New York City

New York City. USAs største by, ligger ved munningen av Hudson River i delstaten New York. Selve byen har et areal på 787 km2 og hadde i 2007 8 274 500 innb. En videre definisjon av storbyområdet New York–Northern New Jersey–Long Island (metropolitan area) omfatter et areal på 19 835 km2 med 18 816 000 innb. (2007).

New York er sannsynligvis den mest kosmopolitiske byen i verden, selv om antallet utenlandskfødte er vesentlig lavere i dag enn tidligere. Den jødiske befolkningen teller alene over 2,5 mill., og det finnes store grupper av italiensk, tysk, russisk, polsk eller irsk avstamning. Videre finnes mange puertoricanere samt kinesere og andre asiater.

Administrativ inndeling

Byen har siden 1898 bestått av fem bydeler (boroughs): Manhattan (som omfatter det opprinnelige New York), en øy mellom Hudson River og East River; Bronx, nordøst for Manhattan, den eneste delen av New York som ligger på fastlandet (men likevel atskilt fra det av Harlem River); Queens, den største bydelen, på vestenden av Long Island; Brooklyn, også på Long Island, skilt fra Manhattan av East River; og Staten Island (tidl. Richmond), som er skilt fra Long Island av The Narrows og fra New Jersey ved stredene Arthur Kill og Kill Van Kull. I den øvre delen av New York Bay (Upper New York Bay) ligger tre føderalt administrerte øyer: Governors Island ved innløpet til East River, Liberty Island med den berømte frihetsstatuen, og Ellis Island, tidligere immigrasjonsstasjon, men nå sammen med Liberty Island del av det såkalte «Statue of Liberty National Monument».

Næringsliv

New York er et av verdens ledende finans- og handelssentra, og (siden 1946) hovedsete for De forente nasjoner (FN). De tallrike bankene (bl.a. Citicorp, verdens største privatbank, og Chase Manhattan Bank), finans- og forsikringsselskapene har en verdensomspennende innflytelse gjennom institusjoner som New York-børsen og aksjebørsen American Stock Exchange. (USAs første president, George Washington, ble også svoret inn i Federal Hall på Wall Street, den 30. april 1789, da New York en kort tid var landets hovedstad etter Philadelphia og før flyttingen til Washington, D.C. The Bill of Rights ble også skrevet her.) Byens industri er allsidig med vekt på mote- og konfeksjonsindustri og trykkeri-, forlags- og mediavirksomhet.

New York Times er en av USAs mest ansette aviser, mens finansavisen Wall Street Journal er den største etter opplag. Også en rekke tidsskrifter av høy kvalitet blir utgitt i New York, bl.a. nyhetsmagasinene Newsweek, Time og Foreign Affairs, det litterære Harper’s Magazine, Reader’s Digest, Ladies’ Home Journal m.m. Ellers er engrosmanufaktur og engroshandel viktige næringer. En rekke nasjonale og multinasjonale storforetak har sine hovedkontorer i New York (eller i forstedene), bl.a. Exxon Mobil, IBM, American Telephone & Telegraph, Texaco og PepsiCo. Også de store fjernsynsselskapene Columbia Broadcasting System (CBS), National Broadcasting Company (NBC), American Broadcasting Company (ABC) og nyhetsbyrået Associated Press (AP) har sine hovedkontorer i New York.

Havnen, som siden 1921 administreres av det interstatlige Port of New York Authority, er til tross for en viss stagnasjon i havnetrafikken fortsatt en av de største i verden med en samlet godsmengde på 126 mill. tonn i 1994. Havnen har en kailengde på ca. 1200 km langs breddene av Upper New York Bay og nedre del av Hudson River og East River samt ved Newark Bay i New Jersey (containerhavnene i Elizabeth og Newark). Gjennom New York State Barge Canal har havnen forbindelse med Great Lakes og St. Lawrence Seaway.

