Solen skinner, himmelen er blå og den røde luen har endelig funnet vei til hodet min. Student anno 2006. En følelse av ultimat frihet og utlengsel ruger inne i og det er som om verden akkurat nå, på en nesten helt alminnelig dansk sommerdag, ligger åpen for meg, venter på meg, som den venter på alle, som står på dørterskelen til et sabbatsår. Unge, frie og eventyrlystne.
Ambisjon: Å møte noe fremmed. Fremmet mennesker. Fremmet kulturer. En fremmed hverdag. En fremmed verden med et fremmed språk. Fremmet normer, regler, verdier, levemåter. Reisemål: uviss.
Det første, som treffer meg er duften. Eller kanskje nermer lukten. Kinas helt eget unike odør, som man ikke finner et annet sted. Det er duften av stekt nudler fra bråkete gatekjøkken, duften av sigarettrøyk fra kjederøykende arbeideres byggeplasser, duften av nyttårets krutt og raketter, duften av frisk fisk og overskårne krokodiller på lokale marked – duften av noe udefinerbart fremmet. Jeg er i Kina.
Forut for ovenstående scenarium er gått 4 måneders fulltidsarbeid som pikkolo på en kommune for å spare opp til et halvt års eventyr, et tilfeldig besøk på ALOTTs hjemmeside, som åpnet øynene mine for muligheten for å være engelsklærer i Kina og fleste timers intensiv lesning av bøker, som mentalt kunne forberede meg på møtet med det kjempe landet langt langt borte.
———————————
Hjemmeside
Webside
hjemmeside
———————————-
Framme ved utfordringen
Og nå står jeg altså her. Midt i Beijings hektiske rushtid omgitt av 80 ukjente ansikt med hhv. engelske, belgiske, nederlandske, svenske, tyske, spanske og danske pass. De neste fire ukene venter oss et intensiv TEFL-kurs, hvor vi skal lære å være lærere. Lære å kommunisere med Ming fra 3.a og Qing fra 5.b, lære hvordan man gjør engelske verb artige hvordan man håndterer det nyrike Kinas “Små Kejsere” og hvordan man leker engelsk inn i hodene på den framtidige generasjonen av kinesere. Dette her er virkelig fremmed.
TEFL kursen og min nye liv
De etterfølgende fem ukers trening på universitetet i Beijing viste seg å være et utforrenn gjennom diverse faglige og ikke minst sosiale aktiviteter. På tross av det så fremmede miljøet, oppsto det rask en hverdag bestående av timer fra 8-16, lekser, teaching practice og avleveringer – dette likevel mye mer festlig enn i Danmark, da hver uke var krydret med diverse kulturelle og/eller sosiale begivenheter – ukentlig Tai Chi trening, trekking på Den Stor Mur (som virkelig er stor!), ekte Peking Operaer, endeløse byturer, Mongolsk Hot Pot til kveldsmat, Sightseeing i sykkeltaxier rundt i gamle bydeler, utforskning av de endeløse rekkene av pene røde hus i den forbudte byen, evinnelige besøk på KTV (karaoke-kjede), mer eller mindre vellykkede forsøk ut i den vanskelige kinesiske kalligrafi-kunsten, tradisjonelle kinesiske te-seremonier, inntakelse av diverse tempel, palass, eldgamle keisergraver og mye mer.
Fortrolig med det fremmedet
Plutselig var intet så fremmet mer. Den før så skremmende kinesiske hovedstad var plutselig hjemmet min, byen min. De fremmede ansiktene forvandlet til kjente venner. Alt hvad det ved første øyekast syntes så merkelig – toalettene, som bare var et hull i jorden, babyene, som hadde bak hull i buksene i stedet for en bleie, markedsbøtenes “snacker” som hund-på-spyd og ristet kakerlakker, den evige fascinasjonen og blitslys, som den kinesiske befolkningen overalt møtte oss lyshårede “aliener” med – alt dette var plutselig blitt livet min. Hver dag likeså ny, spennende og uforutsigelig som den siste.
Før jeg nærest ante det, skrev kalenderen D. 25. februar. Den første månedens heseblesende rittet gjennom Kinas kulturelle jungel nærmet seg avslutningen sin. Overstått var dermed også lange ettermiddager i klasselokalet med diskusjoner av forskjellige tilganger til engelsk grammatikk for barn, “øvetimer” på kinesiske folkeskoler, planlegging av timer og utarbeiding av engelske sanger, leke og rimer. Jeg tror vi alle endelig følte oss som riktige lærere, da vi mottok sertifikatet for gjennomføring av den teoretiske delen av TEFL-kursen – rustet til å leke, synge rime, terpe, rette, øve, lære engelsk. Første etappe av Kina-eventyret hadde tatt avslutningen sin. Fjernt fra Beijing ventet 1100 kinesiske barn på sin nye engelsklærer.
Teksten du akkurat har lest er oversatt fra engelsk og kan inneholde opplysninger som ikke gjelder for norske forhold.
