Nauru, republikk og atoll i Stillehavet, består av en koralløy som ligger rett sør for ekvator, 0° 31? s.br., 166° 56? ø.l. Territorialgrense til Mikronesiaføderasjonen og Marshalløyene i nord, Kiribati i øst, Salomonøyene i sør, Papua Ny-Guinea i vest. Nauru er en av verdens minste nasjoner både når det gjelder flatemål og folketall.
Selvstendig stat fra 1968.
Nauru – forfatning og politisk system, rettsvesen. Etter forfatningen av 1968, som trådte i kraft da landet ble uavhengig, er Nauru en enhetsstatlig og parlamentarisk-demokratisk republikk. Lovgivende myndighet er lagt til et folkevalgt parlament med 18 medlemmer; det velges for inntil tre år. Presidenten, som både er statsoverhode og regjeringens leder, velges av parlamentet. Regjeringens medlemmer utgår fra og møter i parlamentet. Regjeringen er ansvarlig overfor parlamentet. Forvaltningen utøves i fellesskap av regjeringen og Naurus lokalforvaltningsråd. Det siste har ni medlemmer, valgt fra landets 14 distrikter. Rådet ledes av en overhøvding.
Rettsvesenet
Omfatter bl.a. en høyesterett, en distriktsrett og en familierett.
Nauru – natur. Nauru er en koralløy, omkranset av rev som er synlige ved lavvann. I midtre del av øya finnes et ca. 60 m høyt platå med store fosfatforekomster. Platået er omkranset av et 150–300 m bredt relativt fruktbart lavland. Jordsmonnet er ellers svært porøst og dårlig. Gruvedriften har påført naturen store skader.
Tropeklima, med rikelig årsnedbør som faller svært uregelmessig. Perioder med tørke kan forekomme.
25 fuglearter er observert på øya. De ni artene som hekker er småtropikfugl, fem terner, en hegre, en due og den stedegne (endemiske) naurusangeren.
Nauru – befolkning. Folketallet i Nauru er beregnet til 13 000 (2005), og årlig befolkningsvekst til 2,5 % (1993–2003). Gjennomsnittlig levealder har vært 65 år for kvinner og 58 år for menn, men er synkende på grunn av overvekt og feilernæring. Befolkningen består av nauruere (58 %), andre stillehavsfolk (26 %), kinesere (8 %), europeere og andre (8 %). Det skal være rundt 1000 personer på øya med norske aner, etter to norske handelsmenn som slo seg ned og giftet seg lokalt.
Fosfatutvinningen har gjort 80 % av landarealet ubeboelig.
Bosetningen er konsentrert til lavlandet og da særlig til tettbebyggelsen Yaren på sørsiden av øya, som også er landets hovedstad. Nauru har ingen byer.
Religion
Befolkningen er hovedsakelig protestanter. Ca. 30 % tilhører den katolske kirke.
Språk
Nasjonalspråket naurisk (nauruansk) hører til de mikronesiske språkene i den austronesiske språkfamilien. Engelsk blir mye brukt, bl.a. som undervisningsspråk.
Nauru – næringsliv, Økonomien har vært helt basert på utvinning av fosfat, som over mange år ga landet store inntekter. Gjennomsnittsinntekten var tidligere blant de høyeste i regionen, og i en periode hadde man verdens høyeste inntekt per innbygger. Landet har vært sterkt avhengig av importert arbeidskraft og vareimport. Etter 1990 har produksjonen falt sterkt og forekomstene var omkring 2000 praktisk talt uttømt.
Nauru prøvde å trygge sin fremtid med investeringer i utlandet og etablere et internasjonalt flyselskap, Air Nauru, samt et statlig rederi. Det gikk ikke slik man håpet, og landet er i dag et av de fattigste i regionen. Man hadde i en periode inntekter fra en leir på øya hvor den australske regjeringen plasserte båtflyktninger mens de behandlet asylsøknadene, blant annet fra det norske skipet Tampa, men leiren er nå stengt. En gjenoppstart av fosfatproduksjonen av et australsk firma har brakt inn litt penger, men man er nå avhengig av økonomisk støtte fra utlandet. Se for øvrig avsnittet om historie.
Jordbruk eksisterer nesten ikke på Nauru. Det dyrkes noe kokosnøtter, ananas, bananer, grønnsaker og pandanus. Fisket er foreløpig begrenset til å møte lokale behov.
Nauru – skole og utdanning. Det er obligatorisk og gratis skole for barn i alderen 6–16 år. Grunnskolen er 7-årig, og den videregående skolen varer inntil 4 år.
Nauru – historie. Britene kom som de første europeere til øya 1798. 1888 ble Nauru annektert av Tyskland, og 1914 okkupert av australske styrker. 1919 ble Nauru felles britisk, australsk og newzealandsk mandatområde. 1942–45 var øya okkupert av japanerne. Fra 1947 australsk mandatområde, selvstendig republikk siden 31. januar 1968.
Økonomien på denne Stillehavsøya har vært helt basert på utvinning av fosfat. Australia gikk 1993 med på å betale Nauru 90 mill. dollar i erstatning for den australske utnyttingen av fosfatleiene 1919–67. New Zealand og Storbritannia bidrog med 10 mill. hver. Produksjonen av fosfat falt sterkt fra begynnelsen av 1990-årene, og nasjonen forsøker nå å bli et skatteparadis for utenlandske forretningsfolk. Takket være fosfatleiene hadde Nauru-borgerne i 1970-årene kunnet nyte godt av en gjennomsnittsinntekt som var blant verdens høyeste. Ved tusenårsskiftet var fosfatleiene praktisk talt uttømt og økonomien så elendig at regjeringen ikke hadde penger til å lønne statsansatte. Situasjonen førte i 1990-årene til hyppige regjeringskriser og skifte på presidentposten; en tilstand som fortsatte etter tusenårsskiftet. I denne knipen tok Nauru i 2002 imot ca. 1000 asylsøkere som var landet i Australia, deriblant 300 afghanere som året før var blitt reddet av det norske skipet Tampa. Australia betalte økonomisk godtgjørelse. Asylsøkerne protesterte, bl.a. ved sultestreik, mot påstått elendige forhold i interneringsleiren og utløste dermed enda en regjeringskrise i 2003. Bare et fåtall asylsøkere var fortsatt på Nauru 2005.
1999 ble Nauru medlem av FN. Etter sterkt internasjonalt press gikk Nauru 2003 med på å innstille sin «offshore» bankvirksomhet, som angivelig var blitt brukt av forbrytersyndikater til omfattende hvitvasking av penger. Mye av statsinntektene hadde i senere år kommet fra denne virksomheten, som ble fordømt av Den internasjonale organisasjonen mot hvitvasking (FATF). Fra april 2004 var Nauru ikke lenger i stand til å betale renter og avdrag på lån, og ble erklært teknisk bankerott. Australia påtok seg rollen som midlertidig bobestyrer og tok kontroll over Naurus finansielle aktiva.
Ludwig Scotty ble oktober 2004 valgt til president for tredje gang i løpet av halvannet år; siste gang uten motkandidat. Like før hadde han oppløst parlamentet, som ikke hadde maktet å vedta et reformbudsjett. Scotty-regjeringen kunngjorde mai 2005 at den ville gjenopprette diplomatiske forbindelser med Taiwan, etter et brudd i 2003. Dette ble fordømt av Folkerepublikken Kina, som hevdet at Nauru bare tok sikte på «kortsiktige økonomiske fordeler». Forbindelsen med Beijing ble brutt.
