Moldova. republikk i Europa, grenser til Romania i vest ved elven Prut, for øvrig til Ukraina.
Den tidligere moldaviske sosialistiske sovjetrepublikken erklærte seg uavhengig 1991, og uavhengigheten ble internasjonalt anerkjent ved Sovjetunionens oppløsning samme år.
Republikken utgjør den sentrale og største delen av Bessarabia, som er betegnelsen på den delen av fyrstedømmet Moldova som i 1812 ble avstått til Russland: området mellom Prut og Dnestr. En mindre del av republikken Moldova, på den venstre siden av Dnestr (Transnistria), har ikke tilhørt det historiske Bessarabia. Historien til det området som i dag utgjør republikken Moldova, inngår derfor i ulike politiske enheters historie: fyrstedømmet Moldova (til 1812), Russland (1812–1918), Romania (1918–40, 1941–44) og Sovjetunionen (1940–41 og 1944–91).
Moldova – forfatning og politisk system. Etter forfatningen av 1994 med senere endringer er den tidligere sovjetrepublikken Moldova en uavhengig, parlamentarisk-demokratisk og i hovedsak enhetsstatlig republikk. Lovgivende myndighet er lagt til et parlament med 101 medlemmer, valgt i allmenne valg for fire år. Utøvende makt er delt mellom statsoverhodet, presidenten, som er valgt av nasjonalforsamlingen for fem år, og regjeringen, som utgår fra og er ansvarlig overfor parlamentet. Etter forfatningen utgjør Gagauzia, der befolkningen har tyrkiske røtter, og Transnistria, der flertallet er slavere, autonome regioner. Det har til dels vært væpnet strid om Transnistria, der det slaviske flertallet ønsker uavhengighet og russisk tilknytning, og denne regionens status er derfor fortsatt uklar.
Administrativ inndeling
Moldova er delt inn i 32 distrikter, tre byområder og de to autonome regioner (der den enes status er uavklart), og disse igjen i lokale enheter. Det er lokale valgte organer.
Klima
Klimaet er relativt mildt om vinteren og varmt om sommeren. Den årlige middeltemperaturen er 8–10 °C. Middeltemperaturen i januar er –5 °C i nord og –3 °C i sør. I juli er middeltemperaturen 19 °C i nord og 23 °C i sør. Høyeste målte temperatur er 41 °C, laveste –36 °C. Moldova får gjennomsnittlig 370–520 mm nedbør i året. Men det er store variasjoner fra år til år, slik at landet flere ganger har vært rammet av lange tørkeperioder. Størstedelen av regnet kommer om sommeren, ofte i form av kraftige regnskyll som bidrar til erosjon.
Planteliv
Bare 13 % av arealet er skogkledt, det meste finnes i den sentrale og nordlige delen av landet. De viktigste treartene er eikearter, agnbøk, lind, lønn og bøk. Det finnes også ville pære- og kirsebærtrær. Steppene var opprinnelig gressdekket, men er nå for det meste oppdyrket.
Moldova – geologi og landformer. Moldova er et bakkete sletteland, og størstedelen ligger under 400 moh. Sentralt i landet ligger høydedraget Codru (‘Skogen’). Det er gjennomskåret av til dels dype daler. Landets høyeste punkt ligger vest i dette området ved B?l?ne?ti (429 moh.). Lenger nord er det et lavere platå med den brede, bølgende B?l?isteppen (ca. 150–200 moh.). Helt i nord stiger landet til ca. 300 moh. I sør skråner det nedover mot Bugeacsteppen, som brytes av en rekke daler og kløfter. Tre fjerdedeler av landet har svært fruktbar svartjord. Jordsmonnet i sør er noe dårligere. Den omfattende bruken av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel de siste tiårene har gjort kvalitetsforringelsen av jorden til et av landets største økologiske problemer.
Avskoging og oppdyrking av bratte lier har bidratt til at erosjon og jordskred er et økende problem. Berggrunnen består for det meste av sedimentære bergarter, men i nord bryter magmatiske bergarter frem.
