Makedonia – republikk. republikk i Europa, en innlandsstat på Balkanhalvøya. Landet grenser til Albania i vest, Serbia og Montenegro (Serbia) i nord, Bulgaria i øst og Hellas i sør, og omfatter den vestlige delen av landskapet Makedonia. Republikken Makedonia betegnes ofte FYROM (Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia).
Gjennom Makedonia går den viktige ferdselsveien fra Egeerhavet til Donau-området. Området har alltid vært viktig for handel og samferdsel, og derfor omstridt.
Makedonia er i konflikt med nabolandet Hellas om bruken av navnet Makedonia. Landet var delrepublikk i Jugoslavia 1945–92.
Makedonia – forfatning og politisk system. Etter forfatningen av 1991 er «den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia», som landet formelt kalles, et enhetsstatlig parlamentarisk demokrati. Landets statsoverhode er en president, valgt i allmenne valg for fem år. Presidenten representerer landet, er militær øverstkommanderende, utnevner statsministeren, foreslår medlemmer til det judisielle råd og leder landets sikkerhetsråd (samt utnevner tre av dets medlemmer). Statsministeren og regjeringen har sin basis i den lovgivende forsamlingen (Sobranje). Forsamlingen velges i allmenne valg for fire år og har 120 medlemmer; 85 valgt i énpersonskretser og 35 etter forholdsvalg. Forsamlingen danner et råd for mellomnasjonale forhold, bestående av presidenten, to representanter for de makedonske, albanske, tyrkiske og romerske (katolske) samfunn, samt to representanter for andre nasjonalitetsgrupper.
Jugoslavia, i praksis Serbia, aksepterte i 1992 Makedonias uttreden av føderasjonen. Makedonsk politikk er preget av at flere etniske og religiøse grupper bor i landet, samt at en del etniske makedonere lever i nabolandene. De mest destabiliserende etniske spenninger gjelder forholdet mellom makedonere og albanere. Partiene er løse koalisjoner som stadig sprekker og omorganiseres.
Administrativt er landet inndelt i 85 kommuner.
Makedonia – geologi og landformer. Makedonia har et overveiende fjellrikt landskap. De høyeste partiene ligger i Šarfjellene i nordvest, med høyeste punkt i Korabfjellene, på grensen til Albania (Maja e Korabit, 2754 moh.), og videre i Jablanica, som danner en fortsettelse mot sør. I landets sentrale deler ligger Jakupicamassivet med høyste punkt 2540 moh., og ved grensen mot Bulgaria, Osogovskfjellene (Ruen, 2251 moh.). Makedonia er gjennomskåret av et lavland i elven Vardars dalføre, i retning nordvest–sørøst. Lavere land også langs flere av Vardars bielver, bl.a. langs Crna og Bregalnica. Store bekkenområder omkring Ohrid- og Prespasjøen i sørvest. Jordskjelvutsatt, særlig i nord.
Planteliv
I lavereliggende områder består den naturlige vegetasjonen av agnbøkarten Carpinus orientalis, lønne- og eikearter, manna-ask, terpentintre og hestekastanje. I høyere strøk vokser bar- og bøkeskoger, i barskogen er det mange furuarter, bl.a. makedonsk furu. Over tregrensen er det som regel hardt beitede subalpine enger og myrområder.
Makedonia – dyreliv. Pattedyrfaunaen omfatter 86 arter, bl.a. hjort, rådyr, villsvin, rev, grevling og oter. Bjørn, ulv og gemse forekommer fortsatt i avsidesliggende strøk. 310 fuglearter er registrert, 210 av disse hekker. Ohridsjøen og Prespasjøen har betydelige bestander av våtmarksfugler. Blant trekk- og sommergjestene er hvit- og krøllpelikan, stork, skjestork og mange hegrearter fremtredende. I fjellene lever gåse- og åtselgribb, kongeørn, dvergørn, murkryper, ringtrost, alpejernspurv og alpekaie. Krypdyr- og amfibiefaunaen er påfallende rik, med henholdsvis 35 og 17 arter. Dessuten forekommer minst 17 forskjellige ferskvannsfisker.
