Gambia er ett av Afrikas minste land, fullstendig omkranset av Senegal på nær ut 80 KM kyststrekning mot Atlanterhavet. Gambia-elven skjærer like gjennom landet som slik blir delt i to, sør for elven ligger både turistbyene og hovedstaden, mens det er mer øde nord for elven. Gambia er muslimsk, men stammetilhørigheten syntes å bety mer for befolkningen enn religion. Det finnes ni stammer hvorav de største er Mandinga, Fula og Wollof.
Først i 1965 fikk Gambia selvstendigheten sin tilbake etter å ha vært engelsk koloni siden 1587. Dawda Jawara ble landets første president og det politiske klimaet var noenlunde stabilt inntil 1994, hvor Løytnant Jammeh overtok makten ved et statskupp. Etter press fra omverdenen innvilget han i å avholde et demokratisk valg som han selv vant.
Byene
Kotu:
Man kan dårlig kalle Kotu for en by, her bor ingen lokale og området består faktisk bare av en håndfull hotell som nesten alle ligger ut til Atlanterhavet. Ett av dem er det svært populære Bungalow Beach, som inne bak innhegningen fungerer som en liten skandinavisk koloni, et fint sted, men det er ikke her man opplever det ekte Gambia. Når det er turister dukker som selvfølgelig også småhandlende opp, her selger de suvenirene, batikk, trefigurer osv.. Et par restauranter er det også blitt til, men aftenlivet er svært begrenset og eksisterer stort sett bare på hotellene. Kotu er fylt med de såkalte “Bumsters” (se lengre nede), turistguider og taxi-sjåfører det alle vil ha del i dalasien dine. Kotus strand er fin og minner om vesterhavet våre, her er det store tidevannsforskjeller og selvfølgelig blir man også her antastet ikke så få ganger av de lokale selgerne. Hotellene leier ut solstoler og parasoller, prisen er ca. 40-50 dalasi pr. dag. Et par hundre meter fra Kotus hotellområde ligger strandbaret Destinys, her er solstolene gratis mot at man kjøper forfriskningene sine i baret. Et par hundre meter enda lengre framme finner man Fajara Craft Market, ca. 30 små butikker med primært batikk, trearbeid osv.
Kololi (Senegambia):
Kololi, eller Senegambia, kalt opp etter områdets første hotell, er Gambias største ferieområde. Det sier nå ikke så mye, byen består faktisk bare av en 300-400 meter lang gate ned mot Atlanterhavet og en liten sidevei dit. Det er omtrent her man finner byens sentrum med småbutikker, bar og restauranter. By- og aftenlivet er etter gabmiske forhold ok, de få bara som tross alt er gir en fin stemning ved aftentid. Selv om det utover hotellenes spisesteder bare er 10-15 restauranter, kan man likevel spise både libanesisk, kinesisk og italiensk. Byens marked ligger ved hovedveien og det er de vanlige tingene som selges her. Batikk, trefigurer, suvenirer, sølvarbeid og smykker bl.a. Kololis strand er en fortsettelse av den i Kotu, det tar ca. en times tid å gå langs stranden fra den ene byen til den andre. Hotellene leier ut solstoler og parasoller for 40-50 dalasi pr. dag. I kololi finnes dessuten internettkafe, kontantautomat og lokale vekslebyrå. Turisttaxiholdepladsen ligger like ved det store markedet opp til hovedveien og en hær av turistguider sitter klar til å kapre turister ved de store hotellene Kairaba og Senegambia. “Bumsters” (se lengre nede) og selgere finnes naturligvis også her.
TRANSPORT
For turister er det mest interessante transportmidelen de grønne turisttaxiene. De holder som regel utenfor hotellene og skal nok gjøre oppmerksom på nærværet sin. Fra Kotu og Kololi er det faste priser på turene med eller uten ventetider for sjåføren inkludert. Men avtal alltid pris innen turens start. Sjåførene er vennlige mennesker som gjerne forteller om familien sine og de tingene man kjører forbi. I det hel ta er de svært hjelpsomme, selvfølgelig i håp om at det faller litt av drikkepenger. Utenfor hotellene vil man også bli kontaktet av de offisielle turistguidene. De er gratis, men forventer selvfølgelig drikkepenger. Man kan rolig ta med en guide på tur hvis man føler seg utrygg når man er på sightseeing. De gule lokaltaxiene finnes ikke i turistområdene, men er man i Banjul kan man saktens ta tilbake en slik til hotellet. De gule taxiene er billigere enn turisttaxiene. Det finnes også lokale touroperatører og rent prismessig er de gode alternativene til de danske reisebyråenes utflukter, ofte kan man spare 50 %, men sjekker alltid hvad det er inkludert i prisen. Sevensson Tours er eid av en gambier som snakker glimrende dansk. E-post: sevensson@hotmail.com. I Kololi, på den liten sideveien, finner man Arch Tours, et velrenommert tourbyrå. Skal man lengre vekk kan man ta de små minibussene, de er billige, men komforten er i bunn. De er ofte overfylte og avgangstidene er noe svevende.
