Slovakia. republikk i Europa, i østlige del av Sentral-Europa, grenser til Tsjekkia i vest, Polen i nord, Ukraina i øst, Ungarn i sør og Østerrike i sørvest.
I perioden 833–907 tilhørte området det slaviske Stor-Moraviske rike, etter en urolig periode på 900-tallet tilfalt det, for nesten 1000 år, Ungarn som det var en del av frem til 1918. Slovakene beholdt sin etniske bevissthet og løsrev seg fra Ungarn i 1918; dannet sammen med tsjekkerne Den tsjekkoslovakiske republikk, fra 1969 med status som delstat.
1. jan. 1993 ble den uavhengige Slovakiske republikk dannet, etter at landet på fredelig vis løsrev seg fra de tsjekkiske områdene. Medlem av NATO og EU 2004.
Slovakia – forfatning og politisk system. Etter forfatningen av 1992, senest endret 2001, er Slovakia en enhetsstatlig demokratisk republikk. Statsoverhodet, presidenten, velges fra 2001 ved direkte valg for fem år med mulighet for ett gjenvalg; tidligere ble han valgt av nasjonalrådet. Presidenten er ansvarlig overfor nasjonalrådet. Selv om presidenten spiller en viss politisk rolle, ligger den utøvende makt primært hos statsministeren og regjeringen.
Den lovgivende forsamling, Nasjonalrådet, har 150 medlemmer, valgt for fire år i allmenne valg i forholdsvalg. Partisystemet er oppsplittet, og koalisjonsregjeringer har vært det vanlige.
Administrativt
Administrativt er Slovakia delt inn i åtte regioner (kraje) og videre i 79 distrikter (okresy), alle ledet av valgte råd.
Klima
Slovakia har kontinentalt klima, men er likevel, særlig i vest og sør, påvirket av forholdene over Atlanterhavet og Middelhavet. Mildest er klimaet på den sørlige Donausletta der gjennomsnittstemperaturen i januar er –1,5 °C, i juli 20,5 °C. Lomnický štit, en av de høyeste toppene i Høye Tatra-fjellene, har –11 °C i februar og 4 °C i august. Minst nedbør, 550 mm i året, er det på Donausletta, mest, 2000 mm, i Tatrafjellene. Donausletta er med sine over 2000 soltimer i året det mest solrike området, mens dalene i Tatra-fjellene utgjør det motsatte ytterpunkt med ca. 1700 soltimer årlig. De sørlige slettene har gjennomsnittlig 35 dager årlig med snødekket landskap mot opp til 250 dager på Tatra-toppene.
Slovakia – geologi og landformer. Slovakia strekker seg ca. 400 km i øst–vestlig retning, omtrent tilsvarende de for det meste skogkledde ryggene i Karpatene. Fjelltoppen Gerlachovka i Høye Tatrafjellene i nord er med sine 2655 moh. den høyeste i Karpatene. Andre viktige fjellgrupper er Fatra-fjellene og Slovenské rudohorie, ‘De slovakiske malmfjellene’, i det sentrale Slovakia, Biele Karpaty, ‘De hvite Karpatene’ og Malé Karpaty, ‘De små Karpatene’, i vest, Bukovské Vrchy, ‘Bøkefjellene’, og Vihorlat i øst. Fjellenes høyde avtar gradvis i sørlig retning. I sørvest og sørøst åpner landskapet seg for den fruktbare Donau–Tisza-sletta. Viktigste elver er, i tillegg til Donau, Váh, Nitra, Hron, Ipel, Hornád, Slaná og Bodrog mot sør og Poprad mot nord. De tallrike elvene har skapt dalfører som gir gunstige forhold for bosetning og kommunikasjon. Elvene Donau og Ipel utgjør en naturlig grense mot Ungarn i sørvest og sør. Mange mineralvannskilder som benyttes på kurbadbehandling og som drikkevann.
Slovakia – befolkning. Folketallet i Slovakia er 5,4 mill. (2006), som gir en befolkningstetthet på 110,8 innb. per km2. Årlig befolkningstilvekst er for perioden 1994–2004 beregnet til 0,1 %. Gjennomsnittlig levealder er 78 år for kvinner og 70 år for menn.
