Irland – republikk i Europa, irsk Éire, republikk i Europa, omfatter hele øya Irland bortsett fra den nordøstlige sjettedelen av øya som danner Nord-Irland. Irsk grunnlov hevder for øvrig at republikkens territorium omfatter hele øya Irland med øyene og territorialfarvannene utenfor. Store deler av Irland er dekket av eng og kløvermark, og har gitt Irland tilnavnet «den grønne øya».
Irland er fattig på naturresurser, og hører til de økonomisk svakest utviklede land i Vest-Europa. Da Irland ble med i EF (senere EU), gikk landet over fra å være et fattig land i Europas utkant til en nasjon i vekst. Katolisismen har sterk stilling i folket, men de langvarige og blodige kampene mellom protestanter og katolikker på øya har like meget vært nasjonal frihetskamp som religionskonflikt, og kirkens rolle ble svekket da nasjonalismen forsvant som politisk drivkraft.
Irland ble herjet av norske og danske vikinger fra omkring 800 e.Kr., og det var disse som grunnla de eldste byene i Irland. Den norske kongsmakten holdt seg i Irland inntil engelskmennenes invasjon under Henrik 2. Irland ble under engelskmennenes herredømme til 1920, da Irland ble en selvstendig del av det britiske rike med status som dominion. I 1949 brøt irene forbindelsen med Storbritannia og opprettet den selvstendige Republikken Irland.
Navnet Éire er ikke sikkert forklart.
Rettsvesen
Forfatningene av 1922 og 1937 opprettholdt den tidligere rettstilstand for så vidt den ikke stred mot den nye forfatningen. Gjennom ny lovgivning og kodifikasjonstiltak er mye av den gamle retten erstattet, selv om irsk rett fortsatt har en del til felles med britisk, særlig innen privat-, straffe- og prosessrett. Alle embetsdommere utnevnes av presidenten.
I mindre saker, og i noe større kriminalsaker når partene godtar det, dømmer lokale District Courts i første instans. Saker fra disse rettene kan appelleres til Circuit Courts (åtte i alt), som også har domsmyndighet i første instans i alvorligere straffe- og sivilsaker. Svært alvorlige forbrytelser hører under Central Criminal Court i Dublin. Øverste appellrett i straffesaker er Court of Criminal Appeal, bestående av høyesterettsjustitiarius eller en annen høyesterettsdommer og to dommere fra High Court.
Som i England finnes det en sentral High Court, med 35 dommere og ledet av en rettspresident, som har omfattende domsmyndighet i første instans, men som normalt ikke behandler saker hvor underordnede domstoler er kompetente. Den fungerer som appellrett i sivile saker. Øverste instans er høyesterett, Supreme Court, som består av en formann, Chief Justice, og sju andre dommere. Jury benyttes i alvorlige straffesaker, til dels også i sivile saker.
Irland – forsvar. Irland har ikke verneplikt; alt militært personell er fast ansatt eller vervet for minst tre år om gangen. Styrketallene var i 2008 for hæren 8500, for marinen 1040 og for flyvåpenet 930; i tillegg reserver på 12 300. Styrkene er lett utrustet. Irland er en aktiv deltaker i FNs fredsbevarende styrker.
Irland – forfatning og politisk system. Irland er etter forfatningen av 1937 (senest endret 2004) en enhetsstatlig og parlamentarisk-demokratisk republikk. Forfatningen er en videreutvikling av den første forfatning fra 1922, som den irske fristat hadde etter uavhengigheten fra Storbritannia. Til 1937 var Irland en dominion under den britiske krone. Fra 1937 fortsatte landet som uavhengig republikk i Commonwealth, men meldte seg ut 1949. Forfatningen gjelder formelt for hele Irland, men etter fredsavtalen om Nord-Irland fra 1998 (Langfredagsavtalen) ble forfatningen endret slik at republikken ikke lenger gjør krav på Nord-Irland. En gjenforening kan etter dette bare skje ved folkeavstemninger som gir flertall både i Irland og Nord-Irland.
Den øverste myndighet i Irland er tillagt parlamentet (Oireachtas), bestående av en president (Uachtarán), representanthuset (Dáil Éireann) og senatet (Seanad Éireann). Presidenten velges i allmenne valg for sju år, er landets statsoverhode og spiller primært en formell rolle. Presidenten utnevner statsministeren (Taoiseach) og – på dennes forslag – de øvrige ministre. Presidenten har også adgang til å sende visse lovforslag til høyesterett for å få dem vurdert i forhold til forfatningen.
