I mai var vi så heldige å befinne oss i Firenze samtidig med en guide i byen som viste en gruppe rundt. I dagene før hadde vi allerede nytt godt av Toscanas fantastiske kjøkken og deilige maivær, så nå var tiden kommet til å nyte regionens kulturelle tilbud.
Turen startet på Piazza San Marco, hvor guiden bød oss velkommen. Siden plassen, av bystyret, er øremerket til holdeplass og omsetning av turister, fikk guiden med et par velvalgte vitser og kjappe bemerkninger raskt geleidet gruppen videre til en mindre hektisk første stopp foran byens kunstakademi. De to timene, som var satt av til selve turen, var bare “en smaksprøve av Firenze”, som guiden sa. Byen har så mye å tilby at man kanskje i virkeligheten aldri blir ferdig med den. Denne turen skulle skjerpe appetitten slik at vi selv kunne gå på oppdagelse bak fasaden.
Renessansens Firenze
Turens fokuspunkt var Renessansens Firenze og vi begynte derfor på Piazza San Lorenzo foran den mektige Medicifamilies private kirke Bacilica di San Lorenzo. Familiens historie og storhet er uløselig forbundet med Firenze og helt fra turens start ble det klart at guiden var et sant overflødighetshorn av gode historier og artige anekdoter.
Med guidens levende og innsiktsfulle fortellerstil fikk vi rask følelsen av at vi faktisk gikk i de samme gatene som Medicierne, Machiavelli og Leonardo da Vinci gikk i for 500 år siden. Ved vårt første stopp på det gamle torget ved kirken var det en del trengsel, slik at guiden geleidet oss inn i den vakre klosterhagen ved siden av kirken, hvor mange av de gamle Medicier ligger begravet. I klosterhagen fortalte guiden oss om byens tidlige historie og om medicienes oppstigning til maktens tinder.
Turen var satt til to timer så det var selvsagt ikke tid til å se hele det historiske sentret, men underveis ga guiden hele tiden gode tips til hva vi kunne se på egen hånd senere. Etter kirken gikk vi videre gjennom byens smale middelalderske gater mot Firenzes verdensberømte domkirke Cattedrale di Santa Maria del Fiore. Selv om vi visste hvor vi var på vei, er det ingenting som kan forberede en på det fantastiske inntrykket – som domkirken gir første gang, du står overfor den. Kirken befinner seg på en liten plass, slik at vi kom bokstavelig talt rundt om et hjørne og sto så plutselig overfor den enorme domkirken.
Den utrolige bygningen er laget i hvit, rød og grønn marmor og vi har aldri sett en så vakker kirke før. Mens guiden fortalte om domkirkens spennende historie kunne vi ta inn inntrykket av det fantastiske bygget. Vi kom ikke innenfor døren, men det var helt greit fordi vi etter å ha sett på domkirken i 10-15 minutter var fullstendig mettede av inntrykk.
Rådhuset
Fra Domkirken gikk vi nå mot byens gamle politiske sentrum – rådhuset Palazzo Vecchio på Piazza delle Signoria. Rådhuset stammer fra 1300-tallet og ble bygget for å kunne motstå angrep fra både fiender og misfornøyde borgere. Foran inngangen står noen av renessansens største kunstverk, blant annet Michelangelos verdensberømte statue av David (i dag en kopi, siden originalen er flyttet til byens kunstakademi). Ved rådhuset fortalte guiden om byens politiske historie, som ikke skortet på intriger, forræderi og mord – det er ikke uten grunn, at Firenze, med innbyggere som de intrigante Medicier og forfatteren av “Fyrsten” Machiavelli, fikk ry for å være Europas farligste by å bedrive politikk i.
Fra rådhuset gikk turen forbi kunstmuseet Galleria degli Uffizi. Museet som i gamle dager huset byens sentraladministrasjon ble beordret oppført av Firenzes hersker Cosimo 1. Medici i 1560. Mens guiden ga gode råd om hvordan man unngikk den til tider mange hundre meter lange køen ved hovedinngangen kunne vi nyte statuene av noen av byens verdensberømte bysbarn slik som: Machiavelli, Leonardo da Vinci, Donatello Michelangelo og Brunellesch.
Arnofloden
Ved enden av Uffizigalleriet ligger Arnofloden, hvor vi hadde utsikt til den berømte broen Ponte Vecchio. Broen huser byens gullsmedforretninger og er helt sikkert et besøk verdt. Etter at guiden hadde fortalt om broens historie og den hemmelige gangen som går gjennom broens bygninger, gikk vi ned mot Mercato Nuevo (det nye markedet), hvor florentinske handlende falbød varene deres til de forbipasserendene.
På markedet står en statue av et villsvin støpt i bronse. Ifølge guiden sier legenden at den som gnikker villsvinets snute er sikker på å vende tilbake til byen. Etter 2½ times fantastisk reise gjennom Firenzes historie sluttet turen nede på Piazza della Repubblic, som tidligere hadde huset byens forum under det romerske imperiet.
Folk var nå godt sultne og guiden tilbød oss å finne en restaurant og spise lunsj. Hele gruppe tok guiden på ordet, men vi hadde ikke tid til å bli med. Vi skulle tilbake og gnikke grisens snute fordi vi bare hadde fått en smaksprøve på byen og var sultne på mer.