Makedonia – befolkning. Folketallet ble beregnet til 2 045 300 innb. (2005), årlig befolkningstilvekst til 0,6 % (1993–2003) og forventet middellevealder for kvinner til 75 år og for menn 69 år.
Største folkegrupper var ved folketellingen i 2002 makedonere (64,2 %), albanere (25,2 %), tyrkere (3,9 %) og sigøynere (2,7 %). I forbindelse med krigen i Jugoslavia kom tusenvis av kosovoalbanske flyktninger til Makedonia.
Folketettheten er 79,5 innb. per km2 med tettest bosetning i nord og vest. De fleste albanere er bosatt i nordvest, tyrkerne i sørøst. Ca. 60 % av befolkningen lever i urbane strøk. Største byer er Skopje, Bitola og Prilep.
Religion
Siden 600-tallet e.Kr. har Makedonia vært befolket av slaviske stammer, men det er også en stor albansk minoritet. Slaverne i Makedonia har vært ortodokse kristne siden 800-tallet, og kirken hadde en egen patriark. Landet var en del av det osmanske (tyrkiske) riket 1392–1912. Det makedonske patriarkatet med sete i byen Ohrid ble opphevet i 1766, men gjenopprettet i 1967. Vel 54 % av befolkningen er ortodokse, mens 30 % er muslimer, hovedsakelig albanere. Knapt 16 % er uten religionstilhørighet.
Språk
Offisielt språk er makedonsk, som skrives med det kyrilliske alfabet. Det er morsmål for 2/3 av befolkningen. Minoritetsspråk er albansk, tyrkisk, serbisk, sigøynerspråket romani, bulgarsk og makedo-rumensk (aromunsk).
Makedonia – næringsliv og økonomisk utvikling. Som en av de fattigste republikkene i Jugoslavia, gjennomgikk Makedonia en økonomisk krise i 1980-årene som truet området med et fullstendig sammenbrudd. Med få innbyggere og en utsatt geografisk beliggenhet var det få som trodde at republikken kunne klare seg på egen hånd. Etter Makedonias selvstendighet innførte Hellas full blokade (som varte til 1995) av Makedonia ved å stenge havnen i Thessaloniki for makedonske varer. Samtidig ble det satt i gang en internasjonal blokade av Jugoslavia, en blokade Makedonia indirekte ble et offer for, og landet ble således rammet av blokade på to kanter. I 1995 ble Hellas presset av USA til å samarbeide med Makedonia, men også etter opphevingen av blokaden har Makedonias økonomiske situasjon vært svært vanskelig. Privatiseringsprosessen som ble igangsatt etter uavhengigheten, har ikke ført til den økonomiske veksten som var forventet.
Landets politiske ledelse har hatt som mål å gjennomføre økonomisk reform, frihandel og regional integrasjon, til tross for de politiske problemene landet har hatt de siste årene. Urolighetene i 2001 satte landet tilbake økonomisk. Fra 2004 har landet hatt en mer positiv økonomisk utvikling, men arbeidsledigheten er fortsatt over 30 % (2005)
Jordbruk
Jordbruket er viktig næring, åkerland og beitemark utgjør ca. 25 % av totalarealet, men stod 2005 kun for ca 10 % av sysselsettingen (inkl. skogbruk). Husdyrhold, og da særlig storfe og sau, er viktigste driftsform innen jordbruket. Det meste av den dyrkbare jorden finnes i elvedalene. Her dyrkes særlig hvete, sukkerbete, mais, bomull, tobakk, frukt og vindruer. Betydelig kunstvanning.
Bergverk
Landet har relativt rike mineralforekomster, og det utvinnes store mengder kull. Ellers utvinnes bly- og sinkmalm, kobber og kromitt. Det er også forekomster av jern, nikkel, mangan, sølv og gull som bare delvis utnyttes.