Ca. 85 % av befolkningen er slovaker, som i likhet med tsjekkere og polakker hører til de vestslaviske folkene. Det er ungarere som med sine ca. 10 % utgjør den største etniske minoriteten. De bebor store deler av landets sørlige områder. Andre grupper er tsjekkere, sigøynere, ruthenere, ukrainere, tyskere, polakker o.a. Det finnes slovakiske minoriteter i Ungarn, Serbia, Kroatia, Romania, Bulgaria, Ukraina, Polen, Tsjekkia og Østerrike.
Ca. 60 % bor i byer, 40 % på landsbygda. Største by er hovedstaden Bratislava med 427 000 innb. (2002). Deretter følger Košice (235 500), Prešov (91 800), Nitra (87 000), Žilina (85 300) og Banská Bystrica (82 500).
Slovakia – religion. Flertallet av befolkningen (ca. 60 %) er katolikker. For øvrig finnes det både ortodokse og protestanter, mens 10 % oppgir å være uten religiøs tilknytning.
Slovakia – næringsliv. Frem til 1948 var store deler av Slovakia preget av jordbruk, selv om det også fantes en rekke mindre og mellomstore industribedrifter i byene. I de påfølgende årtier gjennomførte det kommunistiske regimet en storstilt industrialisering av landet. Man plasserte nokså ensidig råvareproduksjon i Slovakia, mens de tsjekkiske områdene beholdt mesteparten av foredlingen til ferdige produkter. Denne manglende likevekten mellom de to delstatsrepublikkene var en av de viktigste medvirkende årsakene til at Slovakia og Tsjekkia skilte lag i 1993.
Som ny uavhengig stat hadde Slovakia et temmelig vanskelig utgangspunkt. I periodene under statsminister Vladimír Meciar (1993–94 og 1994–98) oppnådde landet riktignok en merkbar økonomisk vekst, men Meciar-regjeringens overgang til markedsøkonomi var halvhjertet og lite fremtidsorientert. Bedrifter ble ofte privatisert av ukyndige og korrupte kjøpere som enten ikke klarte å styre dem eller som solgte dem billig videre, ofte til utenlandske eiere. Samtidig var seriøse utenlandske selskaper nølende mht. investering i Slovakia, siden den politiske situasjonen i landet ble betraktet som ustabil. Den høyreorienterte regjeringen under Mikuláš Dzurinda som kom til makten i 1998, satte straks i gang reformer i retning av mer liberal markedsøkonomi. Forholdene ble mer oversiktlige, noe som gjorde landet mer attraktivt for utenlandske investorer. Også de tidligere statseide bedrifter (særlig fra energisektoren) og banker kom nokså raskt i utenlandske hender. Landet har opplevd en mer dynamisk økonomisk vekst, men samtidig har avstanden mellom fattig og rik økt, og den sosiale situasjonen for relativt store deler av befokningen er forverret. Arbeidsledigheten steg, i perioder var den over 20 %. Den begynte å avta noe etter 2002, delvis takket være sosiale reformer (17,2 % i 2003).
Allerede i 2000 var utenlandske investeringer i slovakisk næringsliv større enn i de forrige sju årene til sammen. Reell BNP økte med 1,2 % årlig i perioden 1990–2003, i selve 2003 var økningen 4,5 %. Det ventes at landets EU-medlemskap vil forsterke denne trenden. Industriens og jordbrukets andel i BNP har vært synkende etter 1998, mens den har vokst i tjenestesektoren. Den slovakiske koruna holder seg stabil, og nasjonalbanken har klart å holde inflasjonsraten lav (2,1–3,6 i 2003). Overgang til euro ventes i 2009 eller 2010.
Jordbruk
Det kollektiviserte landbruket var et av de få næringsområder som fungerte noenlunde under kommuniststyret. I Slovakia var det derfor ingen stor begeistring for privatiseringspolitikken som startet i 1990. Likevel ble mesteparten av jordbruksproduksjonen privatisert i løpet av kort tid. Dyrket jord utgjør 27,8 % av landets areal (2004). Jordbrukssektoren har etter kommunismens fall slitt med skjerpet internasjonal konkurranse og med utilstrekkelige offentlige støtteordninger. Slovakias jordbruk, inkludert skogbruk, bidrar med 3,6 % til BNP og, medregnet skogbruk, jakt og fiske, sysselsetter 5,1 % av arbeidskraften (2003). Produksjonsveksten er 2,7 % (1993–2003).
