Peru

Peru, republikk i Sør-Amerika, ved Stillehavet, ligger mellom Ecuador og Colombia i nord, Brasil og Bolivia i øst og Chile i sør.

Andesfjellene går gjennom landet fra nordvest til sørøst. Ved foten av Andesfjellene er en smal kystslette, og det er et indre lavland øst for Andesfjellene, mot Amazonas. Omkring halvparten av befolkningen er indianere, ellers mest mestiser. Peru er et utviklingsland med en stor del av yrkesbefolkningen innen jordbruk.

Peru var sentrum i Inkariket, som ble erobret av spanierne 1531–33. Peru ble erklært som selvstendig republikk 1821.

Navnet er etter et indiansk elvenavn, Bíru eller Piru.

Peru – forfatning og politisk system, rettsvesen. Etter forfatningen av 1993 er Peru en enhetsstatlig og presidentstyrt demokratisk republikk. Presidenten velges i allmenne valg (med stemmeplikt) for fem år og kan gjenvelges én gang. Presidenten har vide fullmakter; han utnevner regjeringen, ambassadører og høyere offiserer og kan erklære unntakstilstand for opptil 60 dager. Lovgivende myndighet er lagt til kongressen, som har 120 medlemmer og velges i allmenne valg for fem år; hele landet er én valgkrets. Et vedtak fra 2003 om å opprette et tokammer-parlament (150 seter pluss et senat på 50 seter) har ikke trådt i kraft per 2006.

Perus statsstyre har siden uavhengigheten i 1820-årene stadig skiftet mellom sivilt og militært styre. Politikken preges av mange partier og fraksjoner innen partiene. Politikken har også blitt preget av kampen mot geriljagrupper som Sendero Luminoso og Tupac Amaru (MRTA).
Administrativ inndeling

Peru er inndelt i 24 departementer og et spesielt konstitusjonelt område; videre i 278 regionale distrikter. Lokale styringsorganer har beskjeden makt.
Rettsvesen

Domstolsvesenet omfatter bl.a. høyesterett med president og 17 medlemmer, overretter og førsteinstansretter. Høyesterettsdommere utnevnes av et judisielt nasjonalt råd bestående av ni uavhengig valgte medlemmer. En forfatningsdomstol på sju medlemmer, valgt av kongressen for fem år, kan tolke grunnloven og erklære lover og andre regjeringsvedtak forfatningsstridige.

Peru – befolkning. Folketallet er beregnet til 27,9 mill. (2005), årlig befolkningsvekst til 1,5 % (2000–05) og middellevealder for kvinner til 72,4 år og for menn 67,3 år (2000–04).

Peru er et av de få land i Sør-Amerika hvor indianere utgjør over halvparten av befolkningen. Største gruppe er quechua, som alene utgjør nær halvparten av Perus folkemengde. Drøye 5 % er aymara. Indianerne holder til i høylandet og i det tropiske Montañaområdet, ‘Fjellområdet’, på østskråningen av Andeshøylandet. Ved siden av spansktalende (mestiser; ca. 30–35 %) og indiansktalende finnes det i dag minoriteter av japanere, kinesere og italienere. Ca. 1 % er afroamerikanere; mange av disse er etterkommere etter afrikanere som ble ført hit som slaver på 1500- og 1600-tallet.

Store deler av den indianske befolkningen har ekstremt vanskelige levekår med bl.a. utbredt underernæring. Dyp og utbredt fattigdom på landsbygda har skapt en voldsom innflytting til byene, noe som igjen fører til forslumming, høyere arbeidsløshet, kriminalitet og en rekke store sosiale problemer.

Gjennomsnittlig folketetthet er 21,7 innb. per km2. Hovedtyngden av befolkningen bor i daler og bekkener i fjellene, og i stigende grad i byene langs kysten, hvor særlig hovedstaden Lima (med havnebyen Callao, 773 700 innb. 2000) har en eksplosiv vekst (7 748 000 innb. 2002). Andre større byer er Arequipa, Trujillo og Chiclayo. Ca. 72 % av befolkningen lever i byområder (2000).
Religion

Nesten hele befolkningen bekjenner seg til kristendommen. Ca. 89 % tilhører den katolske kirke; ca. 7 % er protestanter.
Språk

Spansk og quechua [ket?wa] er offisielle språk. I høylandet dominerer indianske språk, først og fremst quechua, men også aymara.