Energi
Makedonia dekker ca. 80 % av sitt elektrisitetsbehov ved egen produksjon fra kull- og vannressurser. I 1995 ble det åpnet en gassledning fra den bulgarske grensen for å frakte naturgass fra Russland. I 2002 ble det åpnet en rørledning som frakter olje fra den greske havnebyen Thessaloniki til Skopje.
Industri
I 2005 var 33,3 % av alle landets sysselsatte ansatt i industrisektoren (inkl. bergverk), og industriproduksjonen utgjorde 26 % av BNP. Viktigste bransjer er jern- og stålindustrien, næringsmiddel-, tekstil- og kjemisk industri. Landet har også en betydelig produksjon av sko og tobakksprodukter. Industrisektoren har hatt en nedgang etter uavhengigheten, og industriproduksjonen har falt kraftig siden 1990.
Utenrikshandel
Før uavhengigheten var ca. 50–60 % av landets handel med det interne jugoslaviske markedet. Fra 1992 er Makedonias utenrikshandel stort sett konsentrert til EU-land, først og fremst Tyskland, Italia og Frankrike. Det er også etablert handelsforbindelser med Serbia og Montenegro, Kroatia, Slovenia, Russland og USA. Hellas innførte handelsblokade mot Makedonia 1994–95, men handelen med Hellas ble gjenopptatt 1995. Viktigste importvarer er maskinvarer, kjemikalier, matprodukter og biler. Viktigste eksportprodukter er mat- og drikkevarer, tobakk, jern og stål.
Samferdsel
Kommunikasjonsnettet er generelt svakt utviklet. Vei- og jernbanenettet langs Vardar-dalen har tradisjonelt vært viktig for gods- og persontrafikken mellom Hellas og Mellom-Europa. Det totale jernbanenettet er ca. 700 km, og det totale veinettet ca. 8700 km. Internasjonale lufthavner ved Skopje og Ohrid.
Litteratur
Makedonsk litteratur er først og fremst oppstått etter den annen verdenskrig, da makedonsk ble anerkjent som skriftspråk i republikken Makedonia. Det ble riktignok skrevet litteratur på makedonsk folkemål allerede på 1800-tallet, delvis knyttet til kampen mot innføring av gresk som kirke- og skolespråk i Makedonia. Konstantin Miladinov (ca. 1830–62) studerte slaviske språk og utgav i 1864 en stor samling med folkeviser fra Makedonia med tittelen Bulgarske folkeviser. Som lyriker er han mest kjent for diktet Lengsel mot sør. Lyrikere var også Rajko Žinzifov (1839–77) og Grigor Prli?ev (1830–93). Sistnevnte skrev både på gresk og et slavisk blandingsspråk. Krste P. Misirkov (1875–1926) var politisk aktivist og var den første som begrunnet behovet for et makedonsk skriftspråk, forskjellig fra bulgarsk, i boken Om de makedonske saker (1903).
I mellomkrigstiden ble Makedonia utsatt for serbisk språklig undertrykking, og makedonsk var forbudt. I denne perioden fikk Makedonia likevel sin første betydelige dikter, Ko?o Racin (1908–43), en revolusjonær lyriker som mistet livet som partisan. Han rakk bare å utgi én diktsamling, Hvitt morgengry (1939), som måtte trykkes illegalt.
Med opprettelsen av det makedonske skriftspråket i 1944 lå veien åpen for en oppblomstring av makedonsk litteratur, med diktere som Aco Šopov (f. 1923), Slavko Janevski (f. 1920), Blaže Koneski (1921–91) og Gogo Ivanovski (f. 1925). Det var poesien som rådde grunnen, og i de første etterkrigsårene var makedonsk litteratur preget av entusiasme ved gjenreisingen av landet. En rekke betydelige lyrikere stod frem i 1950-årene, bl.a. Srbo Ivanovski (f. 1928), Gane Todorovski (f. 1929), Mateja Matevski (1929; på norsk foreligger Balladen om tida), Cane Andreevski (f. 1930) og Ante Popovski (f. 1931).
