“Det er jo derfor det nettopp heter en regnskog”, sa jeg til kompisen min – mens vi seilte i kano nedover Rio Napo dypt inne i regnskogen i Ecuadors Amazonas i Sør-Amerika – mens regnet pisket ned.. – igjen …! – men bevæpnet med regnponcho og gummistøvler, skulle det mer til å slå ut oss – her på disse kantene er man alltid forberedt på regnet. For øvrig var det svalende med et mindre bad, da temperaturen var “temmelig høyt” (svette, svette!).
Under rundreisen vår i Ecuador er vi tatt på en 4-dag jungeltur sammen med to guider, to århusianske jenter!, 2 nederlendere, 1 New Zealænder, og Juan Carlos fra Chile.
Det ble en uforglemmelig tur, hvor vi skiftevis seilte og vandret gjennom jungelen. – og hvor vi så bl.a. krokodiller, aber, piratfisker, skilpadder, slanger, tapir, tucan, fargerike papegøyer og fleste andre uidentifiserte flott fuglearter. – Det var likevel også mer kjedelige dyrearter, så som Mygg, maur og edderkopper, som var SV&AE?RT nærgående og glade for selskapet vårt!
Vi besøkte også noen lokale indianere, som etter vendsysselske forhold levde svært primitivt – husene var bygget av noen bretter – med bananblad som tak!. Mennene sov i hengekøyer – konene på gulvet ved siden av bålet, sammen med hønene og kattene!
Alt verbalt kommunikasjon med disse, for øvrig vennlige mennesker, var stort sett umulig, da de bare snakket sitt eget lokale språk, og ikke spansk som ellers er hovedspråket i Ecuador. Jeg forsøkte også med litt vendelbomål. Men det reagerte de ikke riktig på!
Barna var visst ikke vant til å se “glistæls” (det kalte de oss) – de glodde i hvert fall svært nysgjerrig på oss. Det løp på et tidspunkt en knekt rundt med bar mage- og ham forærte jeg min avlagte svette skittent T-skjorter med påskriften “SHU BI DUA 13”!
Kort etter løp alle de andre ungene også rundt i bar mage og hev i den T-skjorten jeg hadde på!.
Før jungelen hadde vi drevet rundt noen dager oppe i Andesfjellene, hvor vi skiftevis kjørte i jeep og på offroadsykkel – dvs. i jeep når det gikk opp- og nedover sykkel og ikke omvendt) – blant geiter, får, lamaer og indianere – og et fantastisk landskap.
De lokale indianerne her kan man betegne som “små seige glade fjellbønder”. De er utrolig arbeidsomme – sliter på markene fra morgen i kveld – men alltid vennlig og smilende – et par stykker var kanskje litt for friske, da de etter jeg hadde tatt et foto av dem sa: “Uno dollar”
Vi var også oppe å klatre på verdens høyeste aktive vulkan, Cotopaxi; i en høyde av ca. 4800 meter. Her var det svært kaldt og luften var så tynn.
At man ble helt svimmel. Vi kunne merke en begynnende “Høydesyke”, så det var bare en ting å gjøre, nemlig å komme “ned”
Et annet sted oppe i fjellene mens vi også kom syklende, så vi noen unger som rant rundt og spilte fotball på en grusbane. Vi gjorde selvfølgelig holdt – og straks spurte de oss om vi ikke ville spille med. Som ekte sportsutøver sier man jo ikke nei til et slik tilbud. Vi laget straks to kompetente lag og kom i gang med en fight som jeg tror de lokale ungene sen vil glemme!
Da jeg på et tidspunkt forsøkte meg med noen fiberframkallende korketrekkerdriblinger, inspirert av Kenneth Brylle, i storhetstiden hans i 80-tallet, sto knektene og måpte – de hadde vist aldri sett noe lignende!!
Det var for øvrig utrolig hardt å spille fotball i 3000 meters høyde, idet man mister pusten utrolig rask – man blir simpelthen “flat”. Og etter kampen hadde vi dårlig krefter til å trenge opp oss på syklene igjen – men det lyktes mens knektene sto og vinket til “stjernene fra Dinamarca!”
“Where is Quito??”, sa mannen i innsjekking skranken i Billund Lufthavn – og så en ekstra gang på billetten vår!
– Quito er som bekendt hovedstaden i Ecuador ? det lille ?bananland? på 11 mill. Indbyggere, som ligger klemt inde imellem Colombia og Peru ? og som efter sigende skulle være et meget farligt land at reise rundt i, hvilket vi dog ikke mærkede noget til.
Det er fleste militære kontrollpunkts i landet og mye politi på gaten, samt fleste bevæpnete vakter både i banker, Supermarked og restauranter!
Befolkningen er svært vennligstemt og hjelpsomme – og kan man litt (bråke?) spansk kan man saktens begå seg. Også økonomisk kommer man langt i landet – man kan kjøre i taxi en hel dag for et beløp av ca 50 kr.!.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