Peru – næringsliv. Gjennom 1980-årene var Peru rammet av en kraftig økonomisk krise. Fallende priser på verdensmarkedet for landets eksportvarer, reduserte fiskefangster og redusert utbytte fra jordbruket bidrog til økonomisk ustabilitet og politisk uro. I perioden 1985–95 hadde landet en årlig, gjennomsnittlig, vekst i økonomien på 0,4 %, befolkningsveksten var imidlertid langt høyere, og bruttonasjonalproduktet (BNP) regnet per innb. sank. For å bedre den økonomiske situasjonen, og bl.a. få ned den enorme inflasjonen, ble det gjennomført en utstrakt privatisering av statlige bedrifter og kraftige innsparinger i den offentlige sektor. Resultatet ble en reduksjon i inflasjonen fra 7600 % i 1990 til 10 % i 1995, og en stimulering av utenlandske investeringer. I 1994 oppnådde landet hele 13 % økonomisk vekst. For 2002 var den økonomiske veksten 3,8 %. Arbeidsledighet og undersysselsetting er et stort problem, i likhet med omfanget av den illegale kokainfremstillingen.

Turistnæringen har en viss betydning, og er i fremgang etter noen år hvor helse- og sikkerhetsproblemer medførte en reduksjon i antall besøk. Det er Lima med sin spanske koloniarkitektur, inkabyen Machu Picchu, Titicacasjøen og Amazonas som er de fremste turistmålene. I 2004 økte antallet utenlandske turister med 11 % og utgjorde ca. 2,4 mill. personer. Tjenesteytende næringer stod i 2002 for ca. 53 % av BNP.
Jordbruk

Jordbruket (inkl. skogbruk og fiske) sysselsatte ca. 1/3 av yrkesbefolkningen, og bidrog med ca. 13 % landets bruttonasjonalprodukt. Bare ca. 3 % av totalarealet er oppdyrket, men det finnes store oppdyrkingsmuligheter, særlig i øst. Hovedtyngden av eksportproduksjonen finner sted i kystsonen, hvor elvene benyttes som irrigasjonskilde. Bomull og sukker dyrkes som monokulturer på store plantasjer. Dessuten dyrkes ris, mais, frukt og grønnsaker. I høylandet er jordbruket mer ekstensivt, med store beitemarker og husdyrhold av storfe, sauer, lama og alpakka. Åkervekstene er her mais, hvete, poteter og grønnsaker. De store landeiendommene i høylandet ble i årene 1969–76 delvis omdannet til kooperativer og mindre bruk. I østskråningene dyrkes kaffe, te og kokablader. Kokabladene, som bl.a. kan omdannes til kokain, utgjør en stadig viktigere inntektskilde for befolkningen i innlandsområdet.
Skogbruk

Drøyt halvparten av landet er skogbevokst, men størstedelen av skogen finnes i Amazonasområdet, som pga. transportvansker og utilgjengelighet egner seg lite til kommersiell drift. Den eneste fraktmuligheten er via Amazonas og Atlanterhavet. I høylandet er imidlertid forholdene mer velegnet, og her avvirkes bl.a. gummi- og mahognitrær. Det meste av avvirkningen brukes på hjemmemarkedet til brensel, møbler og som byggemateriale og tremasse.
Fiske

Peru hadde i 1969 den største fangstmengde i verden (9 223 500 tonn), men overfiske og ugunstige strømforhold førte nærmest til et sammenbrudd i fisket i begynnelsen av 1970-årene. Fangstene var lave, men relativt stabile gjennom 1980-årene, for så igjen å øke. I 1994 ble det fisket over 11 mill. tonn fisk, men etter den tid har fisket gått noe tilbake. Mesteparten av fangstene er ansjosfisken anchoveta, som benyttes til sildolje og sildemel, resten vesentlig sardiner og størjearter. Fiskeindustrien ble nasjonalisert i 1973, men delvis privatisert i 1976, og havnet for en stor del på utenlandske hender.

