Fiji, republikk i Stillehavet, Melanesia, 2000 km nord for New Zealand. Fiji er en øygruppe med over 300 øyer på til sammen 18 274 km2, spredt ut over et havområde på ca. 500 000 km2. Litt over 100 av øyene er permanent bebodde. Største øyer er Viti Levu (10 388 km2) og Vanua Levu (5538 km2). Til Fiji hører øya Rotuma nesten 400 km nordvest for hovedgruppen.
Fiji – klima. Fiji har et tropisk havklima, hvor sørøstpassaten virker modererende på den fuktige varmen. Middeltemperatur i Suva (Viti Levu) er 23 °C i juli–aug., og 27 °C i jan.–mars. Gjennomsnittlig årsnedbør varierer på de forskjellige øyene fra 1400 mm i vest til over 5000 mm i øst. Nedbøren er gjennomgående størst på de sørøstvendte kystene, mens de nordvestre deler av øyene blir liggende i le for sørøstpassaten. Suva mottar 2975 mm nedbør i året; mars er den mest nedbørrike måned og juli den tørreste.
Fiji opplever tradisjonelt i gjennomsnitt 10–15 sykloner i hvert tiår. Av disse har kanskje én vært av orkanstyrke. Siden 1985 har imidlertid både hyppigheten av syklonene, samt andelen av disse med orkanstyrke, økt.
Fiji – plante- og dyreliv. Vegetasjonen følger det klimatiske mønsteret med regnskoger i sørøst og mer sparsom skog, siv og gress i de tørrere strøkene.
De eneste naturlig forekommende landpattedyrene er flaggermus; familien flygehunder er representert ved flere arter, bl.a. samoaflygehund som med vingespenn på 2 meter er en av verdens største flaggermusarter. Mange katter, hunder, griser og geiter forekommer i forvillet tilstand. Indiamangusten ble innført for å bekjempe rottene som mennesket også hadde brakt med seg.Mer enn 120 fuglearter er observert, 90 av disse hekker. Hekkefuglene omfatter bl.a. stormfugler, tropikkfugler, fregattfugler, suler, hegrer, rikser og terner. Blant duer, papegøyer og honningetere er det mange stedegne arter. En rekke fuglearter er innført i nyere tid. Den utrydningstruede fiji-iguanen tilhører en øglefamilie som ellers bare finnes i Amerika og på Madagaskar. Ytterligere 20 krypdyrarter forekommer på land. I kystfarvannet finnes deltakrokodille og havslanger, samt en rik korallrevfauna.
Befolkningen består av omtrent 50 % fijianere (melanesisk/polynesisk) og 45 % indere, resten fordeles mellom polynesiske fra Rotuma, kinesere, europeere og innflyttere fra andre øynasjoner. Motsetninger mellom de etniske fijianerne og de av indisk avstamning har preget det politiske liv. Turisme og eksport av sukker er viktigste næringer.
Fiji var britisk koloni fra 1874 til 1970. Fikk indre selvstyre fra 1966, ble selvstendig stat fra oktober 1970. Medlem av Commonwealth til et kupp i 1987 endret styreformen til republikk. Siden kuppet har vedvarende sosial uro preget landet.
Navnet Fiji er en europeisk forvanskning av Fisi, som polynesiere fra Tonga kalte øyene.
Fiji – befolkning. Fiji er den folkerikeste av småstatene i Stillehavet med en folkemengde på 931 700 (2008) og en befolkningstetthet på 51,0 per km2. Årlig befolkningsvekst var 1994–2004 1,0 %.