Moldova har et stort antall elver og bekker, mange av dem korte, de fleste renner ut i Dnestr (Nistru) eller Prut, noen få i sør i Donaus elvemunning (Ukraina). Mye av landets vannforsyning kommer fra grunnvannet.
Moldova – befolkning. Folketettheten er høy. Under sovjetstyret var befolkningstilveksten stor, særlig i 1960-årene. Befolkningen vokste fra 3 millioner i 1961 til 4,35 millioner i 1995, og befolkningstettheten steg i samme periode fra 88 til 128 personer per km2. Folketallet har siden gått noe tilbake. (2005: 4,2 millioner). Fattigdommen har ført til at mange har forlatt landet for å søke arbeid andre steder.
Forventet gjennomsnittlig levealder for nyfødte var i 2002 71,7 år for kvinner og 64,4 år for menn.
Flertallet av befolkningen er moldovere (etniske rumenere), 65 %. Andre befolkningsgrupper er ukrainere (14 %), russere (13 %), gagausere (3,5 %), bulgarere (2 %) og jøder (1,5 %), tall fra folketellingen 1989. Russerne og ukrainerne er overrepresentert i byene i forhold til den andelen de utgjør av den samlede befolkningen. På 1800-tallet var byene dominert av russere og jøder. I dag er det få jøder i Moldova. Etter den annen verdenskrig førte den sovjetiske industrialiseringen til at mange russere og ukrainere innvandret til byene i Moldova. Samtidig flyttet mange moldovere fra landsbyene til byene, slik at andelen av moldovere likevel steg. Men fortsatt utgjør de et mindretall av befolkningen i flere byer. Den moldoviske befolkningen var utsatt for et sterkt språklig russifiseringspress under Moskvastyret, bl.a. gjennom utdanningssystemet.
41 % av befolkningen bor i byer. Ved siden av hovedstaden Chi?in?u er de viktigste byene Tiraspol, B?l?i, Bendery (Tighina) og Rîbni?a.
Moldova – utenrikshandel. Moldovas økonomi var i sovjettiden nært knyttet sammen med de andre sovjetrepublikkene, og den første tiden etter uavhengigheten var handelsmønsteret sterkt preget av dette. Etter hvert har det endret seg en del. I 1995 kom fortsatt 67 % av Moldovas import fra SUS-landene, mens 62 % av eksporten gikk dit. I 2002 var tallene 39 % for importen og 54 % for eksporten. Russland var Moldovas viktigste handelspartner, fulgt av Ukraina, Romania og Tyskland. Mat, vin og andre jordbruksprodukter utgjorde over halvparten av eksportverdien. På importsiden var kull og petroleumsprodukter størst.
Samferdsel
Veitransporten er størst både når det gjelder passasjerer og gods. Regnet i passasjerkilometer er veitransporten omtrent dobbelt så stor som jernbanen. På lange strekninger og i utenlandstrafikken frakter likevel jernbanen mer gods enn veitrafikken. I 1992 var det 1150 km jernbane og 20 800 km veier, derav 16 100 km med fast dekke. Dnestr (Nistru) er seilbar, men blir nå lite brukt. Chi?in?u har landets mest trafikkerte flyplass med flere internasjonale ruter. Flyselskapene heter Air Moldova og Moldavian Airlines.
Moldova – musikk. Musikkulturen er dominert av folketradisjonene, som viser slektskap med nabolandenes og øst- og vestslavernes musikk. Den eldste musikken er enstemmig eller bygd på bordunprinsippet med en fast klang som ligger under melodien. Flerstemmig sang er utviklet senere, etter påvirkning fra ukrainsk og russisk vokal flerstemmighet. Historiske sanger om kamp mot tartarer, tyrkere og føydalherrer utgjør en viktig del av folkesangrepertoaret, som også omfatter sanger fra dagliglivet, kjærlighetssanger, drikkeviser og satiriske viser.
Den vanligste instrumentale sjangeren er doina, som vanligvis består av to kontrasterende deler, den første sakte og melankolsk med improvisatorisk karakter og den andre hurtig og lystig med dansekarakter. Virtuoseri er mye benyttet. Folkeinstrumentene utgjør et stort mangfold og omfatter fluer og caval (fløyter), nai (panfløyte), chimpoi (sekkepipe), bucium (lang barklur), cobza (lutt), ?imbal (hakkebrett) og skripk? (fele), i nyere tid også trekkspill, klarinett, trompet og trombone.