Samferdsel

Port of New York Authority driver også de fire lufthavnene John F. Kennedy (37,5 mill. passasjerer 2004), Newark (ca. 30 mill.) og Teterboro i New Jersey (primært for privatfly- og småflytrafikk), La Guardia på Long Island, samt Downtown Manhattan Heliport (Pier 2, East River) og helikopterhavnen West 30th Street. Et omfattende jernbanenett nyttes til gods- og passasjertransport (Grand Central Terminal og Penn Station).

Et komplisert nett av motorveier, undergrunnsbaner, jernbaner, broer, tunneler og ferger knytter de ulike delene av byområdet sammen. Nordmannen Ole Singstad (født i Lensvik, Sør-Trøndelag, 1882) konstruerte Brooklyn-Battery Tunnel og ferdigstilte Holland Tunnel etter at Clifford Holland døde midt i prosjektet. Han utviklet ventilasjonsanleggene som muliggjorde disse anleggene. De offentlige transportmidlene står for en høyere reiseandel enn vanlig i amerikanske storbyer. Omkring 40 % av kollektivreisene i Stor-New York foregår med undergrunnsbane, resten med jernbaner og busser. Den første høybane (elevated) ble ferdig 1870, den første undergrunnsbane (subway) 1904. De sistnevnte har etter hvert avløst høybanene. Hudson River krysses av en rekke broer og tunneler, bl.a. George Washington Bridge (14 kjørebaner i to etasjer, spennvidde 1067 m, totallengde 2652 m), Holland Tunnel (1927) og Lincoln Tunnel (1937). Også East River krysses av mange tunneler og broer: Brooklyn-Battery Tunnel (1950, 2779 m); Queens-Midtown Tunnel (1940, 1890 m); Brooklyn Bridge (1883, 486 m); Manhattan Bridge (1909, 448 m); Williamsburg Bridge (1903, 488 m); Queensboro Bridge (1909, 360 m) og Triborough Bridge (1936) som gir forbindelse mellom Queens, Bronx og Manhattan. Mellom Bronx og Queens fører Bronx-Whitestone Bridge (1939, 701 m) og Throgs Neck Bridge (1961, 549 m). Harlem River krysses av et titalls broer. Verrazano-Narrows Bridge (1964, spennvidde 1298 m, totallengde 4100 m) forbinder Staten Island med Brooklyn, mens Bayonne Bridge (1931, 511 m) fører over Kill Van Kull mellom Staten Island og Bayonne, New Jersey. En rekke ekspressveier er bygd over Manhattan, men likevel truer trafikksystemene stadig med å bryte sammen.

Offentlige institusjoner, kultur m.m

New York er et av USAs ledende sentra for utdanning, kunst og kultur. Utenom det kjente Columbia University (grunnlagt 1754) er New York også sete for New York University (1831) og for de katolske Fordham (1846) i Bronx (det største katolske universitet i USA) og Polytechnic University (1854). Det offentlige City University of New York (1847) hadde hele 175 000 studenter (Hunter College, Brooklyn College, City College og Queens College medregnet). For øvrig finnes høyere utdanningsinstitusjoner av alle mulige slag. Et av de største sykehus i verden er Columbia Presbyterian Medical Center, meget omfattende er også Rockefeller Institute of Medical Research. I alt har New York ca. 130 sykehus og 1500 spesialklinikker. Norsk sjømannskirke.

Av kunstmuseer kan nevnes Metropolitan Museum of Art, Museum of Modern Art, som 2004 fikk doblet sitt areal med et nybygg tegnet av Yoshio Taniguchi, Guggenheim Museum, New Museum of Contemporary Art, Frick Collection og Museum of Primitive Art. Berømt i musikklivet er New York Philharmonic Orchestra, Metropolitan Opera og New York City Ballet.

Bebyggelse

New Yorks «hjerte» og byens administrative og økonomiske sentrum er Manhattan, en langstrakt øy mellom Hudson River og East River. Bydelen inndeles i Downtown, Midtown og Uptown, og bortsett fra de sørligste delene av Downtown (sør for 14th Street) følger gatenettet et regelmessig mønster, der systemet til vanlig er nummererte avenues, ‘langgater’ og streets, ‘tverrgater’. De siste deles av Fifth Avenue i en vestre og en østre del, nummerert ut fra denne. Et brudd på symmetrien danner den gamle landeveien Broadway, som skjærer seg diagonalt gjennom nettet oppover fra Battery Park, Manhattans sørligste punkt.