Befolkningen er en av de mest kosmopolitiske i Stillehavet, og de ulike etniske gruppenes identitetsfølelse er relativt sterk. De største gruppene er fijianere (melanesisk/polynesisk) og indere (45 %). Fiji regnes som møtepunktet mellom melanesiere som migrerte fra vest og polynesiere fra øst. En polynesisk innflytelse er svært tydelig i den østlige Lau-gruppen. Inderne består av flere grupper som i hovedsak er etterkommere av kontraktsarbeidere importert fra India mellom 1879 og 1916 for å arbeide på sukkerplantasjer. Andelen indere har sunket, i hovedsak grunnet utvandring etter militærkuppet i 1987 og senere politiske uroligheter. Andre etniske grupper er polynesiske rotumanere (fra øya Rotuma), europeere, kinesere, og en del med blandet fijiansk/europeisk bakgrunn. I tillegg ca. 3000 mikronesiere, som ble tvangsflyttet fra Ocean Island (Banaba) til Rabi Island i 1946 samt ca. 5000 fra andre stillehavsøyer.
Av befolkningen bor 70 % på Viti Levu og 17 % på Vanua Levu. De eneste større byområdene er hovedstaden Suva (167 400 innb. 1996) og Lautoka (42 900).
Religion
Om lag 53 % av innbyggerne er kristne, hvorav metodistene utgjør den største gruppen. 38 % er hinduer og 8 % muslimer. Det finnes også sikher og andre religioner.
Språk
Offisielt språk er engelsk. Viktige språk er også hindi og fijiansk. Sistnevnte hører til den austronesiske språkfamilien.
Fiji – næringsliv. Fiji hører til de økonomisk mest utviklede småstatene i Sør-Stillehavet. BNP per innbygger ble beregnet til USD 3700 i 2007. Inntektsfordelingen er imidlertid svært skjev. Økonomien har helt siden kolonitidens start 1874 vært dominert av eksportnæringene. Turisme er i dag den viktigste næringen.
Politisk uro har slått hardt mot økonomien. En markant økonomisk nedtur etter kuppene 1987 ble fulgt av en langsom, men stø vekst i 1990-årene. Kupplederen, og senere den folkevalgte statsministeren Sitiveni Rabukas regime var sterkt markedsorientert; skattereformer og avregulering var viktige innslag i politikken. Utvandringen av velutdannede Fiji-borgere, særlig av indisk herkomst, skjøt fart etter kuppene i 1987, og akselererte ytterligere etter kuppet år 2000. Fattigdom og arbeidsløshet bredte seg deretter innen alle etniske grupper. I 2002 vedtok regjeringen et radikalt privatiseringsprogram for å avverge kollaps innen sukkerindustrien etter frafall av EU-subsidier, men næringen sliter fortsatt. I 2003 ble arbeidsløsheten offisielt oppgitt til ca. 7 %, men uoffisielle anslag pekte mot 25 %.
Landbruk
Landbruket inkludert fiske bidrog 2002 med 15 % av BNP og sysselsatte ca. 40 % av arbeidskraften. Over 80 % av jorden eies av «Native Land Trust Board» som kontrolleres av de fijianske høvdingene. Mesteparten av den dyrkbare jorden leies imidlertid ut i små enheter til indiske landarbeidere, men et problem de senere årene er at mange ikke får fornyet sine leieavtaler. Landbruksproduksjonen varierer sterkt fra år til år, men normalt står sukkerrør for hele 80 % av produksjonen. 1/4 av befolkningen er direkte avhengig av sukkerrørproduksjonen, som bl.a. ble betydelig rammet etter kuppet i 1990, og landet har til og med måttet importere sukker. Kokosnøtter og ingefær er de viktigste eksportproduktene fra jordbruket. Betydelig risproduksjon. Av husdyr holdes fjærkre, svin og storfe. En nyere næring er eksport av vann på flasker.
Industri og bergverk
Industri og bergverk utgjorde i 2002 25,4 % av BNP og sysselsatte 33,8 % av arbeidskraften. Den overveiende viktigste sektor er bearbeiding av matvarer, først og fremst sukker, sirup og kopra. Ellers finnes produksjon av sement og andre bygningsvarer. Skattefrihet i industrien har oppmuntret til investeringer i tekstilindustrien, men man har opplevd en nedgang de senere årene.
Viktige mineraler som utvinnes er gull og sølv, samt kobberutvinning som startet i 1997.
Energien er i hovedsak basert på vannkraft.
