Så gikk turen til Norge, ikke umiddelbar et sted jeg hadde overveid å besøke, men da min bedre halvdel inviterte, var valget jo ikke så vanskelig. En sommerdag gikk vi om bord på DFDS skip “Pearl of Scandinavia” som skulle frakte oss til den norske hovedstaden.
OMBORDSTIGNING
Vi fant Terminalen, parkerte utenfor og kunne nå delta i det kaoset som er ved innsjekking. Her satt til gjengjeld en utrolig serviceminded jente, som med et smil fortalte om prosedyren om bord. Hjemmfra hadde vi bestilt en pbillett som vi fikk utlevert sammen med boardingkortet, så nå var det om å få kjørt bilen over på den reserverte parkeringsplassen, ut med bagasjen og tilbake i samme kaos i Terminalen, nå bare i køen til boarding. 10319 sto det på døren til vår innvendige kahytt, det var billigste klasse, heldigvis for det, jeg kunne ikke forestille meg noe mindre. Men vi skulle jo også bare sove her, skipet hadde flere muligheter for underholdning, så det ville være synd å gjemme seg i kahytten.
UTTUREN
Presis klokke 17.00 lettet “Pearl of Scandinavia” anker, det var overskyet og disen hang som en dyne over København. Elegant kom vi ut av havnen, svingte mot nord og hadde nå ca. 16 timers seilas foran oss. Vi skulle naturligvis like besøke den tollfri butikk, men sammenlignet med luftens priser er det temmelig dyrt. Klokken 18.30 tro vi innenfor i bufférestauranten 7 Seas, her skal man være mer enn vanlig kresen for ikke å bli mett. Bufférestauranter er sjelden hyggelige, også i denne restauranten var det kaos og vandring mellom bordene, men det var absolutt ikke noe vi følte oss sjenert av. En vennlig og smilende tjener tok imot drikkevarerbestillingen vårt, og så var det bare om å smake på buffeen, som var ganske overdådig. Personlig var jeg allerede mett etter fiske- og skalldyrsbuffeen, det er bare få steder man for 229 kr. kan spise til man segner av reker, muslinger, sjøkreps, lakser, sild osv.. Den øvrige buffeen var mer ordinær, velsmakende, men tydeligvis et forsøk på å tilfredsstille alle smaksløker. Det var også kald buffe, børnebuffe, foruten et flott kakebord, ost og softis. Det manglet bestemt ikke noe, og vi gikk fra restauranten med en god fornemmelse. Kvelden ble brukt på en enkelt drink og så var det sengetid, i morgen ventet Oslo og den pene innseilingen i fjorden.
Klokken 6.00 ringte klokken, tidelik, men det var nødvendig å stå opp på dette tidspunktet for å følge innseilingen i Oslofjorden. Det var likevel ikke mye å se, det var skyet og disig, så vi spiste litt frokost. Etter som vi nærmet oss Oslo ble det lysere i luften og vi kom tettere på mange av de små øyene som ligger i fjorden. Kystlinjen besto av klipper, men det var svært frodig og her og det lå hyggelige trehus, som alle hadde en fantastisk utsikt over fjorden.
Som planlagt ankom vi til Oslo klokken 9.30, fra båten kunne vi se både byens rådhus og den gamle festningen Akershus.
OSLO PÅ 7 TIMER
Oslo ble grunnlagt omkring år 1049 av Kong Harald Hardråde, men arkeologiske utgravinger har vist at det har bodd mennesker i området enda tidligere, slik kunne byen i år 2000 feire sin 1000 års fødselsdag, noe som gjør Oslo til den eldste hovedstaden i Norden. Frem til midten av 1300-tallet var det småkriger og plyndringer, men Kongen Håkon V. klarte å lukke fred og gjøre byen til hovedstad i 1299. Det var også Håkon V. som bygget Akershus og det var i disse årene Oslo for alvor hadde storhetstiden sin.