Folkedansene kan inndeles i tre hovedgrupper: ringdanser (hora), rekkedanser for menn, og danser for begge kjønn med ring- og rekkeformasjoner. Blant de mest kjente er moldoveneasca, sîrba, joc og ruseasca.
Moldova – kunst. Moldovsk billedkunst er på 1500- og 1600-tallet knyttet til kirken. Det ble utført veggmalerier i eksteriører og interiører, som viser impulser fra Balkan, bysantinsk kunst og folkekunst. Ikoner laget på 1600–1800-tallet bygger på russiske tradisjoner kombinert med teknikker fra folkekunsten. Ansiktene er ofte modellert i lys og skygge og står i kontrast til den flate fremstillingen av klærne.
Illuminerte manuskripter fra 1400–1600-tallet er gjerne dekorert med geometriske motiver i blått, rødt og brunt, med en bakgrunn i gull. 1800-tallet viste en vekst i verdslig kunst, spesielt i portrettkunsten hvor man arbeidet etter russiske forbilder. Typiske scener fra moldovsk natur og fremstillinger av bønder i arbeid var også populære.
1920- og 1930-årenes kunst rettet seg etter sosialrealistiske prinsipper. Under den annen verdenskrig ble det utført en rekke malerier og skulpturer som viste folkets kamp mot fascismen. Et hovedverk er det dramatiske Moldova i brann (1943), en skulpturgruppe av Lazar’ Dubinovskij (1910–82), som også er kjent for en rekke portretter og sjangergrupper samt monumentet Til det heroiske Komsomol i Chi?in?u (1957).
I slutten av 1950-årene og i begynnelsen av 1960-årene økte kunstnerisk frihet og individualisme i moldovsk malerkunst. Blant fremtredende kunstnere kan nevnes Valentina Rusu-Ciobanu og Mikhail Greku. Et hovedverk er Grekus triptyk Historien om et liv (1967, Tretjakovgalleriet, Moskva). Rusu-Ciobanu er særlig kjent for sine særpregede, ekspressive portretter. I 1980-årene ble malerier utført i abstrakt ekspresjonistisk stil, beriket med elementer fra lokal kunsttradisjon. Kunstnere som Igor Viyerus, Mikhail Burya, Ivan Zhumany, Sergej Kuchuk og Eleonora Romanescu har skildret moldovsk folkeliv og landskaper i en lyrisk og poetisk holdning, med innslag av elementer fra tradisjonell folkekunst.
Sovjetrepublikk
I en hemmelig tilleggsavtale til den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten av august 1939 godtok Tyskland at Bessarabia skulle være sovjetisk innflytelsesområde. På den bakgrunn krevde Sovjetunionen i juni 1940 i et ultimatum at Romania skulle avstå Bessarabia og Nord-Bukovina. Romania fant det nytteløst å gjøre motstand, og 28. juni rykket sovjetiske styrker inn. I august ble den sentrale delen av Bessarabia sammen med en del av Den moldavske autonome sovjetrepublikken på den andre siden av Dnestr organisert som egen sovjetrepublikk, Den sosialistiske sovjetrepublikken Moldavia. Det nordlige Bessarabia og Nord-Bukovina ble innlemmet i sovjetrepublikken Ukraina, det samme skjedde med Sør-Bessarabia (Bugeac). Et stort antall mennesker ble arrestert eller drept, ikke minst gjaldt det den ikke-kommunistiske eliten.
Da Tyskland angrep Sovjetunionen i juni 1941, okkuperte Romania, nå som alliert med Tyskland, etter harde kamper Bessarabia. Denne okkupasjonen gikk spesielt utover jødene. Titusener ble drept av tyske spesialkommandoer og tyske og rumenske soldater, og trolig ble over 140 000 deportert til konsentrasjonsleirer i Transnistria. Over halvparten døde. Da de tyske og rumenske styrkene måtte trekke seg tilbake for den fremrykkende sovjethæren i august 1944, ble Bessarabia igjen sovjetrepublikk etter de samme grensene som i 1940.