MAT & DRIKKE
Det er ikke det store utvalget av restauranter i Gambia, de fleste bedre stedene ligger på hotellene hvor en hovedrett koster ca. 50-70 kr., men det kan saktens bli gjort mye billigere på lokale restauranter. På stranden ligger såkalte beachshack med primært fisker på menyen. Gabmisk mat er enkel, man bruker de friske varene man har til rådighet, det kan være bønner, tomater, poteter og ris. Rettene er ofte sammenkokte eller stuinger. Prøv f.eks. Chicken Yassa det en klassisk gabmisk temmelig bestående av kylling, løker, lime og pepper.
Captains Table: En av de beste restaurantene i turistområdet. God mat, store porsjoner. Ligger på Hotel Bakotu. Forholdsvis dyrt.
Ali Baba: Skal bare bli nevnt som fint alternativ til de dyre hotellrestaurantene. OK mad og prisen er ca. det halve. Ligger i Kololi på den liten sideveien.
STRENDER
Turistområdenes strender er utmerket med store tidevannsforskjeller. Selgere og “bumster” kan virke svært påtrengende. Mot sør finnes likevel mer rolige strandområder, bl.a. Osprey Beach og Sanyang Beach. Husk høy solfaktor, solen er svært sterk.
AKTIVITETER/FORLYSTELSER
Bijilo monkey park: Som navnet antyder en apepark med merket stier. Ligger like sør for Kololi.
Katchikally: Berømt hellig svømmebasseng med “tamme” krokodiller som man kan røre ved. Dessuten ligger her et mindre museum.
Golf: Stor 18-huller bane bane i Fajara i gåavstand fra Kotu. Se mer her.
VERDT Å VITE
De såkalte “bumstene” florerer i stor stil i ferieområdene. Som ofte unge mennesker som bruker dagen på å kontakte turistene for å lokke litt dalasi ut av dem. De er svært iherdige og kan følge deg i lang tid. Hva heter du? Hvor kommer du fra? Hvor bor du? Spørsmålene er mange og de er gode til å spotte nye turister som ikke er forberedt på atferden sin. Begynner man først å snakke med dem er de nesten ikke til å komme av med, vær bestemt og seg nei takk. Når man i tilgift også skal si nei til påtrengende selgere, turistguider, taxi-sjåfører og tiggere kan det av og til vel være litt for mye av det gode. Gambia er ikke noe dyrt reiseland, men ferdes man bare i turistområdene hvor prisene blir mangedoblet kan man rask komme av med en formue. Enkelte supermarked finnes i hotellområdene, ellers er det smått med shoppingmuligheter.
Utflukter
BANJUL
Banjul er Gambias hovedstad, men etter Serrekunda bare landets annen største by. Sand å si er det ikke mye å komme etter her, ingen historiske monumenter eller bemerkelsesverdige bygninger. Til gjengjeld kan man her snuse inn en skjønn atmosfære av afrikansk byliv. Banjuls helt store attraksjon er det enorme Albert marked som nesten skal bli opplevd når man nå er i Gambia. Hovedinngangen finner man på den travle Rusell Street og herfra er det om å ha alle sanser åpne. Her er det et kaos av mennesker; kjøpere, selgere og nysgjerrige går rundt i et virvar av varer. Området er noenlunde delt inn i varegrupper, f.eks. tøy/sko, grønnsaker, trearbeid, skreddere, dyr, mat osv.. Her er det en masse smale smug og det kan være vanskelig å finne rundt. Ustanselig, og særlig ved inngangen, blir man møtt av de stedlige “Bumsters”, som regel unge som vil følge deg rundt på markedet. De kan være sterkt påtrengende, men vær bestemt og seg nei takk. Det hjelper ofte å leie en turistguide eller få taxi-sjåføren eller en gabmisk venn til å gå med, det har de som regel respekt for! Husk for øvrig å prute kraftig om prisen på markedet.