Samtidig som makedonsk lyrikk er moderne i formen, er den sterkt knyttet til makedonsk natur, tradisjoner og folkeliv. Også blant lyrikerne fra 1960-årene er det en rekke betydelige navn: Vlada Uroševi? (f. 1934), Petre Andreevski (f. 1923), Jovan Koteski (f. 1935), Radovan Pavlovski (f. 1937), Bogomil Djuzel (f. 1939) og Atanas Vangelov (f. 1946).
Prosaen kom senere i gang enn poesien. Den fremste prosaforfatter var Vlado Maleski (f. 1919), som skrev noveller og romaner med motiv fra partisankampene. Slavko Janevski ble også svært kjent for sine mange romaner. Blaže Koneski, som foruten å være lyriker var en kjent filolog og grunnlegger av det makedonske skriftspråket, skrev også noveller med betydelig kunstnerisk kvalitet. Av andre prosaforfattere kan nevnes Jovan Boškovski (1920–68), Kole ?ašule (f. 1921), Stale Popov (1903–65) og Jordan Leov (f. 1920). Også mange prosaforfattere henter stoff fra Makedonias rike folklore og gir det et moderne, eksistensialistisk innhold, f.eks. Simon Drakul (f. 1930), Dmitar Solev (f. 1930) og Živko ?ingo (f. 1935). ?ingo er den mest originale av de moderne makedonske forfatterne. Hans to novellesamlinger om livet i landsbyen Paskvelija skildrer på en naivistisk og humoristisk måte den sosiale omveltningen på den makedonske landsbygda.
Makedonia – musikk. Musikkulturen reflekterer landets historie og etniske mangfold, med en lang rekke folkemusikalske stilarter og former. Særlig interessant er den rapsodiske instrumentalformen skaros, i fri rytme og ulike tonaliteter (diatonisk, kromatisk og pentaton). Tradisjonelt blir dans akkompagnert på gaida (sekkepipe), men i nyere tid har små blåseorkestre blitt populære.
Dansetradisjonen er særlig rik, ofte med uvanlig sammensatte og komplekse rytmer og metriske mønstre. Som i nabolandene eksisterer et rikt vokalt repertoar, med rituelle sanger til de ulike årstidene og ved fødsel, bryllup og begravelse, arbeidssanger, gjetersanger og kjærlighetssanger. Sangstilen varierer fra alderdommelig, enstemmig, til nyere, tostemmig.
Selvstendighet
Da Jugoslavia gikk i oppløsning omkring 1990, forsøkte Makedonia i det lengste å holde på et samlet Jugoslavia. Men da Slovenia og Kroatia rev seg løs i juni 1991, var det ikke et aktuelt alternativ for Makedonia å forbli i et serbisk-dominert rest-Jugoslavia, med president Miloševi? som den sterke mann. Også Makedonia erklærte seg som uavhengig republikk etter at en folkeavstemning ble avholdt 8. september og ny grunnlov vedtatt 17. september 1991. Den makedonske uavhengighetserklæringen utløste ikke noe angrep fra den jugoslaviske hæren, som etter forhandlinger trakk seg tilbake i april 1992.
Ved valget i november 1990 stod det frem mange nye partier. Størst ble det nasjonalistiske VMRO-DPMNE, som bygde på tradisjonene fra makedonernes uavhengighetskamp, men som ble holdt utenfor regjeringen. Nest størst, og ledende i regjeringskoalisjonen, ble det reformkommunistiske Partiet for demokratisk omforming. Den tidligere kommunistlederen Kiro Gligorov ble valgt til president. Under Gligorovs ledelse klarte Makedonia å manøvrere seg gjennom det farefulle farvannet som oppløsningen av Jugoslavia og krigene i Kroatia og Bosnia-Hercegovina skapte. Det parlamentariske liv var derimot temmelig uoversiktlig, med mange partier og sterke motsetninger.