Fra 1944 til 1990 ble de generelle linjer i den politiske og økonomiske utviklingen i Moldova en del av Sovjetunionens historie, se Sovjetunionen (historie). Tvangskollektiviseringen av jordbruket, som var påbegynt i 1940–41, ble for alvor gjenopptatt i 1947 og avsluttet i 1950. Flere hundre tusen mennesker ble deportert til Sibir. Det rumenske språket måtte kalles moldovsk og skrives med det kyrilliske alfabetet. Slik hadde det også vært forrige gang Bessarabia var under russisk styre. Forskjellen var at myndighetene nå unngikk navnet Bessarabia og i stedet innprentet at moldoverne var en egen nasjon forskjellig fra rumenere, og at moldovsk var et annet språk enn rumensk. En god del av arbeidskraften til industribyggingen ble hentet fra andre sovjetrepublikker, noe som bidrog til å øke russifiseringen i byene. Da sovjetstyret falt i 1990, var ca. 65 % av befolkningen moldovere/rumenere.
Kampen for demokrati og nasjonal selvbestemmelse i Moldova da kommunismen falt sammen i Sovjetunionen og det øvrige Øst-Europa, fulgte i hovedtrekk mønsteret fra de baltiske statene. Ofte tjente det som skjedde der, som direkte inspirasjon. Men prosessen hadde et noe mer forsiktig preg. En av grunnene var at kommunistpartiet i lengre tid enn i Baltikum forble en konservativ bastion. Ikke overraskende var den stadige innvandringen av russere og russifiseringen av samfunnet ellers blant de første sakene som ble tatt opp av opposisjonelle da Gorbatsjov begynte med sin reformpolitikk. De nasjonale manifestasjonene fikk masseomfang fra januar 1989. På en stor demonstrasjon i Chi?in?u ble det krevd at moldovsk skulle bli offisielt språk og skrives med det latinske alfabetet, og at det skulle betraktes som samme språk som rumensk. Andre krav gikk ut på at innvandringen fra andre sovjetrepublikker skulle bremses, at ofrene for stalinismen skulle rehabiliteres, at stengte kirker skulle åpnes. Det ble også stilt krav som gikk på miljøvern. Konservative nøkkelpersoner i parti og massemedier ble anklaget for å stå i veien for perestrojka.
Utover vinteren og våren kom det til flere demonstrasjoner med harde sammenstøt mellom politi og demonstranter. Språkspørsmålet kom mer og mer i sentrum for protestene. I mai 1989 sluttet forskjellige opposisjonsgrupper seg sammen til Folkefronten i Moldova, etter mønster fra Baltikum. Presset fra den nasjonale bevegelsen førte til at republikkens øverste sovjet i september 1989 vedtok en språklov som langt på vei imøtekom opposisjonen. Det førte til protester, ikke bare fra russerne, men også fra gagauserne sør i landet.
I november 1989 ble den konservative partilederen Simeon Grossu byttet ut. Han hadde sittet helt siden 1980, og hadde lenge lyktes med å holde nasjonalistiske tendenser i sjakk. Hans etterfølger ble Petru Lucinschi, en innfødt moldover som hadde gjort en rask partikarriere både i sin hjemlige republikk og i andre deler av Sovjetunionen. Han fikk til oppgave å omstrukturere det «stagnerte» partiet. Men det ble fort klart for ham at det var for sent å friste folk med perestrojka. I stedet åpnet han for nasjonale krav og gav Folkefronten full bevegelsesfrihet.
Ved valgene våren 1990 fikk Folkefronten 40 % av plassene i Moldovas øverste sovjet, mens 30 % av plassene gikk til grupperinger som stod Folkefronten nær. Lucinschi administrerte den fredelige maktoverføringen fra kommunistpartiet til en regjering som var utgått fra en nasjonalforsamling dominert av Folkefronten.
