Konstitusjonelt monarki i Oseania, ligger i Stillehavet, på den sørlige halvkule ca. 3000 km nordøst for New Zealand. Staten omfatter hovedøyene Savaii (1707 km2), Upolu (1119 km2), de mindre øyene Manono og Apolima samt ubebodde småøyer.
Øyene ble besøkt av europeere første gang på 1700-tallet. Tysk koloni 1899, okkupert av New Zealand 1914. Full selvstendighet i 1962 som den første stat i Polynesia. Het til 1997 Vest-Samoa (Western Samoa).
Forfatning og politisk system
Etter forfatningen av 1962 er Samoa et konstitusjonelt og delvis parlamentarisk-demokratisk monarki. Styresettet preges av en blanding av engelske og samoanske tradisjoner. Statsoverhodet, kalt O le Ao le Malo, har vært eneleder siden 1963. Når han dør, skal etterfølgeren velges av parlamentet for fem år, blant de fire som bærer tittelen «kongelig sønn». Den utøvende makt ligger hos statsministeren, som velges av parlamentet, og av en regjering statsministeren utnevner. Parlamentet, Fono, har 49 medlemmer; 47 velges for fem år blant samoanske mataier fra lokale kretser, nominert av sine klaner som høvdinger. De to siste velges blant ikke-samoanske borgere.
Samoa er inndelt i 4 regioner, hvor mataiene, gjennom egne råd utøver en betydelig grad av lokalt selvstyre.
Rettsvesenet
Rettsvesenet er preget av en kombinasjon av britisk og tradisjonell rett. Øverste domstol er høyesterett, en appellrett (ledet av leder for høyesterett), magistratretten (bestående av to magistrater og fire samoanske dommere) og land- og tittelretten (ledet av en av høyesterettsdommerne).
Samoa – natur. Hovedøyene Savaii og Upolu er toppene av en kjede vulkaner, som hever seg til 1858 moh. på Savaii (Mauga Silisili). Øyene er stort sett bygd opp av lava med korallrev langs kysten. Savaii er geologisk den yngste av øyene, og hadde flere vulkanutbrudd i begynnelsen av 1900-tallet. Hovedøya Upolu har en sentral, vulkansk fjellkjede som når 1113 moh. (Mount Fito). Hovedøyene har flere kratersjøer som fylles av den rikelige nedbøren og bidrar til mange vassdrag og fossefall. De øvrige øyene er mindre og lavere, og Rose Island er en atoll.
Klima
Landet har tropisk regnklima; årsnedbøren i hovedstaden Apia er ca. 3000 mm, mest i tiden desember–april. I sørøstvendte fjellskråninger kan årsnedbøren bli 6000–7000 mm. Middeltemperaturen er 26–27 °C med små årstidsvariasjoner. Tropiske orkaner kan passere øyene i perioden desember–mars og forårsake store ødeleggelser. Orkan Val i 1992 forårsaket store ødeleggelser.
Planteliv
Øyene er dekket av eviggrønn regnskog med bl.a. kokospalmer, skruepalmer, Barringtonia-arter, lianer og bregner. I lavereliggende områder er det sump- og mangrovevegetasjon. På Savaii er det store, ufruktbare lavaområder.
Samoa – dyreliv. Flygehunder og småflaggermus er de eneste naturlig forekommende landpattedyr. Mennesket har innført bl.a. rotter og svin. 37 arter landfugler omfatter bl.a. vandrefalk, rikser, duer og en del stedegne spurvefugler. Den unike tanndua finnes bare i skogkledde fjellsider på Savaii og Upolu. Fregattfugler, tropikfugler, suler, sotterne og noddier er de viktigste sjøfuglene. De 19 krypdyrartene omfatter øgler som gekkoer og skinker samt en kvelerslange (boa) på land og havskilpadder og -slanger langs kysten. Amfibier forekommer ikke, men mer enn 400 fiskearter holder til i kystnære områder. Sommerfugler og neshornbiller er karakteristiske insekter. Døgnfluer, vårfluer og termitter har sin østligste forekomst i stillehavsområdet på Samoa.
Samoa – befolkning. Ved folketellingen 2001 ble registrert 176 000 statsborgere (92 050 menn, 84 660 kvinner) som fast bosatt i øyriket. Årlig befolkningstilvekst ble beregnet til 0,8 % (1991–2001). Fødselstallene er forholdsvis høye (29,9 ‰ i 2001, men stor utvandring holder nettotilveksten nede. Over 120 000 samoanere lever utenlands, de fleste i New Zealand, Australia, Amerikansk Samoa og USA. Det er særlig yngre arbeidssøkende som drar ut. Årlig middellevealder er for kvinner 69,7 og for menn 66,8 år (2002).
Størstedelen av befolkningen (90 %) er polynesiere. En liten andel er av europeisk-polynesisk herkomst; for øvrig finnes mindre grupper kinesere og europeere.
