Kiribati, republikk i sørvestlige del av Stillehavet, ca. 4500 km nordøst for Australia. Består av 33 øyer, spredt over et havområde på omkring 5 mill km2 på begge sider av ekvator, og på begge sider av 180°-meridianen (datogrensen); datogrensen er imidlertid flyttet østover slik at hele landet har samme dato. Kiribati er nær 3900 km fra øst til vest, og 2050 km fra nord til sør, og omfatter øygruppene Gilbert Islands (16 øyer), Phoenix Islands (8 øyer) og deler av Line Islands (8 av totalt 11 øyer), samt enkeltøya Ocean Island (Banaba). Nærmeste naboland er Nauru i vest og Tuvalu i sør.
Befolkningen, som hovedsakelig er mikronesiere, lever for det meste av jordbruk og fiske.
Øyene var under britisk herredømme fra 1892 (1915–75 del av kronkolonien Gilbert and Ellice Islands). Full uavhengighet 1979 som Kiribati.
Kiribati – forfatning og politisk system, rettsvesen. Etter forfatningen av 1979 er Kiribati en demokratisk og enhetsstatlig republikk. Statsoverhode og regjeringssjef er en president, beretitenti, valgt i allmenne valg for fire år; han kan gjenvelges inntil to ganger. Presidenten velges blant tre eller fire medlemmer nominert av og blant medlemmene av nasjonalforsamlingen, etter at denne nettopp er valgt.
Regjeringen består av presidenten, visepresidenten, riksadvokaten og ikke mer enn åtte ministre. De siste velges blant medlemmer av nasjonalforsamlingen. Regjeringen er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen, Maneaba ni Maungatabu, som har lovgivende myndighet. Den har 44 medlemmer valgt i allmenne valg, samt ett medlem nominert for å representere banaban-samfunnet (øya Banaba måtte fraflyttes etter britenes omfattende fosfatutvikling). Hvis riksadvokaten ikke er valgt medlem av forsamlingen, har han ex officio sete i den. Forsamlingens president velges blant personer som ikke har sete i forsamlingen. Forsamlingen sitter i fire år, men kan oppløses tidligere. Stemmerettsalderen er 18 år.
Kiribati har også et statsråd, bestående av lederen for den offentlige tjenestekommisjon, høyesteretts formann og formannen i nasjonalforsamlingen. Statsrådet kan overta styret når andre statsorganer ikke er i funksjon.
Administrativt var landet tidligere inndelt i seks distrikter, hver ledet av en statlig embetsmann. Etter selvstendigheten har hver av de 21 bebodde øyene i landet et eget folkevalgt råd, med unntak av øyene Tarawa og Tabiteuea, som har henholdsvis tre og to råd.
Rettsvesenet
Rettsvesenet omfatter 24 magistratretter, basert på de ulike øyene. En av disse rettene har nasjonal jurisdiksjon. Høyesterett er appellinstans og består en rettspresident og fire andre dommere. Alle dommere utnevnes av presidenten.
Kiribati – natur. Med unntak av Banaba (Ocean Island) er øyene lave korallatoller (sjelden mer enn 5 moh.), dekket av kokospalmer og skruepalmer, med sparsom undervegetasjon; jordsmonnet er sandholdig. Banaba er en fosfatholdig koralløy; høyeste punkt ligger 81 moh.
Dyreliv
Fuglefaunaen er artsfattig og består vesentlig av sjøfugler. Småtropikkfugl, rødfot- og brunsule, storfregattfugl og 7 ternearter. Noen vadefugler, bl.a. sandløper, steinvender og de to vandresnipene er årvisse vintergjester.
Klima
Banaba, Line Islands og Phoenix Islands har et maritimt ekvatorialklima, mens de øvrige øyene i nord og sør har et tropisk, maritimt klima. Regntiden varer fra mars til oktober, og årlig nedbør varierer fra omkring 750 mm til over 3000 mm (lavest i Phoenix Islands, høyest i de nordligste Gilbert Islands); tørkeperioder er ikke uvanlige. Middeltemperaturene ligger hele året omkring 27–29 °C, med svært små måneds- og døgnvariasjoner.
Kiribati – befolkning. Folketallet i Kiribati er beregnet til 103 100 (2005), og den årlige befolkningstilveksten 1,5 % (1993–2003).
Nesten hele befolkningen er mikronesiere. Det finnes et lite innslag av polynesiere, kinesere og europeere på enkelte øyer.
Størsteparten av befolkningen bor i øygruppen Gilbert Islands; alle øyene i øygruppen er bebodde, og de fleste bor på Tarawa-atollen med hovedstaden Bairiki (41 200 innb. 2000). I Phoenix Islands er kun Kanton (el. Abariringa) bebodd (61 innb. 2000). I Kiribatis del av Line Islands er atollene Teraina (tidl. Washington), Tabuaeran (tidl. Fanning) og Kiritimati (tidl. Christmas Islands) bebodde med til sammen 9100 innb. (2000). På Banaba (Ocean Island) 276 innb. (2000).