Downtown

Bydelen omfatter den sørligste delen av Manhattan, og strekker seg fra Battery Park nordover til 34th Street. Ved Battery Park ligger Customs House, bygd 1901–07 på samme sted som Minuits Fort Amsterdam. I nordøst ligger finansdistriktet omkring Wall Street, storfinansens gate, med bl.a. New York Stock Exchange (fondsbørsen), den eldste delen bygd 1903 i gresk tempelstil, American Stock Exchange, Federal Reserve Bank, Chase, Citibank, Morgan Guaranty Trust m.m. Wall Street munner ut ved den protestantiske Trinity Church (bygd 1846). Den dominerte bybildet i sin tid med sitt 85 m høye tårn, men er nå innestengt mellom skyskraperne, bl.a. Woolworth Building (241 m), bygd 1913 i nygotisk stil og tidligere landets høyeste bygning, Chase Manhattan Plaza (248 m) og 40 Wall Tower (290 m). Tidligere lå også det store bygningskomplekset Center her, et kompleks med bl.a. to 110-etasjes skyskrapere som var New Yorks høyeste bygninger (411 m). Dette ble imidlertid fullstendig ødelagt under en terrorhandling 11. september 2001. Plassen der World Trade Center lå, fikk tilnavnet Ground Zero. Her er det planlagt å bygge en 539 m høy skyskraper Freedom Tower (1776 fot, som et som et symbol på uavhengighetsåret), tegnet av arkitektene Michael Arad og Peter Walker, som senter for minnesmerket, Reflecting Absence, som også vil huse et kunstsenter, et kommersielt bygg, samt undergrunnsstasjon. Lenger nord ligger Civic Center med (i City Hall Park) rådhuset City Hall (1803–12) i klassisk stil, Court House (tinghuset) og den 174 m høye hesteskoformede Municipal Building (1908–14). Nordøst for City Hall er Chinatown, den kinesiske bydelen, som har ekspandert nordover inn i Little Italy etter hvert som den italienske befolkningen har flyttet ut. Videre nordover er i vest (Lower West Side) Washington Square med New York University og Greenwich Village, fra gammelt av byens kunstnerdistrikt og i dag et fasjonabelt boligområde for særlig akademikere. I øst ligger slumstrøket Lower East Side, tidligere tett befolket av fattige sør- og østeuropeiske immigranter og jøder, senere hovedsakelig av puertoricanere og svarte. Her ligger bl.a. Bowery, som i 1870- og 1880-årene ble beryktet for sine danselokaler, ølsjapper, spillebuler og prostituerte, og som i vår tid har vært tilholdssted for uteliggere, alkoholikere og narkomane.