Nær 3/4 av befolkningen bor på Upolu og småøyene Manono og Apolima. Pga. de store arealene under størknet lava er den største øya, Savaii, mindre beboelig og hadde 1990 44 900 innb. Tuasivi er største tettsted her. Landets hovedstad og eneste større by er Apia på Upolu (39 700 innb., 2001). Fanuatapu, Nuutele, Nuula og Nuusafee er ubebodde.
Religion
Nesten hele befolkningen på øygruppen bekjenner seg til kristendommen. Ca. 37 % er medlemmer av den kongregasjonalistiske kirke, som er størst blant de protestantiske samfunn på Samoa. Ca. 17 % er medlemmer av den katolske kirke.
Den tradisjonelle religionen i Samoa var panteistisk, og la stor vekt på mana og ulike tabu-forestillinger. Britiske kongregasjonalister begynte misjonsvirksomhet på øyene tidlig på 1800-tallet.
Språk
Engelsk og samoansk er offisielle språk. Samoansk tilhører den polynesiske undergruppen i den austronesiske språkfamilien.
Samoa – næringsliv. Samoas økonomi er relativt lite utviklet. Økonomien har for en stor del vært basert på jordbruk i selvforsyningsøyemed. Jordbrukets andel av BNP og eksportverdien er synkende. Det finnes en del småskala industri, og turismen er i fremgang. Over 1/3 av statens inntekter utgjøres av utenlandsk bistand. I perioden 1994–2003 viste BNP en vekst på 4,2 % årlig i gjennomsnitt. Tjenestenæringene stod 2003 for 56,6 % av BNP. Offentlig sektor sysselsatte 20 % av arbeidsstokken.
Jordbruksproduksjonen er i de senere år blitt rammet stadig hyppigere av svært kraftige orkaner, bl.a. lå produksjonen av kokosnøttolje nede i flere år pga. av naturskader etter orkan Val.
Prisfall på kopra og andre kokosnøttprodukter har også ført denne tradisjonelle industrigrenen ut i krise. Det kommersielle fisket har vist kraftig vekst siden slutten av 1990-årene; fisk utgjorde 2003 over 1/3 av vareeksporten. Viktigste salgsprodukter fra jordbruket er taro, kakao, kokosnøtter, papaya, ananas og bananer. Ellers dyrkes brødfrukt, yams, mais, pasjonsfrukt og mango. Husdyrholdet omfatter storfe, geit, svin og høns. Samoa er langt fra selvforsynt med matvarer, selv om man til en stor grad var det tidligere. I dag må rundt 1/3 av matbehovet dekkes ved import.
Industrisektoren er liten og sentrert omkring hovedstaden Apia. Det fremstilles bl.a. forskjellige produkter fra kokosnøttpalmen, øl, sigaretter, konfeksjon, samt noe lettindustri og treforedling pluss forskjellige produkter fra kokosnøttpalmen. Industrien økte kraftig etter 1992, da flere utenlandske foretak etablerte seg, bl.a. japanske foretak med produksjon av kabler og bildeler og et amerikansk foretak med konfeksjonsindustri. 2003 utgjorde klær og tekstiler nesten 30 % av vareeksporten. Den japanske Yazaki-fabrikken, som eksporterer bildeler, er Samoas største private arbeidsgiver.
I de senere årene har produksjon av olje fra kokosnøtter fått et oppsving på grunn av nye produksjonsmetoder og etterspørsel etter biodrivstoff.
Myndighetene stilte seg lenge avventende til turisme, da man fryktet en negativ innflytelse på samoanernes tradisjonelle kultur og levemåte. Siden midten av 1990-årene har imidlertid turismen vært i sterk vekst; 2005 besøkte ca. 102 000 turister øyene, derav nær 1/3 fra Amerikansk Samoa. Landets største turistkompleks, et firestjerners hotell med 400 rom ligger like ved Apia.
Utenrikshandel
Viktigste eksportvarer er klær og tekstiler, fisk, bildeler, kakao, taro, kokosprodukter og bananer. Importen består hovedsakelig av matvarer, petroleum og industrielle ferdigvarer. Handelsbalansen er svært negativ, med stort importoverskudd. Underskuddet dekkes delvis av inntekter fra turismen, delvis ved økonomisk bistand fra New Zealand, Australia og Japan, men også av pengeoverføringer fra samoanere i utlandet. Sistnevnte svarte 2001 til 20 % av BNP, og det var over tre ganger større enn vareeksporten.
Australia er Samoas klart viktigste handelspartner, og har siden tusenårsskiftet vært avtager av ca. 3/4 av eksporten. Fra New Zealand kommer 1/5 av importen.
Samoa gav i 1990-årene skatte- og tollettelser til eksportbedrifter. Skattelovene trakk utenlandsk kapital til landet, men samoanske banker ble anklaget for såkalt hvitvasking av illegale inntekter. År 2000 ble etter internasjonalt press innført restriksjoner i finanssektoren for å stanse denne trafikken.