Fangstmengdene er i stor grad avhengige av strømforholdene utenfor kysten hvor kaldt vann kommer opp fra dypere vannlag og bidrar til økt næringsgrunnlag og mer fisk. Havstrømmen El Niño har med ujevne mellomrom ødelagt for fiskeriene ved at varmt næringsfattig vann fortrenger det kalde næringsrike vannet.
Bergverk

Peru har helt siden kolonitiden vært kjent som et mineralrikt område, og landet hører med til verdens største eksportører av en rekke mineraler, bl.a. kobber, sink, sølv, bly, tinn og jern. Bergverk sysselsatte 1,5 % av yrkesbefolkningen (2002) og bidrog med ca. 3 % av BNP. Det er ventet at næringen, som domineres av et fåtall store foretak, vil øke i omfang etter hvert som utenlandske investorer i større grad etablerer seg.

De fleste gruvene ligger i Andesfjellene (mellom 3000–5000 moh.). Her produseres jern, kobber, bly, sink, sølv, antimon, molybden m.m. Viktige gruvebyer er Cerro de Pasco i det sentrale Andesområdet, Cuajone og Toquepala i de sørlige fjellområder og Marcona nær kysten i sør.

Peru har i lang tid produsert olje i de nordlige kystområdene, nær grensen mot Ecuador, og det utvinnes naturgass i øst. Det er senere funnet nye petroleumsfelter. Naturgassen fraktes i rørledning over Andesfjellene ut til kysten.
Energi

Elektrisitetsforsyningen, som er statlig drevet, er blitt betydelig utbygd i senere år. En del av utbyggingen er skjedd ved hjelp av utenlandsk bistand, bl.a. fra Japan. I 1990 hadde kun 45 % av befolkningen tilgang på elektrisitet; i 1996 hadde 65 %. I dag har byene et relativt godt utbygd elektrisitetsnett, men ikke alle nyter godt av dette. På landsbasis regner man med at ca. 20 % ikke har tilgang til elektrisitet. Størstedelen av elektrisitetsproduksjonen kommer fra vannkraft.
Industri

Perus industri er i stor grad basert på foredling av landets naturresursser, og sysselsatte ca. 10 % av landets arbeidsstyrke og bidrog med 2 …

Les mer
Utenrikshandel

Peru har, særlig siden 1991, hatt underskudd i handels- og betalingsbalansen med utlandet. I 2002 var underskuddet 2 %. Viktigste eksportvarer er kobber (18 %), sink, sølv og fiskemel. Jordbrukets viktigste eksportvarer er kaffe og bomull. Importen bestod bl.a. av maskiner og transportutstyr, matvarer og kjemikalier. Peru er regnet som verdens største eksportør av koka (som foredles til kokain). Omfanget er noe usikkert, men det er beregnet at den har større verdi enn den samlede legale eksporten. USA er største mottaker av kokaen.

Viktigste handelspartner er USA med rundt 1/4 av både importen og av eksporten. Andre viktige samhandelsland er Japan, Brasil, Argentina, Kina og Tyskland.
Samferdsel

Den viktigste veitrafikkåren er den panamerikanske hovedvei (2954 km i Peru), som går langs kysten fra nord til sør og har tverrforbindelser med innlandet. I tillegg finnes to hovedjernbaner, en i sør og en i de sentrale deler av landet. Begge går fra kysten mot innlandet over Andesfjellene. Særlig sentralbanen, som går fra Lima, blir mye benyttet til malmtransport. Banen er også den høyestliggende i verden, og krysser Andesfjellene i en høyde av 4817 moh. Mollendo–Cuzco-banen i sør er knyttet til jernbanenettet i Bolivia via båtruter på Titicacasjøen.

De innenlandske flyrutene er godt utbygd, og Lima–Callao har internasjonal lufthavn. Callao er viktigste havneby, mens Talara i nord har stor petroleumsutførsel, San Nicolás er jernmalmhavn og Mollendo–Matarani i sør kobberhavn og havneby for Bolivia. Peru har en mindre skipsflåte i kystfart og noe innenlandstrafikk på Amazonas, hvor Iquitos er elvehavn.