Selvstendighet
Moldovas første ikke-kommunistiske nasjonalforsamling erklærte i juni 1990 landets suverenitet, halvannet år etter at Estland som det første av de baltiske landene hadde erklært sin. Etter det mislykkede kuppet mot Gorbatsjov i august 1991 erklærte Moldova, i likhet med de fleste andre sovjetrepublikker, sin uavhengighet (27. august).
Motstanden fra den russiske befolkningen mot suverenitet og uavhengighet fra Moldova gav seg sterkere utslag enn i Baltikum. Etter suverenitetsvedtaket i juni 1990 ble det i september utropt en autonom sovjetrepublikk på østsiden av Dnestr (Transnistria). Moldoverne utgjør 40 % i utbryterrepublikken, mens 28 % er ukrainere og 25 % russere. Samlet befolkning er på ca. 550 000.
Før Dnestr-republikken ble utropt, var det i Sør-Moldova i august blitt erklært en egen gagausisk autonom republikk. I begge regioner har det kommet til væpnede sammenstøt, i Transnistria også regulære krigshandlinger. Uroen begynte i slutten av 1991 og fortsatte til sommeren 1992, da det ble forhandlet frem en avtale om våpenstillstand mellom Moldova, Russland, Romania og Ukraina. Rundt 700 mennesker hadde da mistet livet, titusener hadde flyktet fra sine hjem, og det var store materielle ødeleggelser.
Moldovas president Mircea Snegur måtte gå med på den russiske president Jeltsins krav om at det skulle være russiske «fredsbevarende» styrker i Transnistria. Utbryterrepublikken fikk dermed en foreløpig beskyttelse. I oktober 1994 inngikk Moldova og Russland en avtale om at alle russiske styrker skulle ut i løpet av tre år. De lokale myndigheter avholdt i mars 1995 en folkeavstemning som gav stort flertall mot den planlagte tilbaketrekkingen.
Nasjonalistiske russiske politikere har flere ganger engasjert seg i Transnistria-spørsmålet, og i november 1995 fikk de dumaen i Russland til å gjøre et vedtak som oppfordret president Jeltsin til å erklære at området er av strategisk interesse for Russland. Moldovas president Snegur fordømte vedtaket som en innblanding i Moldovas indre anliggender.
I mai 1997 ble det inngått en avtale i Moskva mellom utbryterrepublikken og Moldova om hvordan de fremtidige forbindelser skulle være innen Moldovas opprinnelige grenser. De russiske styrkene skulle suppleres med ukrainske i rollen som fredsbevarende styrker, og ville dermed ikke bli trukket ut i 1997, som tidligere antatt. I 2000 erklærte Russland at styrkene skulle ut innen 2002, noe som heller ikke ble gjennomført. Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har i en årrekke engasjert seg for å finne en løsning, bl.a. med et forslag i 2002 om føderalisering. En russisk plan om føderalisering fra 2003 (Kozak-planen) forutsatte et demilitarisert Moldova kombinert med regler som ville gjøre det lett for Transnistria og gagausernes region å blokkere vedtak på republikknivå. I 2004 kom det til en alvorlig krise mellom den moldovske regjeringen i Chi?in?u og utbryterne i Tiraspol etter at flere skoler som hadde undervist i rumensk med bruk av det latinske alfabetet, var blitt stengt. Etter hvert har Moldova også oppmuntret EU til å engasjere seg.
Det første parlamentsvalget i det uavhengige Moldova fant sted i februar 1994 og ble vunnet av Agrardemokratene. De fikk 43 % av stemmene og rent flertall i parlamentet. Partier som enten ønsket gjenforening med Romania eller et tett forhold til Russland, var taperne. Agrardemokratene dannet en ny regjering som tiltrådte i april, ledet av Andrei Sangheli. Like etter valget ble det holdt en folkeavstemning der 95 % støttet fortsatt uavhengighet for Moldova, både i forhold til Romania og Russland. Agrardemokratene ble sommeren 1995 splittet da president Mircea Snegur brøt med det.