Parlamentsvalget høsten 1994, som opposisjonspartiene boikottet, ble vunnet av en allianse av sosialister, sosialdemokrater og liberale. Statsminister for en sentrum-venstre-regjering ble Branko Crvenkovskij, en støttespiller for Kiro Gligorov, som ble gjenvalgt som president. Høsten 1995 ble Gligorov utsatt for et attentat, men overlevde. Det største innenrikspolitiske problemet var fortsatt forholdet til den albanske minoriteten. En folkeavstemning i 1994 viste at albanerne utgjorde ca. 23 %, men albanerne hevdet at deres andel var større. En skarp konflikt oppstod da albanerne opprettet et albansk universitet i byen Tetovo i 1995, uten myndighetenes tillatelse. Til tross for at rektoren ble fengslet og hindringer lagt i veien, fortsatte universitetet sin virksomhet.
Tusenvis av kosovoalbanske flyktninger kom til Makedonia som følge av krigen i Jugoslavia i 1999. Makedonske myndigheter godtok transittleirer, på betingelse av at flyktningene ikke fikk varig innpass. Makedonske myndigheter fryktet albansk flertall. Boris Trajkovski ble valgt til ny president i 1999; han ble drept i en flyulykke i 2004. Det etterfølgende presidentvalg ble vunnet av statsminister Branko Crvenkovskij fra den sosialdemokratiske alliansen SDSM.
I begynnelsen av 2001 brøt det ut opptøyer hvor etniske albanere krevde flere rettigheter for den albanske minoriteten i landet. Konflikten utviklet seg. Opprørere okkuperte landområder og mange ble drevet på flukt. EU og NATO var i 2001 med å initiere en fredsavtale som gav etniske albanere bedre rettigheter mot å legge ned våpenene. Nasjonalforsamlingen innbefattet disse rettighetene i landets grunnlov i slutten av 2001. I 2004 vedtok nasjonalforsamlingen at etniske albanere skulle få større lokal selvråderett i de områdene av landet hvor de dominerer. Landet fikk internasjonal anerkjennelse for sin håndtering av den etniske konflikten, og Makedonia fikk 2005 EU-kommisjonens godkjenning som kandidatland for EU-medlemsskap.
Utenrikspolitikk
Makedonia var i en utsatt posisjon etter at landet ble selvstendig. Alle de fire nabostatene var fiendtlig innstilt. Bulgaria anerkjente tidlig Makedonia, men uten å anerkjenne eksistensen av en makedonsk nasjon. I 1994 ble fredsbevarende FN-tropper (ca. 1500, nordiske og amerikanske) utplassert langs grensen mot Serbia for å hindre provokasjoner fra serbisk side.
Mest kritisk var imidlertid forholdet til Hellas, som nektet å anerkjenne den nye staten med navnet Makedonia. I 1992–93 ble det holdt store protestdemonstrasjoner i Hellas. Grekerne anklaget Makedonia for ekspansjonisme og reagerte på at makedonerne valgte «Vergina-solen» som nasjonalflagg, et symbol fra Filip 2 av Makedonias grav, funnet i Nord-Hellas.
Da Makedonia søkte medlemskap i FN i 1993, skjerpet Hellas sin motstand og blokkerte lenge EUs anerkjennelse av Makedonia. Flere land anerkjente likevel Makedonia under navnet Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (eng. forkortelse FYROM). I februar 1994 innførte Hellas en økonomisk embargo av Makedonia. Først i september 1995 ble det funnet et kompromiss, ved at Makedonias solsymbol ble litt forandret, den greske embargoen ble opphevet, og grekerne aksepterte navnet FYROM. EU-kommisjonen foreslo i 2005 at landet bør bli kandidat for EU-medlemsskap.