Den lovgivende makt ligger hos Dáil. Det har 166 medlemmer, valgt i allmenne valg etter forholdstallsmetoden for fem år; det er også oppløsningsrett. Regjeringen er ansvarlig overfor representanthuset. Senatet har 60 medlemmer, valgt for fem år: 11 nomineres av statsministeren, seks velges av universitetene, mens 43 velges fra fem yrkesbaserte paneler av kandidater. Senatet har 90 dager til å vurdere lovforslag vedtatt av representanthuset, men kan ikke nedlegge veto mot forslag. Grunnlovsendringer må godkjennes gjennom folkeavstemning.
De to viktigste partiene i Irland, Fine Gael og Fianna Fáil, sprang begge ut av uavhengighetskampen mot britene. Nasjonalistbevegelsen Sinn Féin delte seg i to pga. uenighet om den irsk-britiske traktat av 1921. Flertallet, som senere dannet Fine Gael, aksepterte traktaten som gjorde Irland til britisk dominion, mens mindretallet, som senere dannet Fianna Fáil, ville ha full uavhengighet og republikk. Den politiske forskjellen på de to store partiene er ikke særlig stor, men Fianna Fáil har vært det dominerende parti og oftest hatt makten. Etter som Labour har økt sin oppslutning, er den politiske strukturen blitt mer lik den vi kjenner fra andre land i Vest-Europa.
Administrativt
Administrativt er Irland delt inn i 26 fylker (counties). Hvert fylke er ledet av et folkevalgt råd. Irland er nokså sentralisert, og rådene har derfor begrenset myndighet. På lokalt nivå ble de tidligere by- og landdistriktene ved en lovendring i 2001 erstatte av 80 nye enheter, kalt henholdsvis cities, boroughs og towns. Disse har også folkevalgte råd.
Massemedia
Presse
Selv om landet har to offisielle språk, utkommer samtlige sju dagsaviser og de større ukeavisene på engelsk. Fem dagsaviser blir utgitt i Dublin: Evening Herald (grunnlagt 1891, opplag 2007: ca. 82 000), The Irish Times (grunnlagt 1859, opplag ca. 119 000), Irish Daily Mail (opplag ca. 56 400), Irish Daily Star (opplag: ca. 98 000) og den største, Irish Independent (grunnlagt 1905, opplag ca. 160 800). Dagsavisene Irish Examiner (grunnlagt 1841, opplag ca. 55 900) og Evening Echo (grunnlagt 1892, opplag ca. 25 700) utgis i Cork. Det finnes fire nasjonale søndagsaviser, de to største er: Sunday Independent (grunnlagt 1905, opplag ca. 282 500) og Sunday World (grunnlagt 1973, opplag ca. 283 800). Et særegent trekk ved irsk presse er det store antallet ukeaviser som utgis i provinsene. I tillegg til de irske avisene selges også de fleste store britiske avisene i Irland.
Irland – musikk. Den irske harpen (dokumentert på 700-tallet) spilte en viktig rolle i musikklivet allerede i oldtid og middelalder. Irske munker som kom over til kontinentet, vant stor anseelse ved sin musikalske dyktighet. På 700-tallet grunnla de klosteret St. Gallen i Sveits, som ble et ledende sentrum for kirkesangen, og menn som Johannes Scotus Erigena (ca. 815–877) gir interessante opplysninger om musikken på den tid. På 1100-tallet peker til og med den fiendtlig innstilte kritikeren Geraldus Cambrensis gjentatte ganger på at Irland hadde meget dyktige instrumentalister, og nevner at de hadde stor betydning for musikken i Wales og Skottland.
Den kontinentale kunstmusikken nådde Irland på 1600-tallet. Engelskmennene bygde opp et rikt kunstmusikkliv i Dublin på 1700-tallet (bl.a. ble Händels Messias uroppført der i 1742), men musikklivet forfalt på 1800-tallet.