Våren og høsten 1995 var det en rekke store streiker og demonstrasjoner i Chi?in?u, hvor særlig studentene var aktive. Ved siden av anklager mot regjeringens økonomiske politikk og den økende sosiale nøden ble språkspørsmålet tatt opp. Det påvirket trolig Snegur til å innta sitt nye standpunkt om at det eneste vitenskapelig korrekte er å kalle språket rumensk, og at navnespørsmålet må vurderes uavhengig av en mulig gjenforening med Romania. Han lyktes ikke å få med seg parlamentet i sitt nye syn, og ved presidentvalget høsten 1996 tapte han til fordel for parlamentspresident Petru Lucinschi, den tidligere kommunistlederen.
I Moldovas nye grunnlov, som ble vedtatt sommeren 1994, ble det tatt inn bestemmelser som skulle hindre en ny union med Samveldet av uavhengige stater (SUS) eller Romania. Det ble fastslått at landet skal være varig nøytralt, at fremmede styrker ikke kan stasjoneres der, og at navnet på språket skal være moldovsk, ikke rumensk. Transnistria og Gagausia ble innrømmet betydelig regionalt selvstyre. På grunn av Transnistria-konflikten har bestemmelsen bare fått virkning for Gagausia. I 2000 ble grunnloven forandret slik at presidentens makt ble redusert. Presidenten velges nå av parlamentet.
Ved parlamentsvalget i februar 2001 førte utbredt fattigdom og en elendig økonomisk situasjon til seier for kommunistpartiet (50,1 % av stemmene). I april ble kommunistlederen Vladimir Voronin valgt til landets president. Kommunistene vant også valget i 2005. De nye makthaverne la opp til et nærmere samarbeid med Russland og forsøkte å gjøre russisk til offisielt språk ved siden av moldovsk (rumensk) med obligatorisk russiskundervisning i grunnskolen. Det var i 2002 store demonstrasjoner mot dette, og myndighetene måtte gi opp den harde linjen. Ved oppløsningen av Sovjetunionen i desember 1991 hadde Moldova sagt nei til å være med i utarbeidelsen av nye unionsplaner, men ble likevel senere med i Samveldet av uavhengige stater (SUS), dog med en rekke forbehold om hvor tett samarbeidet skulle være. Moldovas sterke økonomiske avhengighet av SUS-landene betydde mye for at SUS-avtalen omsider ble ratifisert i april 1994. Men Moldova har sagt nei til å delta i det militære samarbeidet innen SUS og er heller ikke med i pengeunionen. Landet innførte sin egen myntenhet, leu, i november 1993. Moldova er medlem av Europarådet og av NATOs Partnerskap for fred, men ønsker ikke medlemskap i NATO. Det gode forholdet til Russland som den nye kommunistiske regjeringen la opp til fra 2001, ble etter hvert svært anstrengt pga. den uløste Transnistria-konflikten, og regjeringen har i stedet lagt vekt på et nærmere forhold til EU og USA.
Økonomisk utvikling
Moldova er Europas fattigste land, og den økonomiske situasjonen har vært svært vanskelig i årene etter uavhengigheten. Bruttonasjonalproduktet (BNP) sank drastisk og nådde et minimum i 1999 med 33 % av verdien for 1989. Landet var det SUS-landet der nedgangen varte lengst. Fra 2000 har det vært økonomisk vekst. Men BNP for 2004 var fortsatt bare 55 % av verdien for 1989. Det er anslått at over en fjerdedel av befolkningen i arbeidsdyktig alder arbeider i utlandet. I tillegg til de alminnelige omstillingsproblemene felles for de tidligere kommuniststatene har Moldova hatt spesielle problemer fordi økonomien har vært så tett sammenvevd med den tidligere sovjetiske. Landet har f.eks. omtrent ingen egen energiproduksjon og er helt avhengig av Russland og Ukraina. Det har gjort landet sårbart for politisk press fra Moskva. At så mye av Moldovas industri befinner seg i utbryterregionen Transnistria, har også svekket Moldovas økonomi betydelig, foruten at krigshandlingene i 1992 satte økonomien tilbake. Dessuten har alvorlig tørke og andre naturkatastrofer flere av de siste årene rammet jordbrukslandet Moldova spesielt hardt.