Folkemusikk

Basrelieffer av prosesjoner og seremonier vitner om at rituelle danser på høyt kunstnerisk nivå har spilt en viktig rolle i Perus eldgamle sivilisasjon. Arkeologiske funn dokumenterer også et rikt prekolumbisk musikkliv med konkyliehorn, fløyter, horn i forskjellige størrelser, panfløyter, bjeller og rasler av sølv, trommer og okariner. I den tradisjonelle quechuamusikken benyttes fortsatt indianske fløyter, quena, sammen med harpe og sang. Musikkbue (chacofolkets cayuave og guaranífolkets guyrapa-í) benyttes også i indianernes musikk, som er sterkt preget av pentatonikk.

Mestisenes musikk er mer europeisk påvirket, med lokalt tilpassede utgaver av skalmeie, lutt og vihuela som stryke- og klimpreinstrument. Bruken av harpe og gitar har tilført musikken et harmonisk element og den diatoniske sjutoneskalaen. Til tross for sine europeiske røtter har også kreolmusikken et distinkt særpreg. Peruansk vals f.eks., med innslag av quechua-melodikk og pentatonikk, skiller seg både fra nabolandenes og den europeiske vals. Rester av afrikanske tradisjoner (bl.a. instrumenter) finnes blant svarte bosatt ved kysten.
Kunstmusikk

Europeisk kunstmusikk ble innført under koloniseringen. Kirkemusikken var særlig rik ved de store katedralene. Omkring katedralen og visekongens hoff i Lima blomstret musikken mer enn noe annet sted i Sør-Amerika, med operaoppførelser allerede på 1600-tallet. Den spanske overklassen dominerte denne delen av musikklivet også etter uavhengigheten, og først mot slutten av 1800-tallet begynte komponister å hente inspirasjon fra peruansk folkekultur. Stiltrekk fra quechua-musikken gav kunstmusikken en nasjonal identitet, som kan spores hos komponister som Daniel Alomía Robles (1871–1942), Manuel Aguirre (1863–1951) og mange andre.

Etter 1920-årene har europeisk og internasjonal samtidsmusikk øvd sterkere innflytelse. Den ledende komponisten Enrique Iturriaga begynte med å komponere i et nasjonalt tonespråk, men gikk gradvis over til tolvtonestil. Senere har tilkommet avantgardekomponistene Pozzi Escot, Edgar Valcárcel og José Malsio.

Peru – klima. Andesfjellene deler landet i to klimasoner. I øst blir klimaet påvirket av sørøstpassaten, som transporterer fuktig luft fra Atlanterhavet inn mot regionen. Her er det tropisk regnklima med årsnedbør 2000–3000 mm, middeltemperatur omkring 27 °C og liten variasjon mellom varmeste og kaldeste måned. Langs kysten vest for Andesfjellene har man imidlertid ørkenklima med årsnedbør under 50 mm. Varmeste tid på året er februar–mai med middeltemperaturer 20–25 °C, kaldeste tid juli–september med 15–20 °C. Dette er relativt lave temperaturer for disse breddegrader, noe som skyldes den kalde Perustrømmens temperaturmessige innflytelse. I Andesfjellene avtar temperaturen med høyden, samtidig som nedbøren tiltar.

Peru – planteliv. Kystsonen og store deler av vestskråningen har ørkenvegetasjon (loma) med trær bare langs de periodevis tørre elvene. I fjellene er det i nord fuktige gress-sletter (páramos, jalca), i sør tørre høysletter (puna). Skråningene og slettelandet i øst er kledd med tropisk regnskog som øverst mot fjellene går over i fjellskog og savanne.