Midtown

Bydelen strekker seg fra 34th Street til 59th Street, og utgjør det viktigste forretningsstrøket på Manhattan. Rett sør for 34th Street ligger jernbanestasjonen Penn Station med Madison Square Garden, en av verdens største innendørsarenaer, og hovedpostkontoret; videre nordover Times Square med bl.a. storavisen New York Times’ bygning, og Grand Central Terminal (1920, restaurert 1998) omgitt av den moderne Pan Am Building (246 m) og Chrysler Building (77 etasjer, 319 m), bygd 1930 i art deco-stil. Her ligger også de største hotellene (Waldorf-Astoria, New York Hilton, Plaza), varemagasinene (Saks, Macy’s) og de mest eksklusive forretningene (Tiffany’s), og ved Broadway ca. 40 ledende teatre, med like mange Off-Broadway og ca. 200 Off-Off Broadway teatre i tilliggende tverrgater, samt kinoer og restauranter. Ved «millionærgaten» Fifth Avenue og 34th Street ligger Empire State Building (102 etasjer, 381 m), oppført 1931 og lenge verdens høyeste bygning. Ved Fifth Avenue ligger også New York Public Library (1911) og den nygotiske St. Patrick’s Cathedral fra 1879. Mellom Fifth Avenue og Sixth Avenue ligger Rockefeller Center, et 3–4 kvartaler stort skyskraperkompleks (14 i alt) for teater, musikk, film, radio, fjernsyn og opplysningsvirksomhet, bygd i funksjonalistisk stil i 1930-årene, samlet om et nedsenket torg. Sentret omfatter bl.a. RCA Building (65 etasjer, 259 m), og Radio City Music Hall med verdens største innendørsstudio. Nordvest for Rockefeller Center ligger konsertlokalet Carnegie Hall. Like ved Colombus Circle ligger Hearst Tower (tegnet av Norman Foster, 2006). Park Avenue kantes bl.a. av moderne kontorkomplekser som Lever House og Seagram Building (1958, arkitekter Mies van der Rohe, Philip Johnson), og den nyromanske St. Bartholomew’s Church. Mot East River, ved 42nd Street, kneiser FNs hovedkvarter.

Uptown

Bydelen danner den nordlige delen av Manhattan (nord for 59th Street), og domineres av den 3,5 km2 store Central Park (4 km lang i nord–sørlig retning, 800 m bred), New Yorks viktigste rekreasjonsområde. Upper West Side, på vestsiden av parken, er et forholdsvis blandet område både etnisk, sosialt og funksjonelt. Her ligger Museum of Natural History og lenger sør (nord for 63rd Street) det gigantiske musikk- og teatersentret Lincoln Center (1962–66), som omfatter Metropolitan Opera House, Philharmonic Hall og American Ballet Theatre, videre musikkonservatoriet Juilliard School, en avdeling av det katolske Fordham University og utstillingssenteret New York Coliseum. Lenger nordvest ligger Columbia University, Grants mausoleum og den episkopale Cathedral of St. John the Divine, påbegynt 1892 og ment å skulle bli verdens største gotiske kirke. Nord for 72th Street kantes Hudsons østbredd av Riverside Park. Området øst for Central Park, Upper East Side, er hovedsakelig et velstående boligstrøk for hvite med eksklusive forretninger og restauranter. Langs Museum Mile, på eller nær 5th Avenue mellom 82nd og 104th Street, ligger Metropolitan Museum of Art og Whitney Museum, videre kunstsamlingen Frick Collection, Guggenheim Museum (tegnet av Frank Lloyd Wright, bygd i spiral som ligner et sneglehus, restaurert og utvidet i 1992) med moderne kunst og Museum of the City of New York. 125th Street er sentrum for forretnings- og fornøyelseslivet i Uptown. Nord for denne, på Washington Heights, ligger City College (University of the City of New York). Lenox Avenue er hovedgaten i Harlem, lengst nordøst på Manhattan, New Yorks sterkt slumpregede svarte bydel. Den østlige delen av Harlem er til størstedelen befolket av puertoricanere, og kalles gjerne East Harlem eller Spanish Harlem.

Bronx

Bydelen ligger mellom Hudson River og East River, og er den eneste delen av New York City som ligger på fastlandet. En rekke broer forbinder bydelen med Manhattan (over Harlem River) og Long Island (over East River). Bronx er vesentlig et boligområde, men store deler av sjøfronten brukes til havneformål, lagervirksomhet og industri. Bydelen har flere universiteter, bl.a. det katolske Fordham University, Yankee Stadium og New Yorks botaniske og zoologiske hage (Bronx Park). Befolkningen bestod tidligere til størstedelen av hvite fra middelklassen, men siden den annen verdenskrig har bydelen vært preget av økende forfall og forslumming (spesielt South Bronx), og flesteparten av innbyggerne er i dag svarte eller puertoricanere.

