Vi forlot Voi Safari Lodge og Tsavo Øst tidligere om morgenen for å kjøre til Tsavo Vest. Turen gikk ut til Nairobi-Mombasa Highway og deretter mot nord ad samme elendige veier som tidligere. Det var sant og grus, til tider kunne man intet se foran og skulle det skje en ulykke lengre framme er det ingen tvil om at vi ville kjøre like inn i den. Dette var de minste veiene jeg enda hadde kjørt på, inklusive dem i Kambodsja og Gambia!
Vi svingte av og var nå i Tsavo Vest som byr på et enestående fugleliv og det mest varierte landskapet av nasjonalparkene. Her er mer frodig og fjellrikt, man er nemlig nabo til Amboseli Nationalpark hvor man bl.a. finner Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell. I den vestlige delen ligger dessuten Mzima Springs og et reservat for det truete svarte neshornet. Mzima Springs var faktisk vårt neste stopp, en liten oase i landskapet. Det var vel nærest en sjø hvor man hadde flodhester og det var laget en slags grotte hvor man kunne se noe som foregikk under vannet. Det virket litt merkelig å stige ut av bilen midt i nasjonalparken, jeg mener er her ikke ville dyr? Nå, det gikk jo fin, her var en del flodhester, et herlig dyr man ikke skal spøke med!
Vi kjørte videre og nådde sent vår neste lodge, Ngulia Safari Lodge. Stedet lå litt høyt oppe enn Voi, luften var kjøligere, men absolutt mer behagelig. Turen til loddgen hadde ikke budt på så mange dyr, vi så lite antiloper og et par strutser. Vi fikk et god rom med utsikt til loddgens vannhull, her så vi både vannbukk, kudu, sebra og andre spennende dyr. Ngulia lå på kanten av en enorm dal hvor man kunne finne reservatet for det truete svarte neshornet. Sjåføren vår sa at hvis vi ville, kunne vi tidlig neste morgen gå ut på loddgens plattform og bruke kikkerten til å lokalisere neshornene, så visste han i hvilken retning han skulle kjøre. Ikke noe problem tenkte jeg, men dalen var enorm og det samme hvor jeg så hen så jeg alle mulige andre dyr ett likt et neshorn.
Jeg måtte dessverre fortelle sjåføren vår at jeg ikke hadde sett noe nesehorn, han lo bare og kjørte. Vi nådde reservatet som var innhegnet, og ved inngangen sto vaktposter med maskinpistoler, kanskje for å holde krypskyttere vekk. Hele dal var fantastisk pen, det var masser av dyr, ved et vannhull vrimlet det simpelthen med elefanter, sjiraffer, sebraer, kuduer osv.. Men ingen neshorn i sikte. Vi kjørte tilbake til loddgen, men sjåføren vår synes vi skulle prøve å finne et neshorn igjen på den sene gamedriven.
Denne gamedriven ble en man vil huske til den dagen man dør. Vi så ingen neshorn, men alle mulige andre dyr. Det var ved hjemturen det begynte å bli litt for spennende. Det var så smått ved å bli mørkt, og ved utgangen fra reservatet, kunne jeg se at vakten sa til sjåføren vår at han ikke kunne kjøre den korteste veien. En enorm hanelefant sto midt på filen og var ved å velte et tre. Sjåføren vår kjente en annen vei, så det gikk bare derav, men vi hadde ikke kjørt særlig lenge før vi sto med nøyaktig samme problem. Denne gang var det bare en hel flokk av elefanter som sto på veien, deriblant et par unger. Vi prøvde å kjøre fram mot dem, men de flyttet seg ikke. Sjåføren forsøkte å tute mens han kjørte fremover, men like litt hjalp det. Det var etter hvert blitt temmelig mørkt og sjåføren vår forberedte oss på at vi nok måtte overnatte i bilen.
Panikken begynte å bre seg hos den engelske jenta, men før hun nådde å frike helt ut kom en annen bil til hjelp. Det ble gjort en del forsøk på å fjerne elefantene, til sist ble det med stor fart og en voldsom tuten kjørt fram mot elefantene som gudskjelov endelig flyttet seg. Jeg så bak og nådde like å se et par store elefanter løpe etter bilen vår som heldigvis var raskest. Pyha, slike en opplevelse, det ble til en velfortjent drinker da vi i buldermørke nådde tilbake på hotellet.
Neste dag ble helt utrolig og sto helt klart i leopardenes tegn. Det begynte allerede fra morgenstunden, ikke langt fra loddgen sto en leopard like midt på grusveien. Den satte seg og slikket poter, fullstendig som en vanlig huskatt ville ha gjort det. Den ignorerte fullstendig safaribilen og det var faktisk det første dyret på safarien vår som ikke løp når en bil nærmet seg. Leoparden reiste seg og gikk i veikanten, plutselig var den vekk, men en kilometer lengre framme så vi enda en leopard. Denne lå oppe i et tre men følte seg åpenbar forstyrret av oss, den hoppet ned før jeg fikk taket et bilde, æsj!