Fremstående irske komponister har vært Thomas Roseingrave (1688–1766), John Field (1782–1837), Michael William Balfe (1808–70), Charles Williers Stanford (1852–1924), Hamilton Harty (1879–1941), Arnold Bax (1883–1953), Aloys Fleischmann (f. 1910), Brian Boydell (f. 1917) og Gerard Victory (f. 1921).
Landet har også en rik og levende folkemusikktradisjon, som for øvrig, via den store irske utvandringen til USA, har hatt stor innflytelse på utviklingen av rocken og dermed vestlig populærmusikk generelt. Både den tradisjonelle visesangen og dansemusikken står fortsatt sterkt, og grupper som The Chieftains og The Dubliners har vunnet atskillig internasjonal berømmelse. Det gjelder også flere grupper og artister som forener elementer fra irsk folkemusikk med moderne uttrykk, f.eks. Clannad og Enya. Andre berømtheter som ofte har understreket sin nasjonale opprinnelse uten at det nødvendigvis kommer særlig sterkt frem i musikken deres, er Sinéad O’Connor og gruppen U2.
Irland – næringsliv. Tradisjonelt har Irland vært et jordbruksland med liten industri. I 1949 var bortimot halvparten av landets arbeidsplasser knyttet til jordbruket. I 2004 er det bare 6 % av yrkesbefolkningen som er sysselsatt i landbruksnæringen, mens industri og særlig tjenesteytende næringer har vokst tilsvarende. Fra midten av 1990-årene har myndighetene i Irland innført en rekke økonomiske reformer for å redusere inflasjonsnivået og for å fremme utenlandske investeringer. Resultatet er at det finnes en rekke utenlandske bedrifter i landet. Dette har bidratt til en kraftig økning i antall arbeidsplasser, og en reduksjon i arbeidsledigheten.
Da Irland har et forholdsvis lite hjemmemarked, er økonomien i stor grad rettet mot eksport av varer og tjenester. Irland innførte euro som valuta, sammen med 11 andre EU-land, i 2002.
Jordbruk
Jordbruket har stor betydning, men spiller likevel mindre rolle i dag enn før. I 2004 stod jordbruket (inkl. skogbruk og fiske) for 6,4 % av sysselsettingen og 3,2 % av bruttonasjonalproduktet. Medlemskapet i EF i 1973 gav de irske bøndene tilgang til større markeder, og inntektene fra jordbruket økte betraktelig i den første femårs-perioden. I den første tiden mottok Irland betydelige midler i forbindelse med de regionale støtteordningene, men i løpet av 1980-årene ble mye av dette omdirigert til medlemslandene i Sør-Europa. Sammen med den generelle jordbrukskrisen innen unionen, med bl.a. store overskuddslagre, har dette skapt vansker for jordbruksnæringen i Irland.
Det irske landbruket er hovedsakelig et blandet åker- og husdyrbruk, der størstedelen av inntektene kommer fra husdyrbruket. Brukene er små, og mange drives som familiebruk eller i kombinasjon med andre næringer. Korndyrking (bygg, hvete, havre) er særlig viktig i øst og sørøst. Det dyrkes også poteter, turnips og sukkerbeter. Meieribruket dominerer i sør og sauehold i de høyereliggende deler av landet, især i vest.
Fiske
Til tross for de relativt rike kystfarvannene omkring Irland spiller fiskeriene en mindre rolle i landets økonomi. Det innenlandske fiskekonsumet er dessuten svært lavt etter vesteuropeisk målestokk. De viktigste fiskeartene er makrell og sild. I elvemunninger og i elvene drives kommersielt fiske etter laks og ål.
Bergverk og energi
Irland har forekomster av olje og naturgass, bly, sink, sølv og kobber. Europas største bly- og sinkgruve ble åpnet 1977 i Navan. Utenfor sørkysten er det gjort drivverdige funn av både olje og naturgass. Naturgass, som utvinnes fra Kinsale-feltet, nyttes både til kraftproduksjon og i husholdningene.
Produksjonen av elektrisk kraft kommer fra naturgass, olje, torv, kull og vannkraft. For å minske avhengigheten av importerte energibærere er produksjonen av torv og innenlandsk kull økt.
Industri
Industri (sammen med bergverk, bygg og anlegg) sysselsatte 2004 ca. 20 % av yrkesbefolkningen og bidrog med 32,6 % av BNP. Den raske industriveksten Irland gjennomgikk fra 1960-årene og fremover medførte i grove trekk en overgang fra småindustri rettet mot hjemmemarkedet, til høyteknologibasert, kapitalintensiv og eksportorientert industri. Disse bedriftene er i stor grad på utenlandske hender.