Brooklyn

Bydelen utgjør sørvestspissen av Long Island, og er knyttet til Manhattan ved flere broer, bl.a. Brooklyn Bridge. Verrazano-Narrows Bridge (bygd 1964, da med verdens lengste spenn), og som er startstedet for New York Marathon. fører over til Staten Island. Bydelen er oppstått ved sammenvoksing av havne- og industriområdene ved East River og en rekke uensartede boligstrøk som viser stor sosial variasjon, bl.a. de svarte ghetto-områdene Bedford-Stuyvesant og Brownsville, det italienske Bensonhurst, det jødiske Borough Park og det eksklusive Brooklyn Heights. Bydelen hadde tidligere et betydelig innslag av norsk-amerikanere. På sørsiden av Brooklyn ligger det kjente bade- og fornøyelsesstedet Coney Island.

Queens

Bydelen ligger nord og nordøst for Brooklyn, og er New Yorks største bydel. Området preges av fornemme boligstrøk og utstrakt forstadsbebyggelse med småhus, men med tettere bykarakter i Long Island City og Astoria i nordvest. Bydelen har i stor grad vært tilflytningsområde for hvite fra middelklassen, som spesielt etter den annen verdenskrig har flyttet ut fra mer sentrale deler av New York. De internasjonale lufthavnene John F. Kennedy International og La Guardia er bydelens største arbeidsplasser.

Staten Island

Denne bydelen (tidl. Richmond) er den minste og tynnest befolkede av de fem bydelene i New York, og har til en viss grad bevart et landlig preg. Byggingen av Verrazano-Narrows Bridge i 1964, som gir forbindelse med Long Island, bedret kommunikasjonene med resten av byen og førte til en merkbar økning i folketallet. Området langs Arthur Kill på vestsiden av Staten Island nyttes til industri, bl.a. kjemisk og petrokjemisk virksomhet.

Forstedene

Disse strekker seg vestover langt inn i nabostaten New Jersey, østover over det meste av Long Island og mot nordøst inn i det sørvestre hjørnet av Connecticut, og har til sammen mer enn halvparten av Stor-New Yorks innbyggere. Forstadsområdet i New Jersey omfatter en rekke store byer, bl.a. Newark, Jersey City, Elizabeth og Paterson, og har mesteparten av New York-regionens industri. De viktigste industriområdene ligger ved Hudson River og Upper New York Bay, foruten ved Newark Bay og Arthur Kill mellom fastlandet og Staten Island. Mange av de slumproblemer som preger f.eks. Bronx og Harlem, gjør seg også gjeldende i byer som Newark, Jersey City, Bayonne, Hoboken og Union City. Forstedene på Long Island og områdene nord og nordøst for New York har generelt et mer velstående preg, og består til størstedelen av rene boligområder. I senere år har imidlertid en rekke storkonserner etablert nye hovedkontorer i dette området, bl.a. IBM (Armonk, NY), General Electric (Fairfield, CT), Texaco (White Plains, NY) og Union Carbide (Danbury, CT).

New York City – historie. New York var under navnet Nieuw Amsterdam hovedstad i den nederlandske koloni Nieuw Nederland 1626–64 og 1673–74. Byen ble omdøpt til New York i 1664. Hovedstad i delstaten New York til 1797, hovedstad i USA 1789–90; George Washington ble innsatt i presidentembetet her. New York var mindre enn Boston og Philadelphia i koloniperioden, men vokste raskt på 1700-tallet og ble USAs største by ca. 1810. Byens enda raskere vekst i årene som fulgte skyldtes dels at Erie-kanalen ble fullført 1825 og knyttet New York til Midtvesten og de store sjøene, og dels at New York var godt egnet som storhavn. New York ble naturlig innfallsport for de store mengder immigranter som ankom USA fra midten av 1800-tallet og frem til 1920-årene. Mange av disse ble boende i byen for kortere eller lengre tid. New York har i nyere tid hatt store finansielle og sosiale problemer. Disse er i hovedsak en følge av sterk innflytting av minoritetsgrupper (svarte, puertoricanere o.a.) og utflytting av rikere befolkningsgrupper.

Leave a Reply

Your email address will not be published.