantier også når det gjelder arbeid, helsetjenester og utdannelse, var omstridt både i nasjonalforsamlingen og i de berørte nabolandene, som hevder at loven strider mot deres suverenitet. Lovendringen ble imidlertid fremmet som ledd i EU-tilpasningen – og minner om at ikke bare kommunistepoken, men også første verdenskrig danner bakteppe for den omstillingsprosessen Ungarn fortsatt befinner seg i.