På de fruktbare slettene i sørvest og sørøst dyrker man bl.a. hvete og andre kornsorter, mais, solsikke og tobakk. På åser over mesteparten av det sørlige Slovakia er det vingårder. På markene i fjellområdene dyrkes det først og fremst poteter, havre og lin. Frukt og grønnsaker dyrkes stort sett over hele landet.
Av husdyr er storfe og svin de viktigste. I fjellene i det sentrale og nordlige Slovakia er det lange tradisjoner med sauedrift som her gir ikke bare ull og kjøtt, men også melk til produksjonen av noen spesielle slovakiske saueoster. Også oppdrett av fjærfe er viktig. Det drives også jakt, særlig på småvilt og fugl.
Skogbruk
Det er gode betingelser for og lange tradisjoner innen skogbruk i Slovakia. 39,4 % av landets areal er dekket av skog (2004). I de siste tiårene har man brukt trevirke nesten bare til industrielle formål, kun i liten grad til fyring. I 2003 ble det produsert 6 355 000 m3 trevirke, og aktiviteten er økende.
Fiske
Ferskvannsfisk finnes i en rekke av Slovakias elver og i så vel naturlige som kunstige innsjøer. Selv om særlig karpe- og ørretfiske har tradisjoner i landet, gir fiskerinæringen bare et beskjedent bidrag til slovakisk økonomi. I kommunisttiden ble mange elver i Slovakia sterkt forurenset, og det førte til nokså kraftig reduksjon av fiskebestanden. Etter omveltningen i 1989 ble situasjonen gradvis bedre, og næringen er i moderat vekst. Det drives også fiskeoppdrett, først og fremst av ørret og karpe. I 2002 ble det til sammen fanget 2575 tonn fisk, hvorav 1240 tonn karpe, 752 tonn ørret og 132 tonn gjedde.
Bergverk
Slovakias brunkull- og lignittgruver er hovedsakelig konsentrert rundt Prievidza i landets sentrale del og i Vel’ký Krtíš. I fjellene lenger øst utvinnes det metallmalm, særlig jern, sink, kobber, bly, magnesitt og kvikksølv. Ved Gbely i vest er det forekomster av råolje og naturgass, som imidlertid dekker bare en beskjeden del av landets samlede behov. Byggeindustrien har viktige ressurser i den hjemlige utvinningen av kalkstein, grus, mursteinsleire o.a.
Energi
Landet produserer 30 657 GWh elektrisitet årlig (2004), hvorav 55,7 % kommer fra kjernekraftverkene i Jaslovské Bohunice og Mochovce, resten er fordelt på varme- og vannkraftverk. Når det gjelder råvarer til energiproduksjon, er Slovakia sterkt avhengig av utlandet, dette gjelder ikke minst import av råolje og gass fra Russland.
Industri
Industrien, inkl. byggebransjen, energisektoren og gruvedriften, bidrar med 29,6 % av BNP (2003) og sysselsetter 39 % av arbeidskraften (2004). Årlig nedgang i BNP er –3,1 % (1993–2003), men de seneste tallene antyder at denne utviklingen er i ferd med å snu (+ 9 % i 2003). Slovakias industri har etter kommunismens fall gjennomgått en stormfull utvikling, og flere tradisjonsrike bedrifter har måttet stenge eller legge om produksjonen. Hovedvekten ligger i maskin-, metall- og kjemisk industri. Noen nye bransjer er blitt introdusert, bl.a. har landet satset stort på bilindustrien. Volkswagen i Bratislava er for lengst (siden 1991) blitt en av landets viktigste bedrifter; ved Trnava er PSA Peugeot Citroën i ferd med å starte produksjon, mens det sørkoreanske KIA har begynt å bygge sine produksjonslokaler ved Žilina.