I 1348 ble byen truffet av “den svarte døden”, pesten, som drepte tusen, det skulle bli starten på mange års nedtur for Oslo, som senere ble en del av Kalmarunionen. Byen mistet gradvis innflytelse, i 1537 ble administrasjon og kongsmakt flyttet til København og Oslo fikk status som provinsby. I 1624 ble byen truffet av en storbrann, det var skjedd før, og hver gang ble byen bygget opp på de brent ned husene. Det forbød den danske kongen Christian 4., som i stedet for bygget en ny by, Christiania, som han kalte opp etter seg selv. Christiania tiltrakk mange nye innbyggere, som primært bosatte seg i byens nye forsteder.
I slutten av 1700-tallet var en positiv utvikling i gang, selv om Norge ble skilt fra Danmark og kom i union med Sverige, betraktet man landet som selvstendig, men reelt fikk Norge først uavhengigheten sin i 1905. I 1925 fin byen sitt opprinnelige navn Oslo tilbake. I dag er Oslo en blomstrende by som etter hvert ikke står tilbake for verken København eller Stockholm når det gjelder shopping, kultur og storbystemning. Byen har ca. 560000 innbyggere og teller man med forstedene, kommer opp tallet på nesten 900000.
Det første vi besøkte da vi kom i land var Akershus, som majestetisk ligger hevet over havneområdet. Da Oslo gjentatte ganger var blitt angrepet, innså man behovet for en festning, i slutten av 1290-tallet, under Kong Håkon V., ble Akershus bygget. Festningen ble bare beleiret få ganger og Akershus ble betraktet som ett av de vanskeligste stedene å ta inn. I 1527 ble Akershus truffet av et voldsomt uvær og et lynnedslag utrettet vanskelige skader på borgen. Pga.. skadene var festningen i mange år forholdsvis lett å ta inn, den ene beleiringen fulgte den andre. Først i starten av 1700-tallet ble det for alvor gjort noe med borgens tilstand, den driftige Kongen, Christian 4., bygget ut og renoverte festningen og gjorde den tidssvarende med bl.a. kanoner. Hele borg fikk sammenhengende bygninger og de to tårnene man kan se i dag ble reist, Akershus tok seg nå mer ut som slott enn som festning. Da Oslo brant i 1624 beordret Christan 4. at byen skulle bli bygget opp igjen, den fikk som bekendt navnet Christiania og Akershus fungerte som Citadell i den nye byen.
Akershus fremtredende rolle svant gradvis inn da man innførte eneveldet i 1660, mange bygninger ble misvedlikeholdt, men en bybrann i 1686 var starten på en ny renovering og utvidelse av festningen. Volder og bastioner ble etablert og på det tidspunktet var hele Akershus like stort som byen Christiania. I 1716 blir det nye Akershus angrepet for første gang, den svenske kongen, Karl 12., prøver med 10000 menn forgjeves å ta inn borgen. Men senere, i 1814 da Norge kommer i union med Sverige, mister Akershus innflytelse og deler av murene blir revet ned. Et stort areal som engang var en del av Akershus ble lagt ut til bebyggelse, slik ble både Norges Nationalbank, Børsen og Christiania Theater oppført på området. Omkring år 1900 blir et omfattende renoveringsarbeid satt i gang, helt frem til 1960 arbeider man på å få Akershus til å framstå som i gamle dager.
Akershus består av mange flott og vel bevarde bygninger, området er hyggelig og et must å besøke hvis man kommer til Oslo. Selve slott åpner klokken 10.00 og det koster 65 kr. å komme inn. Fra Akershus har man en flott utsikt over havnen og byens rådhus som var neste stopp på vår tur gjennom Oslo. Oslo Rådhus er byens jærtegn, det ble oppført i årene 1933-1950. De to tårnene er henholdsvis 63 og 66 meter høy, i det ene sitter et klokkespill med hele 49 klokker. Selve bygning er ikke noe særlig, stor og litt av en koloss, men både utvendig og innvendig er rådhuset spekket med kunst som illustrerer historien, dagliglivet og kulturen. Det var Norges ledende kunstnere som fikk oppgaven å utsmykke rådhuset, bl.a. kan man se verk av Edvard Munch.
Foran rådhuset ligger rådhusplassen som er en del av havneområdet. Her ligger småbåter som seiler ut til mange av øyene i fjorden. Nesten i forlengelse av rådhusplassen ligger Aker Brygge, et nytt område som helt forståelig er byens nye trendy sted. På havnefronten og med utsikt til Akershus, ligger stripevis av kafeer, restauranter og bar, det minner litt om Nyhavn. Stemningen er i top og det er ingen tvil om at det er et se-and-bliv-sett sted i Oslo. Bak ved skjenkesteder ligger et større shoppingsenter, men som så mange andre steder i byen er det også her temmelig dyrt.
