Liechtenstein

Liechtenstein. [lixt?n?tain], fyrstedømme i Europa, en av Europas arealmessig minste stater, ligger inneklemt mellom Østerrike og Sveits. Består av en del av Rhinsletta og vestkanten av Rätiske alper. Landets sentrale beliggenhet i Europa har fremmet industrivekst, handel og turisme.

Liechtenstein omfatter de to tidligere grevskapene Vaduz og Schellenberg, som var len under det tysk-romerske keiserriket og formelt ble anerkjent som fyrstedømme av keiser Karl 6 i 1719.

Liechtenstein – forfatning og politisk system, rettsvesen. Liechtenstein er etter forfatningen av 1921 et konstitusjonelt monarki og parlamentarisk demokrati, men etter en folkeavstemning og grunnlovsendring 2003 har statsoverhodet, fyrsten, fått økt makt. Han kan personlig utpeke regjeringen og dommerne, i tillegg til å oppløse nasjonalforsamlingen. Landdagen velges for fire år og har 25 medlemmer. Som i Sveits spiller folkeavstemninger og folkeinitiativ en stor rolle. Kvinnene fikk først stemmerett i 1984; de hadde først fått det i alle kommuner i 1986.

Administrativt er landet inndelt i 11 kommuner, alle med valgte råd. Liechtenstein inngår siden 1924 i tollunion med Sveits (påvirkes noe av EØS, som Sveits står utenfor) og bruker den sveitsiske valuta og toll- og postforvaltning.
Rettsvesen

Domstolsvesenet er delt inn i sivil- og strafferettslige domstoler. Av de første er det en landrett som førsteinstansrett og en overrett som anneninstansrett. Av de andre er det en landrett, en assiserett og en kriminalrett som førsteinstansretter og en overrett som anneninstansrett. På tredje rettsnivå er det en høyesterett. I tillegg er det en administrativ appellrett og en statsrett (til beskyttelse av offentlig rett).

Liechtenstein – natur. Liechtenstein ligger mellom de sveitsiske kantonene St. Gallen og Graubünden med Rhinen som skillelinje, og det østerrikske forbundslandet Vorarlberg. Landet er 25 km langt og 10 km bredt, og består av en flat slette på østsiden av Rhinens øvre løp, samt den vestlige del av Rätiske alper. Den 6 km brede sletta ligger ca. 450 moh. og var tidligere sumpland, men ble drenert og lagt ut til dyrket mark på 1800-tallet. Fjellene, som er bygd opp av kalkstein, når en høyde på 2599 moh. i Grauspitze.
Klimaet

Klimaet er kontinentalt med kald vinter, men spesielt på senvinteren opptrer en mild fønvind. Mest nedbør i fjellene. Plante- og dyrelivet er variert, og er typisk for Alpene. Mer enn 140 fuglearter er observert.

Liechtenstein – befolkning. De 33 700 innb. (2005) er hovedsakelig tysktalende, og flertallet er katolikker. Den industrielle utbyggingen har trukket til seg mange utlendinger, særlig sveitsere, østerrikere, tyskere og italienere, og ca. 1/3 av befolkningen er utlendinger. Største by er hovedstaden Vaduz. Bosetningen er ellers konsentrert til en rekke landsbyer som ligger spredt utover Rhinsletta, deriblant Schaan nord for Vaduz.
Religion

83 % tilhører den katolske kirke, mens protestantene utgjør 7,1 %. De resterende tilhører andre religioner eller er ikkereligiøse.
Språk

Offisielt språk er tysk.

Liechtenstein – næringsliv. Liechtenstein har en av de høyeste gjennomsnittsinntekter i verden. Gunstige skatteregler er en av årsakene til landets økonomiske oppsving, og utenlandske firmaer som av skattemessige grunner er registrert i Liechtenstein, utgjør en viktig inntektskilde. F.eks. bidrar utenlandske holdingselskaper med 30 % av statens inntekter. Salg av frimerker, særlig til turister, bidrar med ca. 3 % av inntektene. Det vakre landskapet og gode vintersportsmuligheter har skapt grunnlag for en betydelig turistnæring. I 2003 arbeidet over halvparten av yrkesbefolkningen i tjenesteytende næringer.