Banjul ble grunnlagt i 1816 og har i dag ca. 55000 innbyggere. Det var engelskmennene som her ville opprette en slags base til videre ekspedisjoner inn i landet. Fort Bullen, som i dag bare er ruiner, ble bygget like overfor byen på Gambia-elvens motsatte bred. Det er ikke mye storby eller hovedstad over Banjul, byens livsnerver er markedet og havnen hvorfra man kan ta båten til Barra på elvens nordlige side. Dessuten går daglig av flere turistbåter nedover elven herfra. Gambias nasjonalmuseum ligger på July 22 str., åpent fra 8.00-16.00 mandag i torsdag. Øvrige dager, unntatt søndag, lukkes klokken 13.00. Entre ca. 20 dalasi. July 22 str. er for øvrig en spesiell gate, ved rundkjøringen hvor man faktisk er på vei inn i byen, står et stort monument som bare presidenten må kjøre under. Offiselt fordi det ikke kan tåle alle rystelsene fra bilene. Morsomt nok er Arch 22, som monumentet heter, åpent for offentligheten. Merk at Banjul de siste parene år har fått nye gatenavn, så vil man ut og vandre i byen er det en god ide å anskaffe seg et nytt kort. Det er ikke mange overnattingsmuligheter i byen, de som er vil nok være mest interessant for backpacker på lavbudsjett.
ABUKO & BRIKAMA
Disse to turistattraksjonene ligger sør for ferieområdene og kan fin bli kombinert. Abuko Naturpark ble grunnlagt i 1968 av engelskmannen William Brewer, som her ville lage en beskyttet dyrepark. I starten var han alene om prosjektet, men med Banjul-deklarasjonen, som president Jawara la i fram 1977, som gjorde det forbudt ved lov å skyte ville dyr, hadde han nå også regjeringens oppbacking. Elefanter var ikke sett i Gambia siden 1913 og sjiraffen ikke siden år 1900, så nå mente man at det skulle bli gjort noe for de truete dyrene. Helt frem til 1971 ble det arrangert jaktturer, som primært gjorde av det med leopardene, men også andre større dyr. Det sies at den nåværende presidentens interesse i Abu-ku kan ligge på et svært lite sted, han vil heller sette penger i sin eget private zoo med ville importert dyr.
Men uansett menneskelig innflytelse er det ingen som kan endre på at Abu-ku er det eneste området i mils omkrets hvor de ville dyrene har et fristed. Det er ikke bare i Gambia at Abu-ku er berømt, TV-kanalen Discovery har tatt opp et par sendinger her, primært om parkens aber. Abu-ku er en ca. fire KM lang vandresti med vill og svært varierte vegetasjon til alle sider. Det er opprettet et par utkikksposter hvor man har en sjanse for å se en del av parkens dyr. I vill tilstand kan man oppleve tre forskjellige apearter: grønn marekatt, rød colubus og rød pata. Ihvertfall førstnevnte kan man ikke unngå å støte på, de venner seg rask til mennesker. I et vannhull midt i parken lever 10-20 mindre krokodiller. I Abu-ku lever også antiloper, krattbukk, ekorn, slanger, heriblant den grønne mambaen og kongepythonen, og ca. 250 forskjellige fuglearter. Midtveis i parken når man til et lite senter hvor man prøver å hjelpe ut tamme aper i den ville naturen. Her finner man også et par innhegninger med bl.a. hyener og gribber. Den siste halvdelen fra senteret til utgangen er knapp så spennende, så de fleste velger å vende om ved halvveien og gå ut samme sted som de kom inn. En guide følger gratis med, men forventer selvfølgelig drikkepenger. Abu-ku åpner klokken 8.00 og det er en god ide å komme så tidligere som mulig hvor dyrene er mest aktive. Entreen er 31.50 dalasi.
Ca. 20 KM sør for Abuku ligger den større byen Brikama som er berømt for treskjærermarkedet sitt. Markedet er likevel temmelig beskjedent, men absolutt anbefalelsesverdig, særlig hvis man også vil se hvordan de flott figurene blir til. Dessuten er prisene noe lavere her enn andre steder, men husk selvfølgelig å prute om prisen. Dessverre er markedet ved å lukke for å flytte til nye flott lokaler et par KM nord for byen. Synd for det ellers autentiske miljøet i det nåværende markedet, men helt sikkert godt for treskjærernes forhold. Er man nådd til Brikama må man ikke unnlate at å se bare litt av byen. Her er livlig og man får rask en hale av barn etter seg. En snert av det virkelige Afrika tett på turistområdene.