Utenrikshandel
Landets viktigste eksportprodukter er sukker, gull, fiskeprodukter (bearbeidede og rå) og klær. Importen omfatter matvarer, drivstoff og ellers for det meste maskiner, kjøretøyer og andre ferdigvarer. De viktigste markeder for eksport er Australia, Storbritannia, Japan, Kina og New Zealand. De samme land, unntatt Storbritannia, er viktigste kilder for importen.
Samferdsel
Fiji ligger ved hovedruten mellom Nord-Amerika og Australia, og er det viktigste kommunikasjonssenter i den sørvestre delen av Stillehavet. Det er en økende kommunikasjon med Asia. Den internasjonale lufthavnen Nadi på vestkysten av Viti Levu brukes som mellomlandingsstasjon for flyrutene mellom USA og Australia/New Zealand. Det nasjonale Air Pacific flyr på utlandet, mens mindre selskaper som Air Fiji står for flyforbindelsen mellom øyene. Landet mangler egentlige jernbaner, men et smalsporet nett (725 km) betjener sukkerindustrien. Veinettet er relativt godt utbygd, og omfatter en 500 km lang hovedvei rundt kysten av Viti Levu. Den viktigste havnebyen er Suva.
Fiji – skole og utdanning. Det er 8-årig obligatorisk skole for barn mellom 6 og 14 år. Grunnskolen er 6-årig, etterfulgt av 4-årig ungdomsskole og 2-årig videregående skole. Majoriteten av skolene er private, enten drevet av religiøse grupper eller andre interessegrupper. Likevel har det offentlige forholdsvis god kontroll over skolene gjennom nasjonale fagplaner og nasjonale eksamener. Alle barn går i grunnskolen, og ca. 60 % fortsetter til videregående trinn. Ca. 8 % tar høyere utdanning, som i hovedsak tilbys av University of the South Pacific. På grunn av høy arbeidsløshet er uformell voksenopplæring intensivert fra 1980.
Fiji – forfatning og politisk system. Fiji er etter forfatningen av 1997 en uavhengig og demokratisk republikk. Statsoverhodet, presidenten, utpekes av det tradisjonelt baserte høvdingrådet, Bose Levu Vakaturaga. I hovedsak ligger imidlertid den reelle utøvende makt hos statsministeren og regjeringen. Regjeringen utgår fra, og er ansvarlig overfor, det folkevalgte representanthuset. Lovgivende makt ligger ifølge forfatningen hos aprlamentet, som har to kamre – et senat med 32 medlemmer, som utnevnes av presidenten (14 etter forslag fra høvdingrådet, 9 etter forslag fra statsministeren, 8 etter forslag fra opposisjonslederen og én etter forslag fra øyrådet på Rotuma) for en periode på inntil fem år, og et representanthus med 71 medlemmer, som velges i direkte valg på delvis etnisk grunnlag og for inntil fem år. 23 av representantene velges av etniske fijianere, 19 av indere, én av innbyggerne på øya Rotuma og tre av ulike etniske grupper; de siste 25 plassene er frie. Senatet spiller i mange henseender, spesielt økonomiske, en underordnet rolle, men er viktig som beskytter av de etniske fijianeres interesser.
Etter uavhengigheten fra Storbritannia i 1970 fortsatte Fiji som medlem av Commonwealth (Samveldet) med den britiske monark som statsoverhode. Landet ble republikk etter to militærkupp i 1987. Hele tiden siden uavhengigheten har spenningene mellom etniske fijianere og indiskættede innbyggere preget politikken. De etniske fijianerne har hatt makten storparten av tiden siden uavhengigheten, og presidenten må ifølge forfatningen være fijianer. De to gruppene samler seg i hovedsak om hver sine partier. De etniske spenningene og den derav følgende emigrasjon av velutdannede indere og en sårbar økonomi med turisme som viktigste kilde til valutainntekter, gjør at det politiske systemet er ustabilt. Den sittende presidenten kom til makten etter et statskupp i år 2000 og ble avsatt i et militærkupp i desember 2006, men gjeninnsatt av kuppmakerne i januar 2007. I det samme kuppet ble nasjonalforsamlingen oppløst, den lovlig valgte statsminister ble satt i husarrest, og presidenten utnevnte kupplederen til midlertidig statsminister.
