Minoene hadde storhetstiden sin på Kreta i årene 2700-1100 f.kr. Det er fremdeles en del mystikk omkring denne folkeferda, men sikkert skulle det være at det omkring år 2600 f.kr. kom nye innflyttere til Kreta fra de omkringliggende øyene og Lilleasia. Den kretiske dyktigheten, nye arbeidsmetoder importert av innflytterne, og samhandel med bl.a. Syria, Egypt og Kykladene skapte et høytutviklet folk.
Det var i denne perioden den minoiske palasskulturen dukket opp og bl.a. Festos og Knossos ble bygget. Vi er nå omkring år 2000 f.kr. Et jordskjelv ødela palassene i år 1700 f.kr., men de ble gjenoppført, større og mer imponerende enn noensinne. Det var bare framgang for minoene i denne perioden, Knossos var øyas viktigste område, man mener det har bodd mellom 800.000 og 1 million mennesker her. Kong Minos, som man mente var sønn av den øverste av de greske gudene, Zevs, hadde makten og han fungerte også som religiøst overhode.
Handelen med omverdenen dro til og det menes at minoene skip seilte helt ut av Middelhavet for å kjøpe og selge. I det hele tatt levde de et stille og sorgløst liv, som ble danset, spilt og lekt. De gode tidene fikk likevel rask en ende, i år 1450 f.kr. var den minoiske kulturen med et slag vekk. Det er fremdeles tvil om noe som egentlig skjedde, men det beste gætet går på at det var et voldsomt vulkanutbrudd på Santorini som tok med Kreta i fallet. Andre snakk om en kjempebrann som raserte hele øya og andre igjen om fiendtlig overtakelse av palassene som deretter ble ødelagt.