Fra Aker Brygge gikk vi opp til Det Kongelig Slott, solen brøt fram bak skyene, noe som fikk slottsparken til å ta seg riktig godt ut. Det kongelige slottet ble grunnlagt i 1824 og skulle fungere som palass for den norsk-svenske kongen, Charles 3. Han fikk likevel aldri sett slottet ferdiggjort, men etterfølgerne hans i det svenske Bernadotte-dynastiet tilbrakte et par måneder hvert år i Oslo. Da Norge i 1905 ble uafhægig av Sverige, overtok den danske Prins Carl makten, han skiftet navn til Kong Håkon 7. da han ble valgt som konge i et uavhengig Norge. Han var den første kongen som brukte det kongelige slottet som residens. I mange år var slottet misvedlikeholdt, men den nåværende kongen, Harald, har brukt mange penger på renovering.
Ved det Kongelige Slot starter Oslos mest berømte gate, kar Johan, som er riktig hyggelig og ofte proppet med mennesker. Det er her mange av byens attraksjoner er samlet, fra slottet støter man rask inn i nationaltheatret fra 1899, her står bl.a. en statue av Ludvig Holberg. Like overfor teateret lger Universitetet, som er fra 1811, i en stor pen bygning. Karl Johan er på dette stykket riktig hyggelig med fontener og blomster på den ene side av veien og butikker, kafeer og restauranter på den andre. Et par hundre meter fra Universitetet finner man Stortinget, en pen og bemerkelsesverdig bygning fra 1860. Det var her omkring jeg kom til å tenke over hvor lite Oslo sentrum egentlig er alle viktige attraksjoner og historiske bygninger ligger innenfor en radius av 1 KM. Sentrum minner faktisk litt om et stort friluftsmuseum.
Ved Stortinget skifter Karl Johan karakter, fra å være traffikert blir den gågata og er nesten en tro kopi av Strøget i København, eller også er det omvendt. På gågata kommer man for øvrig forbi Domkirken som er fra 1697. Den er ikke særlig stor, men rundt om er det god shopping. Karl Johan ender ved Centralstasjonen og et steinkast derfra ligger havnen, vi var dermed tilbake hvor vi startet, mange opplevelser rikt.
HJEMTUREN
Heldigvis er det slik at den kahytta (vi kalte den cellen), man får tildelt, har man på hele turen, så bagasje osv. kunne vi bare etterlate på skipet. Vi fikk et tiltrengt bad og en tur rundt på skipet, før vi klokken 18.30 atter kunne kaste oss over buffeen i restauranten 7 Seas. Igjen en vennlig tjener, men i dag var det vesentlig flere i restauranten, av og til var det vanskelig å komme til i buffeen, som var identisk med den på utreisen. I dag nådde jeg ikke lengre enn til fisker og skalldyr, det smakte bare utrolig godt, så etter halvannen times tid forlot vi restauranten et par kg tungt. Senere tok vi en aftendrink i Columbus Nattklub, hvor vi var så heldige å få et bord helt ute ved vinduet. Til alt hell skinte solen nå fra en skyfri himmel og det var et betagende syn å se den gå ned bak Oslofjordens klipper.
Utover nattklubben er det også vinbar, diskotek, internettkafe, flere restauranter, tax free shop, kino, lite svømmebasseng og boblebad. Dessuten blir det gjort en del for barna, de har et lite lekehjørne med tegnefilmer og aktivitetsguider er ansatt for å underholde de små.
Neste morgen sto vi opp klokken 7.00, gikk ned itil frokostsbuffeen og fylle magene våre enda en gang. Man gjør klokt i å være ved frokosten en god stund før klokken 8.00 hvor det er generell vekking på skipet. Minutter etter myldre det med passasjerer ved buffeen som er altfor liten til de fleste menneskene. Akkurat som på utturen ankom skipet svært presist, så klokken 9.30 la vi til i København og det var slutt på minicruiset vår til Oslo, som hadde vært en god opplevelse.