Andre bedrifter av sentral betydning er oljeraffineriet Slovnaft i Bratislava, jernverket US Steel i Košice og aluminiumsverket ZSNP i Žiar nad Hronom. Slovakia produserer også togvogner, skip, kjøle- og fryseskap og radioapparater.
Viktig er trevirke-, papir- og tekstilindustrien. Den kjemiske industrien produserer bl.a. gummi, plastmaterialer, kunstgjødsel, byggematerialer, kosmetikk og medikamenter. Konfeksjons- og skotøyindustrien har også lange tradisjoner. Næringsmiddelindustrien omfatter bl.a. sukkerraffinerier, som bearbeider landets egenproduserte sukkerbeter, videre møller, meierier, samt fremstilling av mineralvann, spritvarer, vin og øl. Flere ølsorter har gjort seg bemerket også internasjonalt.
Turisme
Det er betydelige muligheter for så vel sommer- som vinterturisme i Slovakia. De slovakiske fjellene, ikke minst Tatra- og Fatrafjellene, har ypperlig skiterreng. Sommerturister finner mange oppmerkede stier av varierende karakter. Slovakiske elver, innsjøer og en del kunstige dammer brukes til bading og annen vannsport. Bratislava, Košice og en rekke andre byer byr på verdifull historisk arkitektur, museer og andre kulturattraksjoner. Landet har mange borger og slott fra middelalderen og fra senere tidsperioder. Slovakia har også mange attraktive kurbadesteder med naturlig termalvann som brukes både av pasienter og andre badegjester. De viktigste kurbadstedene er Piešt’any, Trencianske Teplice, Sliac, Bojnice og Bardejov.
Særlig etter at landet ble selvstendig satset myndighetene på turistnæringen, men til å begynne med var det problemer med dårlig utviklet tjenestesektor og svak markedsføring. Tilstrømningen av utenlandske turister har økt betraktelig fra siste del av 1990-årene av, men næringen er fortsatt under utvikling. I 2001 ble landet besøkt av 1 220 000 utenlandske turister, de fleste fra Tsjekkia, Polen, Tyskland, Ungarn og Østerrike.
Utenrikshandel
Etter en vanskelig omleggingsperiode i 1990-årene har både eksport og import økt merkbart, og defisitt i balansen er gradvis blitt mindre. I 2003 eksporterte landet varer for 803 238 mill. slovakiske korunaer, importen samme år utgjorde 825 673 mill. korunaer.
De viktigste eksportlandene er Tyskland, Tsjekkia, Italia, Østerrike og Polen. Landet importerer først og fremst fra Tyskland, Russland, Tsjekkia, Italia, Frankrike og Østerrike.
Samferdsel
Slovakias jernbanenett omfatter 3660 km (2004), mens asfaltert veinett har 17 780 km totalt (2004). Flytrafikken benyttes til både hjemlige og internasjonale forbindelser. Landet har 5 internasjonale flyplasser (Bratislava, Kocice, Piešt’any, Poprad og Sliac). Donau og noen kanaler benyttes til både passasjertrafikk og lasteskipstrafikk, først og fremst til internasjonale forbindelser. Lengden av farbare vannstrekninger er 172 km, derav 38 km kanaler (2004).
Myndighetene ønsker å kunne benytte landets sentrale plassering på det europeiske kontinentet, og satser stort på å utbygge kommunikasjonsveier som vil kunne gi Slovakia posisjon som et viktig transittland. På den annen side har man etter 2000, på tross av motstand fra befolkningen, redusert tilbudet innen lokal tog- og busstrafikkk.
Massemedia
Kommunismens fall førte til en kraftig oppblomstring av aviser, tidsskrifter og blader. Landet har pressefrihet, og det kommer ut et stort antall aviser og andre publikasjoner (i 2000: 1465). Av disse er mer enn 20 dagsaviser, hvorav den største er sensasjonsavisen Nový cas (Ny Tid), med et opplag på ca. 230 000. En av de ledende avisene i kommunisttiden, partiorganet Pravda (Sannheten, gr.lagt 1920), er nå uavhengig, og har et opplag på 165 000.