Samme kveld var det igjen store opplevelser, etter maten satte vi oss opp på terrassen vår for å nyte tropenatta, som var en irriterende støy fra noen barn som lekte. Alle hadde ellers tatt oppstilling i restauranten for kanskje å se en leopard komme og spise det kjøttet som loddgens personale hadde hengt ut i et tre. Vi ærgere oss over den mye støy, så lenge barna rant rundt kom det ihvertfall ingen leopard. Det gikk en time eller to og det var nå helt stille på loddgen, de fleste, inklusive barn, var falt til ro. Vi nøt en god gin og tonicer da det plutselig hoppet en leopard ut av buskaset… wow. Den hoppet opp på den liten trestammen hvor kjøttet hang og knasket løs. Det var en fantastisk opplevelse, leoparden satt i treet bare 20-25 meter fra oss.
Jeg hadde vanskelig ved å sove om natten, så det var tidelig opp, men intet er jo som bekendt så skitt at det ikke er godt for noe. Jeg gikk ut på terrassen vår og hvilken morgen. Det var helt stille, kjølig og skyene lå lavt over det nærliggende fjellet. Nesten som i en drøm så jeg i det fjerne en enorme bøffelflokk på vandring, en fantastisk opplevelse!
Dagen bød igjen på en tur i neshornsreservatet, men fremdeles ingen neshorn, jeg måtte gi opp å se The Big Five på denne safarien. Til gjengjeld var vi ved et større vannhull som nesten var tatt ut av en dyrefilm, elefanter, sjiraffer, gaseller, sebraer osv.. Et artig dyr det man kunne se overalt var den liten Tikk-Tikk antilope, ett herlig lite hjortagtig fyr som ikke kan ha veid mer enn ett til to kg. Den stakk rundt og ikke sjelden var vi like ved å kjøre ned den.
INFO OM SAFARI
Det er naturligvis svært forskjellig hvilke og hvor mange dyr man kommer til å se. Selvfølgelig kan man si at jo lengre tid man er på safari, jo mer kommer man til å se, men det skjer likevel at man kan se mer på to dager en på en hel uke. Noen dyr er man nesten helt sikker på å se, f.eks. elefant, sjiraff, impala og forskjellige antilope- og gasell arter. Andre dyr er mer sjeldne, f.eks. løve, leopard, gepard, neshorn og selvfølgelig de dyrene som bare holder til i bestemte områder. Et par gode tips til safarituren:
La være med å ta med din siste nye tøy, men ta heller med noe som kan bli kastet ut etterpå. Det støver nemlig veldig svært på savannen og tøyen kan være vanskelig å få rent etterpå.
Husk også solbriller, men igjen skal man ta et par med uten den helt store verdien. Etter bare et par dager er glasset skittent og risset.
Ta med en varm genser, det kan bli temmelig kaldt i natte- og morgentimene på en safari, 5?- 10? (alt etter sted og årstid), er ikke unormalt.
Foto- og videoutstyr er også svært sårbart overfor støv, dette kan bli hjulpet med et stykke plast. Skal du fotografere er det nødvendig med en zoom til kameraet (min. 200 mmer), dyrene går ikke alltid opp og ned av bilen. Man skal ikke regne med å få særlig mye ut av et 35 mm kamera.
En safaridag forløper normalt på den måten at man står tidligere opp og enten spiser frokost før eller etter første gamedrive (gamedrive kører etter dyr) alt etter hvor dyrene befinner seg i reservatet. Det er slik at dyrene er mest aktive i morgen- og kveldstimene. Etter endte gamedrive kommer man tilbake til lodgen sin og har en time eller to til at slappe av i før lunsjen blir servert. Deretter kjører man gamedrive igjen inntil det begynner å bli mørkt det det gjør allerede med sekstiden på de kantene. Man kan like nå et bad før kveldsmaten blir servert. Standarden er høy på de fleste lodge, det server god mat og det er en fin service. Etter kveldsmaten er det en fantastisk opplevelse å sette seg opp på terrassen sin med en drink og se utover den endeløse savannen. Er man heldig kommer det et par dyr forbi.
Det var slutt på safarien vårt, det hadde vært noen enestående dager med fantastiske opplevelser. Turen gikk nå tilbake til Mombasa ad samme elendige vei som tidligere. Vi skulle bare være en overnatting i byen da neste dag ville bringe oss nye opplevelser. På øya Chale hadde vi booket et lukustelt hvor vi ville overnatte de neste dagene. Været i Mombasa var fremdeles like dårlig, regn, regn, regn!