Peru – dyreliv. Peru har et meget variert dyreliv som følge av vekslende naturforhold. I fjellene lever hjortedyr, kameldyr (vikunja og guanako), chinchilla, andesgås, strømand, sølvand, chile- og andesflamingo m.fl. De viktigste rovdyrene er puma, brillebjørn og rever. Andeskondoren er åtseleter. Ved kysten finnes store bestander av sjøfugl (suler, pelikaner, skarver) og en usedvanlig fiskerikdom, særlig ansjoveta. Sjøfuglene har gitt opphav til den tidligere så blomstrende guanoindustrien på enkelte av øyene. Den tropiske regnskogen har rikest fauna: utallige virvelløse dyr, frosker, skilpadder, kaimaner, slanger og øgler. Fuglefaunaen er en av verdens rikeste og omfatter mer enn 1700 arter, bl.a. fargesprakende papegøyer, kolibrier, tukaner og klippehaner. Pattedyrene omfatter tapir, navlesvin, aper, dovendyr, maursluker og en rekke gnagere. Av rovdyrene bør nevnes jaguar, ozelot og andre småkatter, nesebjørn og en del mårdyr. Pattedyrfaunaen omfatter mer enn 340 arter, hvorav hele 45 stedegne (endemiske). 13 av de sistnevnte står på listen over utryddelsestruede eller meget sårbare arter, bl.a. gulhaleullape og andesnattape.

Peru i 1980-årene

Valget i 1980 førte til at den samme presidenten som ble avsatt i 1968, Belaúnde-Terry, ble valgt på ny. Presset mot hans regjering ble ikke mindre enn det hadde vært mot de militære myndighetene før ham. I begynnelsen av 1981 var det tilløp til krig med Ecuador pga. en grensetvist i Amazonasområdet. I 1982 ble det innført unntakstilstand i Ayacuchoprovinsen pga. den utstrakte geriljavirksomheten til Sendero Luminoso (Lysende sti).

Sendero Luminoso er en organisasjon som kjemper for en selvstendig quechuanasjon i Perus høyfjell. Bevegelsen baserer seg på en dogmatisk tolkning av maoistisk marxisme kombinert med indiansk mystikk. Kampen har vært særdeles voldelig, og den nasjonale hæren har også begått alvorlige overgrep i sine forsøk på å få bukt med organisasjonen.

Den interne ustabiliteten og sterke militariseringen førte til alvorlige krenkelser av menneskerettighetene, og Belaúnde-Terry måtte tåle mye kritikk for sin manglende evne til å skape en demokratisk åpning og økonomisk vekst og få kontroll over de militære styrker.

APRA hadde, etter å ha satt sitt preg på peruansk politikk i nærmere 60 år, utviklet seg til å bli et langt mindre radikalt parti. Ved valget i 1985 gikk APRA for første gang seirende ut med sin unge kandidat Alan García Pérez, som hadde ambisjoner om å fremstå som en viktig statsleder i latinamerikansk sammenheng. García utfordret de internasjonale bankinstitusjonene ved å nekte å betale utenlandsgjelden på de betingelsene bankene hadde satt. Den forventede støtten fra andre latinamerikanske regjeringer for denne politikken uteble imidlertid. García skulle vise seg å være en dyktig demagog snarere enn en kløktig politiker. Utenlandske investorer var skeptiske til Garcías forsøk på å danne en bred sentrumpolitisk plattform. Utenlandsgjelden og inflasjonen steg. Streiker og uroligheter preget landet, og regjeringen maktet ikke å få kontroll over den voldelige geriljavirksomheten.
Fenomenet Fujimori

I 1990 beseiret Alberto Fujimori den kjente forfatteren Mario Vargas Llosa i presidentvalget. Peruanerne satte sin lit til den ukjente, men tillitvekkende mannen av japansk herkomst etter fem frustrerende år med sosialdemokraten Alan García, som praktisk talt hadde utradert APRA fra Perus politikk. García ble stilt for retten for underslag og korrupsjon, mens Sendero Luminoso fortsatte sin hensynsløse krig mot sivilbefolkningen og hæren.

Fujimoris forsøk på å demme opp for økende inflasjon og sanere økonomien gjennom drastiske nedskjæringer i offentlige utgifter og utstrakt privatisering, støtte på motstand i nasjonalforsamlingen. I april 1992 gjennomførte presidenten et konstitusjonelt kupp med støtte fra hæren, oppløste nasjonalforsamlingen og høyesterett og gav seg selv utstrakte fullmakter. Opposisjonspolitikere ble satt i husarrest, og det ble innført unntakstilstand. I 1993 ble en ny grunnlov godkjent som blant annet åpnet for gjenvalg av presidenten.

