Luxembourg. [luksemburg, lyksãbu:r], Luxemburg, konstitusjonelt storhertugdømme i Europa. Luxembourg er en innlandsstat som grenser til Belgia i vest og nordvest, til Tyskland i nordøst og øst og Frankrike i sør.
Luxembourg har spilt en sentral rolle i Europas nyere historie. I 1944 gikk landet inn i nært samarbeid med nabolandene Nederland og Belgia (Benelux), i 1958 i EEC (senere Den europeiske union, EU). Landets hovedstad er sete for Europaparlamentet, Europadomstolen, Den europeiske investeringsbank og flere andre EU-institusjoner.
Luxembourg oppstod på 900-tallet og har en broket politisk historie som grevskap, som hertugdømme innenfor Nederlandene inntil det som storhertugdømme ble en selvstendig stat i 1815.
Navnet skriver seg fra borgen Lucilinburch eller Luzilunburch, av luzil, ‘liten’.
Luxembourg – geologi og landformer. Luxembourgs største utstrekning øst–vest er vel 50 km, nord–sør ca. 80 km. Landet er stort sett dannet av bekkenområdene til elvene Sûre og Alzette, som begge renner ut i Sauer, en bielv til Mosel. Den nordlige tredjedelen av landet, Ösling, gjennomskjæres av en fortsettelse av de belgiske Ardennene, som forbinder disse med Eifel i Tyskland. Dette karrige platålandskapet av devonske skifere med en del skog når opp i høyder på vel 500 moh. Høyeste punkt er Buurgplaatz (559 moh.). De sørlige to tredjedelene kalles Gutland eller Bon Pays, og består av brede, fruktbare daler bygd opp av sandstein og kalkstein.
Luxembourg – forfatning og politisk system. Etter forfatningen av 1868, med viktige endringer i 1919 og senest endret 1999, er Luxembourg et konstitusjonelt monarki, med en storhertug som statsoverhode, og et parlamentarisk demokrati. Lovgivende myndighet er lagt til deputertkammeret, som velges i allmenne valg for fem år. De 60 representantene velges etter forholdstallsmetoden, men velgerne har like mange stemmer som det skal velges kandidater fra en krets og kan derfor spre sine stemmer, også på flere partier. Det er stemmeplikt og derfor høy valgdeltagelse. Et statsråd på 21 personer, utnevnt av storhertugen, har visse lovgivende funksjoner. Regjeringen utnevnes av storhertugen, men er ansvarlig overfor deputertkammeret og representerer dettes flertall.
Administrativ inndeling
Luxembourg er en utpreget enhetsstat, inndelt i 12 kantoner styrt via staten og kommuner, styrt av valgte råd (6 år) og en borgermester utpekt av rådet.
Luxembourg – befolkning. Folketallet er beregnet til 468 600 (2004), og årlig befolkningstilvekst til 1,4 % (1993–2003). Den naturlige tilveksten (fødte ÷ døde) er lav, ca. 0,36 %, og det er innvandring som utgjør størstedelen av befolkningstilveksten. 37 % av det totale folketallet er utlendinger, de fleste fra sørlige deler av Europa (portugisere, italienere, franskmenn).
Befolkningstettheten er ca. 181 per km2, men er ujevnt fordelt. Bosetningen er tettest omkring hovedstaden, i industriområdene helt i sør og i jordbruksområdene i Gutland. 92 % av befolkningen bor i byer. De største byene er hovedstaden Luxembourg, Esch-sur-Alzette, Differdange og Dudelange.
Religion
Ca. 91 % av befolkningen er katolske kristne, og det finnes også protestantiske kristne og jøder.
Språk
Offisielle språk er fransk, tysk og letzebuergesch. Sistnevnte er en moselfrankisk dialekt av tysk, som også er morsmålet for størstedelen av befolkningen. Det er vesentlig forskjellig fra tysk (høytysk) og ikke uten videre forståelig for tyskspråklige.