Viktigste bransjer er elektronisk, farmasøytisk og kjemisk industri. I tillegg kommer den tradisjonelle nærings- og nytelsesmiddelindustrien med slakterier, bryggerier, brennerier, møller, sukkerraffinerier, konservesfabrikker m.m. Videre produseres det maskiner og transportutstyr, tekstil og konfeksjon. Mesteparten av industrien finnes i og omkring hovedstaden Dublin og i tilknytning til den internasjonale lufthavnen Shannon.
Utenrikshandel
Viktigste eksportvarer er elektroniske varer, kjemikalier, kjøtt og meieriprodukter. Viktigste importvarer er petroleumsprodukter, maskiner og transportutstyr og kjemikalier.
Irland har gjennom historien vært økonomisk avhengig av Storbritannia. Da irene meldte seg inn i EF i 1973, var imidlertid ett av målene å minske avhengigheten til nabolandet. Samhandelen med Storbritannia og Nord-Irland har sunket kraftig de senere årene. Andre viktige handelspartnere er USA, Tyskland, Frankrike og Belgia.
Utenrikshandel
UTENRIKSHANDELEN PROSENTVIS FORDELT PÅ LAND 2002
Eksport Import
Storbritannia 23,9 35,9
USA 17,5 15,4
Tyskland 7,2 6,4
Nederland 3,6 3,3
EKSPORTEN PROSENTVIS FORDELT PÅ HOVEDVAREGRUPPER 2002
Matvarer og levende dyr 6,1
Kjemikalier o.l. 41,9
Maskiner og transportutstyr 35,0
herav kontormaskiner, datautstyr o.l. 58,0
IMPORTEN PROSENTVIS FORDELT PÅ HOVEDVAREGRUPPER 2002
Matvarer og levende dyr 5,7
Petroleum og petroleumsprodukter 2,5
Kjemikalier o.l 12,7
Maskiner og transportutstyr 50,4
Samferdsel
Irland har et godt utviklet veinett med gjennomgående god standard. Jernbanenettet på 3312 km (2004) er av sekundær betydning. Flytrafikken besørges av det statseide selskap Aer Lingus. Internasjonale lufthavner finnes ved Dublin, Cork, Knock og Shannon; de to sistnevnte benyttes også på transatlantiske flygninger. Fergeforbindelsene med Storbritannia er av stor betydning, mens den kommersielle bruk av landets kanaler er opphørt. De viktigste havnebyene er Dublin, Cork, Dún Laoghaire, Waterford, Rosslare, Limerick og Galway.
Irland – befolkning. Folketallet i 2005 er omkring 4 millioner, mens det i 1841 var 6,5 mill. I årene 1840–1940 sank folketallet fra 6,5 millioner til snaue 3 millioner. Denne voldsomme nedgangen skyldes både hungersnød og utvandring. I slutten av 1840-årene ble potetavlingene rammet av gjentatte katastrofale ødeleggelser, og nærmere en million mennesker døde av sult. Samtidig emigrerte over 1,5 millioner, for det meste til USA. Senere ble Storbritannia det viktigste mål for emigrasjonen. Mellom 1841 og 1920 utvandret i alt 4,5 millioner irer, og utvandringen er fremdeles relativt stor. Folketallet gikk tilbake helt frem til 1960-årene, men har senere vært i vekst, men med enkelte perioder av tilbakegang på grunn av høy utvandring. Den naturlige tilveksten (fødte ÷ døde) er svært høy i europeisk sammenheng. I 2005 var fødselshyppigheten 14,47 ‰ og dødeligheten 7,85 ‰. På grunn av fortsatt emigrasjon er den årlige reelle tilveksten i befolkningen (2005) på 1,16 %. Forventet levealder er 80 år for kvinner og 75 år for menn.
Befolkningen er av keltisk opprinnelse med sterke innslag av skandinaver og angelsaksere.
Innenfor landet har det foregått en folkeflytting fra de indre områder og ut til kysten, der de fleste byene ligger. De største byene er hovedstaden Dublin og Cork.