I 1930 var ca. 70 % av befolkningen sysselsatt i jordbruket, mens andelen i 2003 bare var 1,3 %. I jordbruket spiller kveghold størst rolle. I dalsidene drives vin- og fruktdyrking, ellers dyrkes poteter og mais. I forhold til størrelsen er Liechtenstein et sterkt industrialisert land, og omkring 40 % av yrkesbefolkningen arbeider innen industrien. Produktomfanget er stort og omfatter bl.a. optiske instrumenter, bore- og boltemaskiner, keramikk, tekstiler, kunstige tenner og annet tannmateriell og legemidler. 90 % av energibehovet må importeres.

Det meste av utenrikshandelen foregår med ulike EU-land.

Den østerrikske jernbanelinjen Feldkirch–Buchs (Sveits), som er en del av strekningen Paris–Wien (Arlberg-ekspressen), krysser gjennom den nordlige del av Liechtenstein. Nærmeste internasjonale lufthavn er Zürich–Kloten.

Massemedia

Det utkommer to dagsaviser i Liechtenstein, Liechtensteiner Vaterland (grunnlagt 1913, opplag ca. 10 200) og Liechtensteiner Volksblatt (grunnlagt 1878, opplag ca. 7700). De er organer for hvert av de to store politiske partiene. Landet har ingen statlig kringkastingsvirksomhet, men en privat radiostasjon, Radio Liechtenstein, ble etablert 1995 i samarbeid med Volksblatt.

Liechtenstein – historie. Fyrstedømmet Liechtenstein ble dannet 1719, men har røtter tilbake til 1342 da den sørlige del av landet, grevskapet Vaduz (Oberland), ble selvstendig. I 1434 kom den nordlige del, Schellenberg (Unterland), under samme hersker. Fyrst Johann Adam Andreas av Liechtenstein kjøpte Schellenberg (1699) og Vaduz (1712), og disse ble 1719 opphøyet til fyrstedømme av keiser Karl 6, med navn etter fyrsteslekten.

1806–14 var Liechtenstein medlem av Rhinforbundet, 1815–66 av Det tyske forbund, 1852–1919 i tollunion med Østerrike, fra 1923 i tollunion med Sveits. Hæren ble avskaffet 1868.

1938 ble Franz Josef 2 fyrste og statsoverhode, og i 1984 overlot han regjeringsmakten til sin sønn prins Hans Adam. Franz Josef 2 døde i 1989, og Hans Adam ble deretter landets fyrste. 1990 ble Liechtenstein medlem av FN, og i 1995 medlem av EØS. I 1997 sprakk landets nesten 60 år gamle regjeringskoalisjon, da Liechtensteins progressive borgerparti (FBPL) gikk ut av koalisjonen med Fedrelandsunionen (VU).

Landet har pådratt seg internasjonal kritikk for manglende vilje til å bekjempe hvitvasking av penger, og etter sanksjonstrusler fra OECD er lovverket skjerpet. En folkeavstemning i 2003 gav grønt lys for en forfatningsreform som gjorde Liechtenstein til Europas eneste absolutte monarki, der fyrsten personlig utpeker regjeringen og dommerne, i tillegg til sin fullmakt til bl.a. å oppløse nasjonalforsamlingen. Ordningen er omstridt, og Europarådet har tilkjennegitt bekymring over den demokratiske utviklingen i landet. I 2004 overdrog Hans Adam den løpende styringen til sønnen prins Alois, men beholdt posisjonen som statsoverhode.

Post navigation

Leave a Reply

Your email address will not be published.