Innføring av kommersielt fjernsyn i 1990-årene forandret kringkastingsmarkedet og brakte inn flere utenlandske medieselskaper. Den statseide Slovakisk radio, Slovenský rozhlas, med en historie som går tilbake til 1923, og det statlige fjernsynsselskapet Slovenská televízia fikk betydelig konkurranse, bl.a. fra den private fjernsynskanalen Markiza TV som ble etablert i 1996. Statskanalen har nå mistet sin dominerende posisjon, og seeroppslutningen har falt fra nesten 75 % i 1995 til mindre enn 20 % i 2000. Kabel- og satellitt-TV har stor utbredelse, i tillegg tar man inn tsjekkisk og ungarsk TV.
Folkemusikk
Folkemusikken har røtter i østlig påvirkning, men den har også tatt opp i seg nyere vestlige elementer. Det store antall tradisjonelle instrumenter omfatter et utall fløytetyper med fujara som den mest kjente, gajda (sekkepipe) og andre rørbladinstrumenter, fiolintyper og cymbal (en citartype).
Kunstmusikk
Musikkhistoriske kilder begynner med innføringen av kristen liturgi og kirkesang på 800-tallet. Den eldste verdslige musikken er dokumentert fra 1200-tallet, i skildringer av omvandrende musikere, igrici. Polyfoni ble dyrket i de største byene fra 1300-tallet, med verker av flamske, italienske og tyske komponister.
De ledende slovakiske komponister på 1700-tallet var Johannes Schimbraczky og Samuel Capricornus. Barokkens former ble dyrket innenfor så vel kirkelig som verdslig musikk. En nasjonalt orientert skole vokste frem fra 1830-årene, med komponister som Ján Levoslav Bella og Viliam Figuš-Bystrý. Ján Cikker, Eugen Suchon og Alexander Moyzes regnes som grunnleggere av den moderne slovakiske musikken. Ulike internasjonale retninger (folkemusikkpåvirkning, elektrofoni, konkret musikk) har siden også vært representert, ledende komponister er Ladislav Burla, Roman Berger og Dušan Martincek.
Det uavhengige Slovakia
Ved de første frie valgene i 1990 ble den løst sammensatte gruppen «Offentlighet mot vold» største parti, og Vladimír Meciar ble slovakisk statsminister. Konstitusjonelle spørsmål og forholdet til tsjekkerne kom tidlig opp, bl.a. var det en omfattende strid om gjeninnføring av bindestrek i Tsjekkoslovakia-navnet. Ønsket om å oppløse Tsjekkoslovakia var til å begynne med ikke noe alminnelig krav i Slovakia, men fikk økende oppslutning da tsjekkerne var lite interessert i å gå med på en så løs konføderasjon som nasjonalistiske slovakiske politikere etter hvert gikk inn for. I august 1992 ble det enighet mellom slovakiske og tsjekkiske politikere om å oppløse Tsjekkoslovakia. En slovakisk grunnlov ble vedtatt i september 1992. Etter avklaring av en del praktiske spørsmål ble oppløsningen vedtatt av det tsjekkoslovakiske parlamentet 25. november, og fra 1. januar 1993 var Slovakia en selvstendig stat.
Det politiske liv i Slovakia var de første årene preget av ustabile forhold og sterke konflikter, ikke minst mellom statsminister Vladimír Meciar og president Michal Kovác. Etter at regjeringspartiet Bevegelsen for et demokratisk Slovakia (HZDS) ble splittet i februar 1994, måtte statsminister Meciar gå av, men han dannet samme høst en ny regjering etter nyvalg. President Kovács funksjonstid gikk ut i mars 1998, og da det ikke var tilstrekkelig flertall i parlamentet for å velge hans etterfølger, ble stillingen stående ubesatt en tid, før Meciar på ny ble president til 1999. Året etter ble han arrestert og siktet for maktmisbruk, men ble senere løslatt. Den omstridte, men populære politikeren stilte også til valg som president i 2004, men tapte i annen valgomgang.