Religion
Om lag 92 % er kristne, 53 % tilhører den romersk-katolske kirke, mens 39 % er protestanter (kongregasjonalister). Den største minoritetsgruppen er bahaier.
Språk
Offisielt språk er engelsk. For øvrig tales austronesiske språk.
Kiribati – næringsliv. Servicenæringer dominerer sysselsettingen og svarte 2002 for 75 % av BNP. Fiske og jordbruk fikk sin andel redusert fra vel 25 % i 1992 til 14,2 % 2002, men sysselsatte fortsatt 26 % av arbeidsstokken. Kokosnøtter dyrkes for salg (kopra); til eget forbruk dyrkes bananer, brødfrukt, papaya og skruepalmen (som gir bærlignende frukter). Kopra stod 2002 for 23,5 % av eksporten mot 77,1 % i 1992. Kultivering av tang begynte i midten av 1980-årene og utgjør ca. 15 % av eksportinntektene, mens haifinner svarer for 5 %. Ellers er det et utbredt husdyrhold av svin og fjærkre. Det statlige fiskeriselskapet ble nedlagt i 1991 pga. sterk nedgang i fangsten, men salg av fiskerilisenser til bl.a. Japan, Sør-Korea, Taiwan og USA er blitt en viktig inntektskilde. 2001 innbrakte lisenssalget ca. 250 mill. kr, eller fem ganger så mye som landets samlede eksport. Kiribatiere som arbeider i utlandet eller på utenlandske skip overførte over 50 mill. kr, omtrent like mye som eksportverdien.
Frem til 1979 ble fosfat utvunnet på Banaba (Ocean Island) av British Phosphate Commision, for eksport til Australia og New Zealand. Avviklingen av fosfatbrytningen, som gav Kiribati omkring 80 % av eksportinntektene og 50 % av statsinntektene, har hatt en ødeleggende virkning på landets økonomi. Renteinntekter fra et reservefond, som ble opprettet i 1956, er fortsatt en viktig inntektskilde.
Turisme er en viktig inntektskilde, og utgjør ca. 15 % av landets inntekter. Siden tusenårsskiftet har øyriket årlig hatt besøk av ca. 14 000 reisende, derav vel 4000 turister; de fleste fra Asia. Kiribati hadde ved tusenårsskiftet 200 hotellrom, men et nytt hotell med nærmere 150 rom var under bygging på Kiritimati. Siden 2001 har Norwegian Cruise Line hatt ukentlige seilinger fra Honolulu til Tabuaeran (Fanning Island).
Utenrikshandel
Kiribatis viktigste handelspartnere er Bangladesh (mottar ca. 77 % av Kiribatis eksportprodukter), Australia, Japan og Fiji. Landets begrensede eksport og import av de fleste produkter gjør at landet har et permanent underskudd i handelsbalansen med utlandet.
Salg av fiskerettigheter og overføringer fra kiribatiere i utlandet er viktigste valutakilde; ca. 2000 arbeider som sjømenn på utenlandske skip. Kiribati har gode fiskebanker innen sin økonomiske sone og har solgt fiskerettigheter til Japan, Sør-Korea og Taiwan. Nesten hele Kiribatis produksjon av tang og tare eksporteres til Danmark.
Samferdsel
De store avstandene gjør samferdselen mellom øyene vanskelig. Flyruter knytter Tarawa til flesteparten av de ytre øyene og til Tuvalu, Nauru, Fiji og Hawaii. Viktigste havneby er Betio på Tarawa. Kiribati, Tuvalu, Nauru og Marshalløyene har siden 1995 planlagt etablering av et felles regionalt flyselskap.
Øyriket har 670 km veier som kan brukes av motorkjøretøyer.
Kiribati – skole og utdanning. Det er obligatorisk skole i 9 år for barn mellom 6 og 15 år. Hver koralløy har sin egen barneskole, og 92 % av barna går på skolen. Landet har en høyskole, hvor det gis lærer-, sykepleier- og maritim utdanning.
Kiribati – historie. De første mennesker som slo seg ned på øyene i det nåværende Kiribati, kom trolig vestfra omkring 3. årtusen f.Kr. Hovedstrømmen av innflyttere kom imidlertid fra området omkring Samoa på 1200-tallet e.Kr. Befolkningen ble etter hvert organisert i små samfunn som kunne omfatte flere øyer, under ledelse av en høvding. Gilbert Islands var den eneste av øygruppene i Mikronesia hvor samfunnsordningen ikke var sterkt påvirket av en matrilineær familiestruktur.
De første europeere i området var trolig spanske sjøfarere på 1500- og 1600-tallet, men offisielt kjent er de først etter et besøk 1765 av den britiske admiral John Byron (Lord Byrons farfar). Øygruppen ble oppkalt etter en senere besøker, Thomas Gilbert, en britisk eventyrer som slo seg ned i området 1788. James Cook oppdaget Kiritimati (Christmas Island) 1777. De første kristne misjonærer slo seg ned på øyene 1857.