JUFFUREH, ALBREDA & JAMES ISLAND
Denne tur er en klassisk utflukt fra kystens hotell. Det skyldes utelukkende Alex Haleys roman, “root”, eller på dansk, “Rødder”, som tar utgangspunktet sitt i den liten byen Juffureh på Gambia-elvens nordbredd. Fra Banjul er det ca. halvannen times seilas nedover elven før man når den liten byen Albreda. De lokale barna løper turistene i møte, i håpet om at det faller et par dalasi av. Knapp 50 meter fra brygga kan man se ruinene av et gammelt kommandanthus. Gåturen fra Albreda til Juffureh greies på et par minutter, underveis kommer man forbi et lite museum som tross den beskjedne størrelsen er verdt å besøke, her får man litt mer innsikt i slavenes historie. Åpent daglig fra 10.00-17.00 og entrén er ca. 25 dalasi. Juffureh er knapp så søvning som Albreda, men i betraktning av hvor mange turister som daglig tropper opp, er den bemerkelsesverdig autentisk. En etterkommer av Kuna Kinte, Binde Kinte, en eldre dame, bor i byen og det skulle være mannen hennes, Fofana, som har gitt videre historien til Alex Haley. Mange setter likevel spørsmålstegn ved ektheten av Haleys roman, men ihvertfall er man enige om at historien er realistisk og saktens kunne være funnet sted. Kritikere påstår for øvrig at når føste turistbåt dukker opp i løpet av formiddagen, går et stort maskineri i gang. Juffurehs innbyggere tar inn sine faste plasser foran de tradisjonelle redskapene eller som ammende mødre. Juffureh skulle slik være et stort turistshow. I byen finnes selvfølgelig det vanlige lite markedet med primært håndverk.
Utfor Albreda i Gambia-elven ligger James Island det siden lettene oppførte et fort her har vært en særdeles viktig og ettertraktet øy. Frankrike, England, pirater og lokale høvdinger har alle hatt øya i bedsiddelsen sin. I fortets storhetstid satt opp mot 3000 slaver i fangekjelleren og ventet på å bli transportert til særlig Nord-Amerika. James Island er dessverre et sørgelig syn i dag, elven tar hvert år mer og mer av den liten øya, men for bare et par hundre år siden, i 1779 da franskmennene sprengte fortet i luften, var øya vesentlig større. Hvis vannstanden er til det kan man gå i land på øya. Turen til Albreda, Juffureh og James Island er med på enhver touroperatørs program. Sjekk for øvrig siden www.rootsfestival.gm, hvis du vil vite mer om “røtter” og den årlige festivalen.
Været
Gambia har tropisk klima med tørrtid når vi har vinter. Her ligger temperaturen på ca. 30°C, men i mars/april kan det lett bli 35-40°C. I tørrtiden er luftfuktigheten lav. Om sommeren er det regntid med temperaturer på 30-35°C og høy luftfuktighet. Generell kan det ved kysten virke noe kjøligere, her er det også en god ide med en lun genser i kveldene fra desember-februar.
HØYESTE GJENNOMSNITTLIGE TEMPERATURER OG SOLTIMER:
| Jan | Feb | Mar | Apr | Mai | Jun | Jul | Aug | Sep | Okt | Nov | Dec | |
| Dag | 30° | 31° | 33° | 32° | 31° | 31° | 30° | 31° | 31° | 32° | 32° | 31° |
| Natt | 20° | 20° | 22° | 23° | 23° | 24° | 24° | 25° | 25° | 24° | 22° | 21° |
| Soltimer | 11 | 11 | 11 | 10 | 8 | 6 | 6 | 7 | 7 | 8 | 9 | 10 |
Fakta
Religion: ca. 95 % muslimer, men også kristenene
Innbyggertall: 1.5 millioner
Hovedstad: Banjul
Valuta: Dalasi, 100 dalasi er ca. 20-22 kr.. Store kurssvingninger. Sørg for hele tiden å ha småpenger på deg så du har til drikkepenger. Kontantautomater er ikke alltid fylt opp.
Veien til Gambia: I vintersesongen er det lettest med charterfly til Banjul.
Flytid: ca. 7.5 time
Lufthavn: Nyere flyplass, utmerket venteareal, begrenset innkjøpsmuligheter. Husk å holde godt øye med koffertbærerne i flyplassen, det kan være temmelig så påtrengende og sta.
Turistspråk: Engelsk
Innreisekrav for danske statsborgere: Pass skal være gyldig 6 mdr. etter hjemkomst. Husk å være oppdatert på nyeste krav.
Mobiltelefon: TDC: Virket ikke (prøv likevel å la telefonen søke etter nett i et par timer). Sonofon: Virket rimelig, likevel perioder uten nettforbindelse.