Klima
Irland har et temperert kystklima, med et mildt, fuktig og svært skiftende værlag. Den midlere lufttransport er for alle årstider fra omkring vest. Vandrende lavtrykk, ofte med kuling, og nedbørområder fulgt av nordvestlig vind med bygevær, er typisk. Variasjonen i sirkulasjonen er imidlertid stor; enkelte perioder kan høytrykk blokkere mot havets påvirkning, mens de stedlige strålingsforhold dominerer. Om vinteren blir det da kaldt, ned i ?20 °C. Om sommeren varmt, opptil ca. 32 °C. I enkelte perioder er den fremherskende lufttransport fra øst; dette er karakteristisk for de fåtallige, strenge vintrer med frost og snø.
Midlere årstemperatur er omkring 10 °C. Valentia Island utenfor sørvestkysten har middeltemperaturer på 7 °C i januar–februar og 15 °C i juli–august. Dublin på østkysten har ca. 5 °C i januar og 15 °C i juli–august. Skydekket er relativt stort, i middel ca. 75 %. Nedbøren er hyppig, men sjelden sterk, det er vanlig med ca. 180 nedbørdager per år i sørøst, 260 i nordvest. Mest nedbør faller senhøstes eller tidlig vinter, minst om våren. Som middel for landet er årssummen ca. 1200 mm; minst faller det omkring Dublin med 750 mm, mest over høyereliggende strøk innenfor vestkysten med 1400–2000 mm.
Irland – geologi og landformer. Irland består av et bredt sentralt lavlandsområde, omgitt av randfjell i flere grupper. Lavlandet hever seg sjeldent mer enn 120 moh., unntatt på steder hvor isolerte fjellrygger og platåer skyter opp over det flate eller bølgende terrenget. Berggrunnen er for det meste kalkstein, ofte med karstfenomener som undersjøiske elver og huler. Størstedelen av lavlandets overflate består av enger, gressletter, myrer og sjøer. Slettelandet når frem til kysten mot øst, hvor hovedstaden Dublin ligger.
Høylandsområdene som danner randen rundt lavlandet, omfatter i vest og nord fjellene i det vestlige Connacht og Donegal. De består av sterkt omdannede skifere og eruptiver, og er en fortsettelse av den kaledonske foldesonen i Skottland og Vest-Skandinavia. De høyeste toppene er Errigal (752 moh.) helt i nordvest og Nephin (806 moh.) lengst vest. Fjellene i sør er bygd opp av karbonsk kalkstein som er foldet ved den hercynske fjellkjedefoldning, og av rød sandstein fra devon. Macgillicuddy’s Reeks i sørvest er Irlands høyeste fjellmassiv, med Carrantuohill (1041 moh.) øyas høyeste punkt. Det østlige høylandsområdet omfatter Wicklow Mountains, som består av granitt. Den høyeste toppen her er Lugnaquilla (926 moh.).
Nesten hele Irland var dekket av breer under siste istid, og moreneavsetninger dekker store deler av øya. Avlange hauger av bunnmorenene (drumliner) danner høyere partier i slettelandet. Irland er rikt på myrer og torvavleiringer. Vestkysten er sterkt innskåret og forreven, med mange øyer utenfor. Her ligger bl.a. Aran, Achill og Valentia. Irland har mange elver med stor og jevn vannføring. Irlands lengste elv, Shannon, drenerer 1/5 av øya.
Irland i EF/EU
Irland ble medlem av EF fra 1973 etter at en folkeavstemning i 1972 gav hele 83 prosent ja-stemmer. Den sterke støtten for medlemskap illustrerte forholdet til Storbritannia på to måter: på den ene side var den økonomiske og politiske avhengigheten så sterk at det var helt utenkelig at Irland skulle stå utenfor EF mens Storbritannia var innenfor. På den annen side mente mange irer at nettopp medlemskap i EF ville minske avhengigheten av nabolandet. Importen og eksporten fra og til Storbritannia har også sunket kraftig, eksporten f.eks. fra 75 % i 1960 til 28 % i 1994.