Administrativt
Administrativt er Fiji inndelt i fire områder og i alt 14 provinser.
Fiji – forsvar. Det er frivillig militærtjeneste fra fylte 18 år. Styrketallene for 2007 var 3200 for hæren og 300 for marinen. Fiji har bidratt aktivt med styrker til FN og andre fredsbevarende operasjoner, bl.a. til Midtøsten.
Fiji – geologi og landformer. Fiji ligger i den sørlige del av tropene, mellom ekvator og solens sørlige (Steinbukkens) vendekrets. De største øyene er av vulkansk opprinnelse, mange av de mindre er flate koralløyer (gamle atoller som er hevet opp fra havet). Høyeste topp er vulkanen Tomaniivi på Viti Levu, 1323 moh.
Fiji – historie. Fijis opprinnelige befolkning var melanesiere, med et innslag av polynesiere. I 1643 kom den nederlandske oppdagelsesreisende Abel Tasman som første europeer til Fiji. Det var mange stammekriger på 1800-tallet; 1871–73 ble det gjort et mislykket forsøk på å opprette kongedømme. Landet var britisk koloni 1874–1970. Dette førte med seg stor innvandring av indiske plantasjearbeidere på britisk initiativ, og inderne ble den største folkegruppen. Innvandringen stanset 1917. Landet fikk indre selvstyre fra 1966, og full uavhengighet oktober 1970.
Sterke etniske motsetninger mellom melanesiere (etniske fijianere) og indere har preget det politiske liv. Ratu Sir Kamisese Mara var statsminister 1970–87. Hans melanesiske Alliance Party tapte valget 1987 og den første regjering med indere i flertall ble dannet. Den ble straks styrtet ved et militærkupp ledet av oberst, senere general, Sitiveni Rabuka. Fiji var medlem av Commonwealth med den britiske monark som statsoverhode. Dronningens representant nektet å godta militærstyret. Rabuka gjennomførte september 1987 et nytt kupp, opphevet forfatningen, avsatte dronningen og erklærte Fiji som republikk og gikk ut av Commonwealth.
Grunnloven ble 1990 endret slik at melanesierne ble sikret flertall i nasjonalforsamlingen. Statsministeren skal også være melanesier. Mara kom nå tilbake som regjeringssjef; kupplederen Rabuka var med i regjeringen og overtok som statsminister 1992.
Omveltningene i 1987 fikk vesentlige følger for Fijis økonomi og forholdet til omverdenen. Fra indisk hold ble det klaget over diskriminering. Mange, særlig de med høyere utdannelse, emigrerte. De indisk-ættede kom dermed i mindretall i befolkningen i 1989, med synkende andel de følgende årene.
1997 fikk Fiji en ny grunnlov uten åpen rasediskriminering. Samme år ble landet igjen medlem av Commonwealth. Etter valget 1999 ble Mahendra Chaudhry Fijis første indiskættede statsminister. Hans eneste år ved makten ble dramatisk, med vold og sivil ulydighet fra Fiji-nasjonalister. 19. mai 2000 trengte en gruppe væpnede menn seg inn i parlamentsbygningen; Chaudhry og 30 andre ministre og toppembetsmenn ble så holdt som gisler i åtte uker. Kupplederen George Speight lanserte seg som forkjemper for urbefolkningen og truet med å drepe gislene. Indere ble utsatt for vold og trakasseringer. 4. juli innsatte de militære en sivil interimsregjering uten indiskættede statsråder under Laisenia Qarase. 29. juli ble Speight anholdt sammen med mange av sine tilhengere; kupplederen ble 2002 dømt til døden for høyforræderi, men straffen omgjort til livsvarig.
Ved valget 2001 seiret Laisenia Quarese med sitt nye parti, SDL. I strid med grunnloven dannet han en ren fijiansk regjering, men høyesterett påbød ham i 2003 å gi indiskættede statsråder fra Labour Party plass i regjeringen.
