Saint Lucia. Øystat og monarki i Karibia, i sørlige del av De små Antiller, Windward Islands. Nærmeste nabostater er den selvstendige staten Saint Vincent og Grenadinene og det franske oversjøiske departementet Martinique.
Frankrike tok herredømme over øya i 1650, den kom under britene 1814 og ble selvstendig 1979. Saint Lucia er medlem av Commonwealth og har den britiske monark som statsoverhode.
Saint Lucia – natur. Saint Lucia er av vulkansk opprinnelse. Skogkledde fjell i retning nord–sør dominerer øyas indre. Høyeste punkt er Mount Gimie, 950 moh. Lengst i sørvest stiger to tvillingvulkaner, Gros Piton (798 moh.) og Petit Piton (743 moh.), bratt opp fra havet. I nærheten av disse ligger vulkanen Qualibou, som stadig slipper ut damp og gass.
Klimaet
Klimaet er maritimt, tropisk med nedbør som varierer fra 1300 mm ved kysten til ca. 3000 mm i innlandet.
Saint Lucia – befolkning. Folketallet ble i 2006 beregnet til 168 500. Befolkningen består i hovedsak av etterkommere etter afrikanske slaver, som ble brakt til øya som arbeidskraft på sukkerplantasjene.
Øya er tett befolket (273,5 per km2); tettest bosetning omkring hovedstaden Castries.
Religion
Kristendommen er tilnærmet enerådende. Ca. 79 % av befolkningen tilhører den katolske kirke. Ca. 20 % er protestanter, bl.a. anglikanere og syvendedags adventister.
Språk
Offisielt språk er engelsk. Fransk kreolspråk er talespråk.
Saint Lucia – næringsliv. En større oljehavn og utenlandsk småindustri utgjør sammen med turistnæringen og jordbruk øyas økonomiske ryggrad. Bananer er viktigste salgsprodukt fra landbruket (bananer erstattet sukker i 1920-årene). For øvrig dyrkes kokosnøtter, mango, sitrusfrukt, kakao og krydder for eksport. Økt konkurranse for bananer på det europeiske markedet har økt behovet for en differensiering av landbruket og næringslivet.
Utviklingen av turistnæringen har bidratt til en stor tjenesteytende sektor. Turistnæringen er svært viktig for landets økonomi. Turistnæringen er i jevn vekst.
Utenrikshandel
Bananer som eksporteres til Storbritannia, er viktigste eksportvare. Dernest kommer konfeksjon og papirvarer. Viktigste importvarer er næringsmidler, basis fabrikkvarer, maskiner og transportutstyr, brenselsstoffer og kjemikalier. Viktigste samhandelsland er Storbritannia og USA, samt de andre medlemslandene i Caricom, særlig Trinidad og Tobago.
Samferdsel
Det finnes ingen jernbane på øya. Det er hovedveiforbindelse mellom alle byer og landsbyer. Viktigste havnebyer er Castries og Vieux Fort. Petroleumsterminal ved Cul de Sac Bay, sør for Castries. To lufthavner.
Skole og utdanning
Det er 10-årig obligatorisk og gratis skole for barn mellom 5 og 15 år. Barneskolen er 7-årig, den videregående skolen 5-årig (3 + 2 år).
Massemedia
Landet har ingen dagsaviser, men tre ukeaviser og en avis som kommer ut to dager i uken (The Voice of St. Lucia, opplag 2004: ca. 8000). Landet har fire radiostasjoner, hvorav én statlig (Saint Lucia Broadcasting Corporation), som sender på fransk, engelsk og kreolsk. Det har en statlig fjernsynsstasjon, som hovedsakelig sender informasjon om offentlig sektor (National Television Network, NTN, grunnlagt 2001). Vanlig TV-virksomhet drives av tre private fjernsynsselskaper (kommersielt fjernsyn siden 1967) og det er et utbygd kabelfjernsynsnett.
Saint Lucia – historie. Da Columbus ankom øya på Santa Lucia-dagen i 1502, var den befolket av karib-indianere. Britene forsøkte å kolonisere den på 1600-tallet, men lyktes ikke pga. sterk motstand blant befolkningen. Saint Lucia var delvis under fransk kontroll fra 1642, og fremdeles tales det et fransk kreolspråk blant befolkningen, som stort sett har sin opprinnelse fra Afrika. Storbritannia okkuperte øya i 1803 og fikk formell råderett over den ved Paris-avtalen i 1814. Øya utgjorde en del av de britiske Windward Islands fra 1838 til 1958. Deretter var øya del av Den vestindiske føderasjonen til 1962.
Selvstendighet
I 1967 fikk Saint Lucia indre selvstyre innenfor Det britiske samveldet inntil selvstendigheten i 1979. United Workers Party (UWP), under ledelse av den svært konservative John Compton, som hadde hatt flertallet i parlamentet siden 1964, tapte valget i 1979 til fordel for Saint Lucia Labour Party (SLP) under ledelse av Allen Louisy. På grunn av indre stridigheter og mangel på stabilitet innen partiet gikk Louisy av i 1981, og Winston Cenac fra samme partiet dannet ny regjering frem til valget i 1982, som ble vunnet av UWP og John Compton. Alvorlige økonomiske problemer oppstod bl.a. ved orkanen Allans ødeleggelser i 1980 og fallende priser på øyas eneste eksportartikkel, bananer. Storbritannia garanterte i årene etter uavhengigheten avsetning på bananer gjennom en gunstig garantiordning. Fra 1992 ble ordningen opphevet ettersom den var i strid med EUs handelspolitikk. UWP med John Compton vant valgene både i 1987 og 1992, men den politiske veteranen måtte gå av i januar 1996 som følge av korrupsjonsskandaler. Han ble erstattet av Vaughan Lewis fra samme parti frem til valget i mai 1997, som ble en solid seier for opposisjonskandidaten Kenny Anthony fra SLP, som senere er gjenvalgt. Landet fører en åpen økonomisk politikk og har hatt solid vekst over lengre tid. For å gjøre økonomien mer robust har det vært satset mye de senere år på å bygge ut infrastrukturen og på å gjøre næringslivet mer flersidig, men med turisme som et hovedsatsingsområde.