Få steder er entusiasmen for EU større enn i Irland. Ved folkeavstemningene om et felles europeisk marked (1987) og om Maastricht-traktaten (1993) ble det henholdsvis 69,9 % og 68,7 % ja-stemmer. Irland kom med i EUs valutaunion fra starten i 1999, og innførte euro som valuta i 2002. I 2000 ble det tradisjonelt nøytrale landet også med i Partnerskap for fred-programmet, etter en periode å ha vært eneste EU-land uten NATO-tilknytning. Oppslutningen om det europeiske samarbeidet lot imidlertid til å ha fått en knekk da Irland i 2001, som eneste EU-land, holdt folkeavstemning over Nice-traktaten – som gjaldt utvidelsen av unionen med 10 nye medlemmer i Øst- og Sør-Europa – og endte opp med 54 % nei-stemmer. Men en ny avstemning året etter gav 63 % ja, og valgdeltakelsen var økt fra 35 til 45 %. Hovedargumentet for ja-seieren var at irene som nå nøt godt av den økonomiske veksten som EU-medlemmer, burde la andre svakstilte land få den samme muligheten.
Vekst og politikk
De første ti årene fra 1973 kunne Irland notere en sammenhengende og betydelig økonomisk vekst. Veksten stanset opp i 1980-årene, for så å skyte kraftig fart igjen. Knapt noe annet vesteuropeisk land har i samme tempo tatt spranget fra et fattig, hovedsakelig landbruksbasert samfunn til høyteknologi og «tigerøkonomi»; landet omtales ofte som «Den keltiske tiger». Fra 1990 og fremover lå den årlige veksttakten på 6–8 %, det dobbelte av EU-gjennomsnittet. I 2002 var bruttonasjonalinntekt per innbygger kommet opp på 95 % av nivået i Norge – mot i underkant av 50 % fem år tidligere. Landet har lykkes i å trekke til seg investeringer og nye bedrifter i tusentall. Eksporten har hatt en sterk økning, særlig på områdene elektronikk og kjemikalske produkter, foruten landbruksvarer. Irland har dermed redusert sin avhengighet av Storbritannia. Skiftende regjeringer har samtidig ført en bevisst politikk for å dempe inflasjonen og budsjettunderskuddet. Sist i 1980-årene inngikk myndighetene og partene i arbeidslivet en «sosial pakt» som omfattet lønnsregulering, skatt, velferdspolitikk og som hadde som siktemål å skape økonomisk forutsigbarhet og å utnytte vekstmulighetene. Arbeidsledigheten sank fra nær 20 % i 1988 til 4 % i 2001. Inflasjonen var i 2002 redusert til 1,4 %, fra over 20 % tidlig i 1980-årene.
Utviklingen i økonomi og veksten i arbeidsmarkedet har også demmet opp for den utvandringen som helt frem til 1990-årene var et særegent trekk i det irske samfunnet – med røtter i nødsårene rundt 1840. I løpet av 1980-årene emigrerte over 100 000 irer, fortrinnsvis til USA og Australia; mange dro også til Storbritannia som gjestearbeidere. Men ved inngangen til det nye århundret var nedgang i folketallet snudd til en årlig befolkningstilvekst som brakte Irland helt i toppsjiktet i europeisk sammenheng, med en vekstrate på 1,13 %.
De senere årene har det katolske Irland vedtatt lover som tillater skilsmisse og gjengifte, og generelt går tendensen i retning av valgfrihet og verdimangfold. I en folkeavstemning i 2002 satte irene, riktig nok med knepent flertall, foten ned for ytterligere innstramninger i Europas strengeste abortlovgivning; den femte avstemningen om dette lovverket på 20 år. I den økonomiske vekstperioden har landet fått, som det blir sagt, et mer vestlig og mindre «prestestyrt» preg.
De to store partiene i Irland er Fianna Fáil og Fine Gael, men i 1990-årene økte Labour, som er Irlands eldste parti, sin oppslutning til rundt 10 %. Fianna Fáil er det største partiet, og det mest nasjonalistiske. Siden 1960-årene har Jack Lynch, Charles Haughey, Albert Reynolds og Bertie Ahern ledet Fianna Fáil-regjeringer. Også Mary McAleese hadde dette partiet i ryggen da hun ble valgt til landets president i 1997, et valg med bare kvinnelige kandidater. Den politiske forskjellen på de to store partiene er ikke særlig stor og bunner i historisk ulikt syn på det nasjonale spørsmål. Etter som Labour har økt sin oppslutning, er også den politiske strukturen blitt mer lik den vi kjenner fra andre land i Vest-Europa.
