Macao, tidl. Macau, spesiell administrativ region i Kina, var frem til 20. desember 1999 under portugisisk administrasjon, på sørkysten av Kina, vest for Perleelvens (Zhu Jiangs) munning, 65 km vest for Hong Kong; 27,5 km2 med 465 300 innb. (2004), 16 920 per km2.
Styreform
Macao var opprinnelig en portugisisk koloni, men ble 20. desember 1999 overført fra portugisisk til kinesisk administrasjon. En portugisisk-kinesisk felleserklæring av 1987 stadfester at Macao under systemet ett land – to systemer skal beholde sitt økonomiske og sosiale system i ytterligere 50 år etter den kinesiske overtakelsen. En «mini-grunnlov» fastsetter prinsippene for hvordan Macao skal styres under kinesisk administrasjon. Ifølge denne er Macao en uavhendelig del av Kina. Macao nyter imidlertid godt av en høy grad av autonomi på både det utøvende, lovgivende og rettslige området. Macao har en selvstendig og uavhengig økonomi med et selvstendig skattesystem, egne tollbarrierer, et eget utenrikshandelsregime, en egen pengeenhet og egen immigrasjonskontroll. Kinesisk og portugisisk er offisielle språk. Øverste administrative leder er en guvernør (chief executive) som utnevnes av og står ansvarlig overfor myndighetene i Beijing. Macao har ingen partier, men det lovgivende organet og valgkomité med 300 medlemmer består av representanter utnevnt av ulike næringspolitiske, kulturelle og sosiale foreninger og organisasjoner.
Natur
Arealet består av Macaohalvøya (8,8 km2), øyene Taipa (6,4 km2) og Coloane (7,6 km2), og utfyllingen Ca Tai (4,7 km2) mellom Taipa og Coloane. Et landutvidelsesprosjekt ble igangsatt i 1983 for å gi Macao større areal for å utvikle økonomien. I 1989 var det totale arealet 17 km2. De omfattende landutfyllingsprosjektene (også på kinesisk side) har imidlertid ført til en negativ effekt på den lokale vannkvaliteten. Høyeste punkt (170 moh.) ligger på Coloane.
Befolkning
Hovedvekten av innbyggerne bor på Macaohalvøya, som med sine nær 50 000 innb. per km2 er blant verdens absolutt tettest befolkede områder. Øyene Taipa og Coloane var tynt befolket frem til 1970-årene, men begge er under rask utbygging.
Kineserne omfatter ca. 95 % av befolkningen. Ca. 10 000 macaensere er folk med blandet portugisisk-kinesisk bakgrunn. Disse har tradisjonelt fylt funksjonærstillinger i administrasjonen, og fungerte derfor som en bro mellom kineserne og portugiserne. Mange gjestearbeidere (26 000, 2001), hvorav de fleste fra Kina og Filippinene, arbeider i tjenesteytende næringer. De fleste innbyggerne snakker kantonesisk (guangdonghua), men det kinesiske hovedspråket mandarin (putonghua) øker sin betydning. Taoisme og buddhisme er de viktigste religionene, men en viktig minoritet er katolikker.
Næringsliv
Det lille arealet gjør landbruket og mineralutvinningen helt ubetydelig. Deler av vann- og elektrisitetsforsyningen baseres på import fra Kina. Klær (strikkevarer og vevde stoffer) produseres for eksport. Også mindre produksjoner av leker, fyrverkeri plastikkprodukter og elektroniske produkter blir eksportert. Økonomien er helt avhengig av turistindustrien, som er bygd ut med basis i kasinodrift. En stor andel av de besøkende er Hong Kong-kinesere som reiser over på kortidsopphold for å spille på kasinoene. Siden 1990-årene har myndighetene søkt å utvide turistgrunnlaget gjennom bl.a. å bygge flere temaparker. Uavhengig av dette lokkes mange internasjonale turister av den særskilte kulturhistorien i Macao, som med sin arkitektur og atmosfære står på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Kina er viktigste kilde for importen, mens USA er viktigste eksportmarked.
Samferdsel
Det er betydelig utbygging av samferdselen. Macaohalvøya er knyttet til Taipa med tre broer. Macaos første flyplass ble ferdigstilt i desember 1995 med rullebane bygd i sin helhet ute i havet øst for Taipa. En containerhavn og oljeterminal ved Ká-Hó (Kao-ho) på Coloane ble ferdigstilt i 1991. Hyppige båtforbindelser knytter Macao til Hong Kong. Jernbane- og ny motorveiforbindelse med Guangzhou er planlagt.
Historie
Portugiserne inntok Macao 1537, det første fotfeste for europeiske kolonialister i denne delen av verden. Portugal betalte leieavgift til Kina 1537–1849. Kolonien var kjent for sine spillekasinoer fra 1850-årene, da Macaos posisjon som regionalt handelssenter var blitt alvorlig svekket. Siden 1967, da rødegardister i en periode tok makten, hadde Kina den egentlige kontrollen. Kina og Portugal ratifiserte 1987 en avtale som gav suvereniteten over Asias siste koloni tilbake til Kina 20. desember 1999. Se for øvrig avsnittet over om Styreform.
En ledende forretningsmann, Edmund Ho Hau-wah, ble sjef for lokalregjeringen, utpekt av en valgkommisjon som var godkjent av Kina. Gjenvalgt 2004 for en siste 5-årsperiode. Macao har en mindre aktiv demokratibevegelse enn Hong Kong, men i 2001 gav første valg etter innlemmelsen i Kina overraskende stor fremgang for et pro-demokratisk parti. Aktivister ivrer for fullt ut demokratiske valg fra 2009, da den lokale grunnloven vil kunne endres. De politiske partiene har imidlertid liten innflytelse, slik tilfelle også er i Hong Kong.
Macao er eneste sted i Kina der kasinoer og andre former for pengespill er tillatt. Under det kinesiske regime har kasinoindustrien vært i særdeles kraftig vekst. I 2002 ble «kasinokongen» Stanley Hos 40-årige monopol avviklet; kasinodriften ble nå avregulert og åpnet for utenlandske investorer. Tre kasinolisenser ble fordelt mellom Stanley Ho og to av USAs største kasinoeiere. I 2005 var 19 800 sysselsatt i kasinoindustrien. En rekke nye «mega-kasinoer», kombinert med luksushoteller, var under utvikling og ville gi ytterligere 5000 arbeidsplasser. Høsten 2005 lot det til at Macao dette året ville overtrumfe Las Vegas som verdens største senter for pengespill. Macao har også nærmet seg Las Vegas i sin utviklingsmodell. Som portugisisk koloni var Macao beryktet for sitt gangstermiljø, men dette synes å være blitt effektivt bekjempet under det nye regimet.
Kina fikk 2005 mer liberale regler for innenlandsturisme; dermed ble Macao mer åpent for besøkende fra det kinesiske fastlandet. Tidligere har ca. 80 % av turistene vært Hongkong-kinesere som lar seg friste av kasinoene. I 2005 fikk sentrumsstrøket i Macao, som omfatter 22 historiske minnesmerker, plass på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.