På 1800-tallet brukte hvalfangere flere av øyene som base under spermhvalfangsten; denne virksomheten ble sterkt redusert etter 1870. I mellomtiden var det gjort store fosfatfunn på Banaba, men utviklingen kom ikke i gang før i 1900. Da denne virksomheten på øya vokste, ble befolkningen etter den annen verdenskrig flyttet til Rambi, en øy i Fiji-gruppen, men de fikk en årlig prosentandel av fosfatinntektene som erstatning.
Storbritannia begynte å annektere de forskjellige øyene formelt i 1880-årene, og 1892 ble området (sammen med Ellice Islands) gjort til britisk protektorat; kronkolonistatus ble innvilget (på anmodning fra den innfødte befolkning) 1915. Øyene i den nordlige delen av Line Islands ble innlemmet i kronkolonien under og etter den første verdenskrig, Phoenix Islands først i 1937 (unntatt Canton Island og Enderbury Island, som administreres av USA og Storbritannia sammen). Under den annen verdenskrig var Gilbert Islands og Banaba okkupert av japanerne. Senere har Storbritannia og USA brukt Christmas Island som operasjonsbase for kjernefysiske prøvesprengninger; Storbritannia sprengte sin første hydrogenbombe her 1957.
Den sterkt eksportorienterte økonomien, bygd på fosfat (til 1979) og kopra, la grunnlaget for en rask moderniseringsprosess. Skoler og helsevesen er blitt bygd ut etter vestlig mønster, det er opprettet regelmessige flyforbindelser til andre deler av Stillehavsområdet, og et stigende antall av den unge befolkningen har fått høyere utdanning i utlandet.
Kronkolonien fikk indre selvstyre 1971, men 1975 ble Ellice Islands fraskilt som en selvstendig stat, Tuvalu. Utover i 1970-årene vokste også ønsket om uavhengighet i resten av området, og den nye staten Kiribati (gilbertesisk for Gilbert) fikk selvstendighet 12. juli 1979. Ved en vennskapsavtale samme år fraskrev USA seg formelt sine territoriale krav på Phoenix Island og Line Islands, som til sammen utgjør 14 av de 33 øyene Kiribati består av.
Iremia Tabai var øynasjonens første president 1979–91. Hans etterfølger Teatao Teannaki ble felt av en korrupsjonsaffære 1994. Teburoro Tito satt deretter som president i to perioder, men ble felt av mistillitsvotum på første dag av sin tredje presidentperiode i 2003. Anote Tong vant over sin bror Harry Tong ved nytt presidentvalg. Tong etablerte i nov. 2003 diplomatiske forbindelser med Taiwan. Kina reagerte omgående med diplomatisk brudd og demontering av en kinesisk stasjon for satellittovervåking på hovedøya. Kina stanset all bistand, bl.a. bygging av nytt stadion i hovedstaden. Kiribatistasjonen, en av tre som Kina hadde utenlands, ble av Beijing betegnet som en viktig faktor da den første kineser ble skutt ut i rommet bare en måned tidligere. Stasjonen var imidlertid blitt gjenstand for politisk strid etter åpningen 1997, med påstander om at den hadde som hovedoppgave å følge USAs rakettforsøk på stillehavsatollen Kwajalein.
Beliggenheten har gitt Kiribati flere romfartsengasjementer. Japans romfartsdirektorat (NASDA) etablerte år 2000 en landingsbase for romfartøyer på Kiritimati (Christmas Island), tidligere britisk base for kjernefysiske prøvesprengninger. Kontrakten gjelder frem til 2020. Som verdens største korallatoll blir Kiritimati også forsøkt utviklet som turiststed. Det internasjonale satellittselskapet Sea Launch, der Kværner har hatt 20 % eierandel, har skutt opp kommunikasjonssatellitter fra en rakettplattform i internasjonalt farvann nær Kiritimati.
Kiribati fikk 1995 den internasjonale datolinjen flyttet øst for den østligste av øyene, Caroline Island. Dermed ble samme dato gjeldende over hele det vidstrakte øyriket, som tidligere hadde vært delt i ulike tidssoner. Kiribati hevder nå at denne øya – og dermed hele øynasjonen – er det første sted i verden som skifter til en ny dag (noe Tonga og australske Chatham Island) bestrider. Caroline Island endret 1999 navn til Millennium Island («Tusenårsøya») i håp om å tiltrekke turister.
Tito-regjeringen kunngjorde 2002 at den sammen med Maldivene og Tuvalu ville reise søksmål mot USA etter at Washington nektet å underskrive Kyoto-avtalen om reduksjon av klimagasser. Kiribati var 1989 kommet på FNs liste over nasjoner som synes mest utsatt for å kunne drukne i havet dersom vannstanden stiger som følge av global oppvarming. 1999 kunngjorde regjeringen at stigende vannstand hadde satt to ubefolkede korallrev helt under vann, og at litt av Kiribatis landområde dermed var gått tapt.
Kiribati ble medlem av FN i 1999.