Luxembourg – næringsliv. Luxembourg er et høyinntektsland med solid økonomisk vekst, lav inflasjon og arbeidsledighet og har en av de høyeste levestandarder i Vest-Europa. Landets BNP per innb. har i en årrekke vært blant verdens aller høyeste. I 2004 ble BNP per innb. beregnet til 58 900 USD per innb., hvilket var verdens aller høyeste. Luxembourgs økonomiske velstand har sin basis i jern- og stålindustrien som ble etablert på 1800-tallet. Stålindustrien ble spesielt hardt rammet av den økonomiske krisen fra midten av 1970-årene da økte produksjonskostnader og økt konkurranse fra andre land resulterte i en rekke nedleggelser. Industrien er senere blitt langt mer differensiert og omfatter bl.a. produksjon av kjemikalier og gummi, og det er etablert ny høyteknologisk industri.
Veksten i tjenesteytende næringer, og da særlig bank- og finanssektoren, har vært betydelig og har kompensert for nedgangen i stålindustrien. Luxembourg er et av Europas viktigste finanssentra, og i 2003 var 178 banker og 14 350 holdingselskaper etablert i landet. I tillegg har flere internasjonale organisasjoner sete her. Tjenesteytende næringer bidrog 2004 med noe over 80 % av BNP og 85 % av sysselsettingen.
Vakker natur og mange middelalderborger er attraksjoner som trekker turister til landet. I 2004 ble Luxembourg besøkt av ca. 925 000 turister.
Jordbruk
Jordbrukssektoren (inkl. skogbruk) har svært liten betydning både mht. inntekter og sysselsettingen. Jordbruket er basert på små familieeide enheter som drives mekanisert og effektivt. Luxembourg er selvforsynt med noen jordbruksvarer. Viktigste produkter er korn og poteter foruten vindruer langs Mosel (moselvin). Husdyrhold og fremstilling av meierivarer er også av betydning. Konkurranse fra andre EU-land har satt landets jordbruksnæring under press og bidratt til å endre produksjonen fra den tradisjonelt viktige korn- og potetdyrkingen til mer kjøtt og meierivarer.
I Ösling-regionen i nord dyrkes noe korn og rotvekster, og skogbruket spiller en viss rolle. I den varmere og mer fruktbare Gutland-regionen i sør dyrkes korn, fôrvekster, frukt, lin og hamp.
Bergverk, industri
Jern- og stålindustrien var tidligere basert på landets egne jernmalmforekomster, en utløper av «minette-malmen» i den franske delen av Lorraine. Til tross for opphøret av malmbrytningen (1981) finnes det fortsatt stålindustri basert på importert malm, særlig i Esch-sur-Alzette (Aciéries Réunies de Burbach-Esch-Dudelange, ARBED).
Av industrien for øvrig er kjemisk industri og fremstilling av gummi- og plastvarer viktigst. For øvrig produksjon av metallvarer, maskiner, papir og næringsmidler. En mer høyteknologibasert industri, med produksjon av datautstyr og audiovisuelt utstyr er i vekst.
Utenrikshandel
Stål- og metallvarer, plast- og gummivarer, maskiner og jordbruksprodukter, særlig vin er viktigste eksportvarer. Store inntekter skriver seg imidlertid fra eksporttjenester. Landets liberale skatte- og firmalovgivning har ført til at hundrevis av utenlandske firmaer har opprettet nominelle kontorer i hovedstaden. Inntekter fra turismen har også en viss betydning. Importen omfatter mineraler og metaller, maskiner, transportutstyr og oljeprodukter. Belgia, Tyskland og Frankrike er viktigste handelspartnere.
Samferdsel
Samferdselsnettet er godt utbygd, og omfatter bl.a. motorveier som knytter Luxembourg til nabolandenes motorveinett. Elvehavnen Mertert ved den kanaliserte Mosel og fraktterminalen ved Wasserbillig har stor betydning for jern- og stålindustrien. Utenfor hovedstaden Luxembourg ligger landets internasjonale lufthavn.
Luxembourg – musikk. Musikkmanuskripter vitner om rik kirkemusikalsk aktivitet i middelalderen ved abbediet i Echternach, som ble etablert ca. 700. På 1200-tallet opptrådte omreisende minstreler ved slottene, og mange adelsmenn spilte lutt. I 1446 ble det dannet laug for lutt- og fløytespillere. Jesuittene drev musikkopplæring på 1600-tallet, ellers er det bevart få dokumenter om musikkaktivitet fra denne tiden.