Klappjakten som Fujimori satte i gang mot Sendero Luminoso, viste snart oppsiktsvekkende resultater. Høsten 1992 ble organisasjonens ideologiske leder, filosofiprofessoren Abimael Guzmán Reynozo, arrestert. I kjølvannet av fengslingen fulgte massearrestasjoner av organisasjonens medlemmer, og Fujimoris popularitet nådde store høyder. Fujimori fremstod som en kompromissløs og handlekraftig president, han styrket hærens innflytelse og fremhevet disiplin og orden. Den hardhendte forfølgelsen av Sendero Luminoso førte imidlertid til økende anklager mot hæren for mangel på respekt for menneskerettigheter. Man regner med at medlemstallet i geriljaorganisasjonen sank fra 10 000 til under tusen i løpet av 1990-årene. I april 1999 ble gruppens militærapparat i Lima avdekket. Nestlederen i bevegelsen, Pedro Quintero, ble arrestert; noen måneder senere ble lederen, Oscar Ramírez Durand, fengslet. Han ble senere dømt til livsvarig fengsel.
Narkotikakrig

Fujimori klarte å få kontroll over økonomien, og inflasjonen ble kraftig redusert. Utenlandske investeringer ble stimulert, og i 1994 oppnådde landet hele 12 % økonomisk vekst. Det er imidlertid ingen hemmelighet at Perus medvirkning til kokainfremstilling for salg i USA bidrog til å styrke økonomien. Likevel slo Peru under Fujimori hardt til mot kokaprodusenter i visshet om at USA dermed ville stille seg velvillig overfor henstillinger om økonomisk støtte. Unntakstilstand i områdene som produserer kokain, og et utlovet amnesti førte til at både gerilja og kokainprodusenter leverte fra seg våpen i stort omfang.
Konflikt med Ecuador

Opptakten til valget i 1995 ble dramatisk da peruanske og ecuadorianske militærstyrker utfordret hverandre i et omstridt, ubebodd jungelområde på grensen mellom de to landene. Det var tilløp til krig, og kraftige patriotiske følelser kom til uttrykk i begge landene. Det ble ingen løsning på konflikten verken i Perus eller Ecuadors favør, men den kortvarige patriotiske gløden økte Fujimoris popularitet, og han ble gjenvalgt med hele 64 % av stemmene. Motkandidat var denne gang FNs tidligere generalsekretær Javier Pérez de Cuéllar. Fujimoris parti Cambio 90 sikret seg også flertall i nasjonalforsamlingen.

Opposisjonen var splittet og svak, og Fujimori baserte seg på solid støtte fra hæren i gjennomføringen av den politikken han hadde innledet i sin forrige periode. Målsettingen var å gjøre slutt på geriljabevegelsene Sendero Luminoso og Movimiento Revolucionario Tupac Amaru (MRTA) samt redusere fattigdommen i landet med 50 %. Imidlertid stagnerte den sterke økonomiske veksten kort etter Fujimoris gjenvalg.
Gisseldrama i Lima

I desember 1996 ble verdens øyne rettet mot Peru da en kommandogruppe fra MRTA tok over 500 gisler, blant dem en rekke diplomater, i Japans ambassadørbolig. MRTA krevde løslatelse av samtlige fengslede medlemmer av organisasjonen. For Fujimori var gisselaksjonen en prøvestein for hans prinsipper om ikke å forhandle med terrorister. Samtidig stod en viktig allianse med Japan på spill. Etter drøye fire måneder, da alle unntatt 72 gisler var satt fri, ble dramaet avsluttet ved at sikkerhetsstyrker gjennomførte en kommandoaksjon som resulterte i at to av gislene og samtlige MRTA-medlemmer ble drept.
Fredsavtale med Ecuador

En fredsavtale mellom Peru og Ecuador ble undertegnet i oktober 1998; den ble fremforhandlet ved hjelp av USA, Brasil, Argentina og Chile. Avtalen vil forhåpentligvis gjøre slutt på den mer enn 50 år gamle grensekonflikten, som har resultert i tre kriger mellom de to naboene. 13. mai 1999 møttes president Alberto Fujimori fra Peru og president Jamil Mahuad fra Ecuador på grenseovergangen Cahuide for å sette ned en grensestein og markere freden. De to presidentene lovet etter møter med Bill Clinton og investorer i Washington å stanse våpenkjøp. USA lovet sammen med The Inter-American Development Bank, Andean Development Corp. og Verdensbanken økonomisk hjelp på til sammen 1,5 milliarder dollar.
Stagnasjon i økonomien