Samferdsel
Antall motorkjøretøyer økte med 7 % årlig i perioden 1994–2004. Landet har 790 km hovedveier, av disse er 330 km asfaltert. Veinettet er blitt vesentlig utbygget siden tusenårsskiftet. Hovedveiene går langs kysten; best utbygd er veinettet på hovedøya Upolu. På grunn av stor import av brukte biler bygd for venstrekjøring, vil man nå (august 2009) gå over til å kjøre på venstre side av veien. Samoa har fast skipsforbindelse med en rekke land. Fra den internasjonale lufthavnen Faleolo Airport (APW) på Upolu, 35 km fra Apia, Air New Zealand, Pacific Blue (som overtok den statseide Polynesian Airlines i 2008) og Fijis Air Pacific.
Skole og utdanning
Utdanningssystemet er basert på det newzealandske. Det er 10-årig obligatorisk skolegang. Barneskolen er 6-årig og den videregående skolen 7-årig. The National University of Samoa ble opprettet 1988.
Massemedia
Det utkommer to dagsaviser i Apia, The Samoa Observer (grunnlagt 1979, opplag 2004: ca. 4500) og Samoa News (grunnlagt 1994 ved sammenslåing med ukeavisen Samoa Times) og to ukeaviser, på både samoansk og engelsk. En statlig radiostasjon, Samoa Broadcasting Service (grunnlagt 1948) som delvis er reklamefinansiert, sender på de samme to språkene. Den videreformidler også sendinger fra australsk og newzealandsk radio. I 1989 ble det opprettet en privat radiokanal og senere er det kommet en kanal som sender gospelmusikk. Det statlige fjernsynsselskapet Televise Samoa Corporation, startet med hjelp fra newzealandsk fjernsyn, har hatt egne sendinger fra 1993. Det lager egne sendinger, men videresender også programmer fra Australias ATV. I tillegg kan deler av befolkningen ta inn fjernsyn fra American Samoa.
Samoa – historie. Den første europeer som kom til det nåværende Samoa, var nederlenderen Jacob Roggeveen i 1722; øyene ble nærmere utforsket av Louis de Bougainville 1768. I 1830-årene begynte kristne misjonærer å arbeide på Samoa-øyene, snart fulgt av europeiske og amerikanske handelsmenn. Ved en avtale inngått 1899 mellom Storbritannia, Tyskland og USA fikk Tyskland Vest-Samoa og USA Øst-Samoa. New Zealand okkuperte Vest-Samoa 1914 og fikk 1920 mandatet over øyene fra Folkeforbundet. I 1946 ble mandatet fornyet som tilsynsområde under FN. Øyene fikk stadig utvidet selvstyre, og 1962 ble Vest-Samoa som det første territoriet i Polynesia en selvstendig stat. Kong Malietoa Tanumafili 2 (1913–2007) ble valgt til monark 1963, og var Samoas statssjef på livstid.
Allmenn stemmerett ble innført 1990, etter at klanhøvdingene, mataiene, hadde utgjort et politisk fåmannsvelde. Imidlertid er bare mataiene valgbare til parlamentet, ved siden av to representanter som velges blant og av ikke-samoanere. Regjeringen avholdt seg lenge bevisst fra å utvikle masseturismen, men antall turister økte sterkt i 1990-årene. I 1996 tok landet inn åtte ganger så mye valuta på turismen som på eksporten, som for en stor del består av kokosprodukter. To katastrofale sykloner i 1990 og 1991 fikk store ettervirkninger. Samoa og andre land i regionen har hatt en markant stigning i frekvensen av sykloner og tropestormer. En teori er at dette skyldes klimaendringer som følge av den såkalte drivhuseffekten. Landet ble medlem av FN i 1976, og skiftet i 1997 navn fra Vest-Samoa til Samoa.
Det politiske har tidvis vært turbulent. Stor strid har stått om storfamilienes hevdvunne eiendomsrett til jord. I 2006 forberedte regjeringen en jordreform med sikte på å tilpasse eiendomsretten til et moderne lovverk. Landets første politiske parti, Partiet for beskyttelse av menneskerettighetene (HRPP), ble dannet i 1978. Det betegnes som et sentrumsparti og har hatt regjeringsmakten siden 1982. Til tross for navnet er det blitt kritisert for et stadig mer autoritært styre og intoleranse mot annerledes tenkende. Drapet på arbeidsminister L. Kamu rystet 1999 det politiske etablissement. To andre statsråder ble dømt til døden for drapet, som ifølge retten ble begått for å hindre avsløring av korrupsjon på regjeringsplan. Dødsdommene ble senere omgjort til livstidsstraff. HRPP-regimet klarte lenge å hindre opposisjonen i å komme til orde i statskontrollerte medier, men høyesterett satte år 2000 en stopper for denne praksis.
Samoa har bevart sterke bånd til New Zealand, som representerer øystaten i forholdet til andre land, og internasjonale organisasjoner. New Zealand har også forpliktet seg til å forsvare Samoa, som mangler egne militære styrker. Den omfattende innvandringen av samoanere til New Zealand er siden 1982 blitt begrenset til 1100 personer om året. I 2002 kom New Zealand med en formell unnskyldning for overgrep som ble begått under Det newzealandske styret 1914–62.