Echternach forble et kulturelt senter inntil 1794, da franske revolusjonære tropper angrep byen, og biblioteket med uerstattelige manuskripter ble ødelagt. Samme år ble det første filharmoniske selskap dannet i Wiltz, og den første École de Musique i 1822. Ved sammenslåing av to militærkorps i 1867 ble grunnen for et symfoniorkester lagt, og to år senere ble Luxembourg byteater åpnet. Til tross for etablering av flere musikkinstitusjoner, også etter 1900, har den offentlige musikkaktiviteten avtatt på 1900-tallet.
Radio Luxembourg, etablert 1931, har spilt en viktig rolle internasjonalt som formidler av populærmusikk. Stasjonen har sitt eget symfoniorkester med musikere fra andre land.
Folkemusikken har røtter i middelalderens kontinentale tradisjoner, med instrumenter som dreielire, munnharpe, siter og sekkepipe.
Luxembourg – historie. Luxembourg omfattet opprinnelig både det nåværende storhertugdømmet og den belgiske provinsen av samme navn. Fra 963 trådte Luxembourg frem som en selvstendig politisk enhet. I 1354 ble landet hertugdømme, kom 1443 under Burgund, 1477 til Habsburg, 1555 til Spania, mistet 1656 en del av sitt område til Frankrike, kom 1723 under Østerrike, 1795 til Frankrike og ble 1815 storhertugdømme og tysk forbundsstat under Vilhelm 1 av Nederland. I 1830 sluttet Luxembourg seg til Belgia, men området ble delt 1838, slik at den vallonske del kom under Belgia. I 1866 ble det utskilt av Det tyske forbund (men var fremdeles i det tyske tollforbund) og ble 1867 erklært nøytralt. Ved Vilhelm 3s død 1890 opphørte forbindelsen med Nederland, og Adolf av Nassau kom på tronen (1890–1905), fulgt av sønnen Vilhelm. Da denne var sønneløs, ble den eldste datter, Marie Adelheid, erklært for arving 1907. Hun regjerte 1912–19, da hun fratrådte til fordel for søsteren Charlotte. En folkeavstemning i 1919 viste stort flertall for å opprettholde storhertugforfatningen. Det var også flertall for en økonomisk union med Frankrike, som imidlertid avslo en slik ordning. Luxembourg inngikk da en avtale om økonomisk union med Belgia som trådte i kraft 1. mai 1922.
Luxembourg var okkupert av tyske tropper under hele den første verdenskrig. Ved den tyske offensiv i vest 10. mai 1940 ble Luxembourg igjen okkupert av tyske tropper. Storhertuginne Charlotte flyktet sammen med sin regjering til London. De allierte befridde Luxembourg 1944–45, og hertuginne Charlotte vendte tilbake. Etter å ha regjert i 45 år overdrog storhertuginne Charlotte 1964 sine statssjeffunksjoner til sin eldste sønn, fyrst Jean. Han regjerte frem til 2000, da sønnen Henri overtok som storhertug. Luxembourg har stabile politiske forhold, og gjennom lange perioder har en koalisjon av de to store partiene, de liberale og de kristeligsosiale, sittet med makten. Jean-Claude Junker har vært statsminister siden 1995.
Luxembourgs økonomi og utenrikspolitikk er nært knyttet til Belgias, og landet har spilt en svært aktiv rolle ved opprettelsen av de vesteuropeiske og atlantiske samarbeidsorganisasjoner etter den annen verdenskrig. Landets viktige stålindustri ble hardt rammet av den økonomiske krisen fra midten av 1970-årene. Imidlertid har det lyktes å holde arbeidsledigheten på det laveste nivå i Vest-Europa, noe som bl.a. skyldes etablering av ny høyteknologisk industri. Luxembourg er også et av de viktigste finanssentra i Europa, og flere internasjonale organisasjoner har sete i landet, bl.a. EU-domstolen. Landet har vært med i eurosamarbeidet siden starten, og en folkeavstemning i 2005 gav flertall for den nye EU-grunnloven – noen uker etter at den ble avvist av franske og nederlandske velgere.