Veksten i økonomien var kraftig frem mot midten av 1990-årene, men avtok mot slutten av tiåret, bl.a. som resultat av en kraftig innstramming i penge- og finanspolitikken etter store og vedvarende underskudd i statsregnskapet. Kollapsen i Brasils økonomi ved årsskiftet 1998/99 og lave priser på de viktige eksportproduktene kobber og tinn gjorde ikke situasjonen bedre. BNP hadde en vekst på bare 1,3 % i 1998. Arbeidsledigheten var stigende og nærmet seg 10 %. I 1999 ble det gjennomført flere generalstreiker i protest mot den økonomiske politikken.
Omstridt valg

Fujimori ble utsatt for økende kritikk for sin autoritære og udemokratiske lederstil, og hans popularitet i befolkningen var synkende mot slutten av 1990-årene. Menneskerettighetsgrupper satte også søkelyset på økende bruk av tortur under Fujimoris regime. Før valget i 2000 skrev åtte opposisjonspartier under på en avtale om å bekjempe presidentens ønske om å bli gjenvalgt for en tredje periode. Et flertall som støttet presidenten, klarte imidlertid å stoppe et forslag fra opposisjonen i parlamentet om folkeavstemning i spørsmålet om et tredje gjenvalg. Beskyldninger om omgåelse av grunnloven og manipulasjoner med rettssystemet forhindret ikke presidenten fra å stille til valg enda en gang. Valget var omstridt, og Fujimori fikk i første valgomgang i underkant av 50 % av stemmene. Opposisjonens kandidat Alejandro Toledo kom med sterke beskyldninger om valgfusk og uregelmessigheter. I annen valgomgang trakk Toledo seg i protest; også internasjonale observatører boikottet valget. Fujimori fikk som eneste kandidat 50,1 % av stemmene.

Noen måneder senere varslet imidlertid Fujimori nyvalg som følge av en korrupsjonsskandale der nære medarbeidere ble dømt og han selv ble trukket inn. Fujimori ble i praksis avsatt av nasjonalforsamlingen og søkte tilflukt i Japan; han er av japansk etnisk opprinnelse, med delt statsborgerskap. Etter et kortvarig mellomspill vant den sentrumsorienterte Alejandro Toledo presidentvalget som ble holdt i juni 2001. Peru fikk dermed sin første president av indiansk avstamning. I første valgomgang deltok hele 18 kandidater. Toledos duellant i annen valgomgang var tidligere president Alan Garcia, som hadde vendt tilbake fra sitt eksil etter at høyesterett hadde trukket tilbake gamle anklager mot ham. Garcia erkjente sitt nederlag med ordene «demokratiet har seiret». Men mange sår måtte leges i så måte. Fujimori ble satt under tiltale for korrupsjon og senere for medvirkning til massedrap under aksjoner mot den maoistiske Lysende Sti-geriljaen i 1990-årene. Både Japan og hans senere vertsland Chile avslo imidlertid Perus utleveringskrav.

Men også oppslutningen om Toledo var sunket dramatisk et par år etter seiersvalget. Massedemonstrasjoner og streiker i 2003 førte til regjeringskrise og unntakstilstand; liv gikk tapt da militære styrker ble satt inn. To år senere fulgte nye uroligheter, knyttet til en politisk strid om liberalisering av den økonomisk viktige kokadyrkingen. Kort etter berget Toledo sitt politiske liv med knapp margin da en granskningskommisjon fant ham skyldig i valgfusk i 2001.

Polarisering og uro. En stram finanspolitikk, med vekt på frihandel og privatisering, gav under Toledo et oppsving i Perus økonomi. Også satsingen på turistnæringen har gitt gode resultater. Men det var lite bedring å spore når det gjaldt fattigdomsproblemet gjennom det første tiåret på 2000-tallet, en periode preget av økende politisk polarisering og uro i befolkningen.

Leave a Reply

Your email address will not be published.