Selv om Meciars regjering gikk inn for utvikling av markedsøkonomi og integrering av Slovakia i europeiske strukturer, ble det reist tvil om hvor sterkt dette ønsket egentlig var. Meciar ble hyppig anklaget for autoritære tendenser og maktkonsentrasjon, og det oppstod flere ganger usikkerhet om hans holdning til f.eks. ytringsfriheten og demokratiske prosesser. Et annet omstridt spørsmål var forholdet til den ungarske minoriteten (rundt 10 % av befolkningen). En avtale undertegnet av Ungarn og Slovakia i 1995 om «godt naboskap og vennskapelig samarbeid» sikret minoritetsretter samtidig som den ungarsk-slovakiske grensen ble erklært som ukrenkelig. Det var likevel ungarsk misnøye med språksituasjonen, og de to landene har lenge hatt en konflikt om kraftutbygging i Donau (Gabcikovo–Nagymaros).
Etter oppløsningen av Tsjekkoslovakia var det mange som fryktet at Slovakia skulle få ekstra store økonomiske problemer. Men selv om landet ikke hadde en like god økonomisk utvikling som Tsjekkia, ble den økonomiske veksten betydelig etter at Meciars regime gikk av. Etter århundreskiftet, og særlig etter EU-medlemskapet i 2004, har den økonomiske veksten vært betydelig, og Slovakia er blitt kalt «Øst-Europas Irland». Landet har trukket til seg utenlandske investeringer og bl.a. fått etablert en betydelig bilindustri.
Etter valget 1998 overtok kristeligdemokraten Mikulas Dzurinda som statsminister. Han er leder for partiet SDKU og dannet en sentrum–høyre-koalisjonsregjering. Regjeringen og Dzurinda fikk fornyet tillit ved valget 2002, og regjeringen fikk æren for å føre landet inn i NATO og EU. Rudolf Schuster ble president i 1999, og ved presidentvalget 2004 tapte nasjonalisten Meciar for sin tidligere partifelle Ivan Gašparovic.
Ved parlamentsvalget 2006, det første etter EU-medlemskapet, gikk Dzurindas parti SDKU tilbake til fordel for det sosialdemokratiske partiet Smer, som ble største parti med 29 % av stemmene og 50 (av 150) mandater i nasjonalforsamlingen. Smer, ledet av Robert Fico, gikk til valg på å få stanset landets markedsliberalistiske kurs og få etablert nye velferdsordninger, samt trekke landets styrker ut av Irak. Sommeren 2006 var det ikke klart om Fico var i stand til å etablere en levedyktig regjering.
Inn i NATO og EU
Slovakia ble etter selvstendigheten medlem av Europarådet og av NATOs Partnerskap for fred. I 1999 åpnet EU-kommisjonen for forhandlinger med Slovakia om EU-medlemsskap. Tvil om at landet oppfylte de ønskede krav til demokrati, satte det utenfor den første opptaksrunden til NATO, men landet deltok likevel i det militære samarbeidet, bl.a. i KFOR-styrken i Kosovo. I 2002 ble Slovakia invitert inn som nytt medlem av NATO og ble formelt medlem fra 2004 sammen med seks andre land. Under Irak-konflikten i 2003 støttet Slovakia USAs strategi og var blant de statene som uttrykte dette klarest, noe som skapte en viss uenighet med Frankrike og Tyskland. Slovakia deltok i Irak-krigen med en beskjeden styrke på rundt 100 soldater, som var eksperter på opprensking etter kjemisk krigføring.
Medlemskapsforhandlingene med EU startet i 2000. I 2003 signerte Slovakia avtalen om EU-medlemskap, og folkeavstemningen om medlemskapet ble avholdt i mai. Som i de andre østeuropeiske kandidatstatene var det knyttet stor spenning til valgdeltakelsen; hvis valgdeltakelsen ble under 50 %, ville avstemningen bli ugyldig. Siden etableringen av Slovakia i 1993 hadde det vært avholdt fire folkeavstemninger, men alle var blitt erklært ugyldige pga. for lav deltakelse. Ved EU-avstemningen avgav 52,2 % av velgerne stemme, og den ble altså den første gyldige folkeavstemningen i landet. Det var ingen organisert motstand mot EU, og ja-seieren var på hele 92,5 %. Slovakia ble sammen med ni andre land medlem av EU fra 2004. I 2005 godkjente Slovakia den nye EU-grunnloven, og landet har oppfylt flere krav for å kunne bli med i euro-sonen fra 2009.
