Falklandsøyene, sp. Islas Malvinas, britisk øygruppe i det sørlige Atlanterhavet, ca. 515 km øst for Magellanstredet og 770 km nordøst for Kapp Horn. Gruppen består av to store øyer, East Falkland (6760 km2) og West Falkland (5410 km2), og omkring 200 mindre øyer; til sammen 12 200 km2 med 2400 innb. (2001). Hovedstaden Stanley på East Falkland er det eneste større tettsted.
Natur
Falkland Islands er geologisk sett en gammel del av jordskorpen, som har gjennomgått flere foldinger. Kysten er sterkt innskåret, med små øyer, fjorder og trange sund. Høyeste punkt er Mount Adam (698 moh.) på West Falkland og Mount Usborne (684 moh.) på East Falkland.
Falklandsøyene – dyre- og planteliv. De fleste av øyenes omkring 20 pattedyrarter lever i havet, bl.a. søramerikasjøløve, søramerikapelssel og sørlig sjøelefant (elefantsel) og mange delfinarter. Den hundelignende falklandsulven ble utryddet i 1870-årene. Fuglelivet er etter forholdene rikt og omfatter fem hekkende pingvinarter, bl.a. konge-, klippehopper- og bøylepingvin. Blant de mange sjøfuglene kan nevnes svartbrynalbatross, sørkjempepetrell og flere skarver. Mange særpregede andefugler, bl.a. tare-, brunhode- og sebragås og den stedegne falklandskovleanden. Brungump- og rødstrupekarakara er åtselfugler som lever av syke og døde dyr, bl.a. i sjøfuglkoloniene.
På grunn av det karrige jordsmonnet er vegetasjonen stort sett monoton og nøysom. Øyene mangler fullstendig trevegetasjon. Ved kysten er det rene gressdominerte områder med den søramerikanske tuedannende gressarten Poa flabellata. Tørre områder lenger vekk fra kysten har dvergbusk- og lyngvegetasjon, særlig utpreget på oppstikkende, steinete rygger i landskapet. Bare mindre arealer kan oppvise lavvokst (inntil 2 m høy) buskvegetasjon. På fuktige steder finnes plantesamfunn med hovedsakelig arter av siv- og starrfamilien.
Klimaet
Klimaet har maritim karakter, med mild vinter og kjølig sommer. I Stanley varierer middeltemperaturen fra 2 °C i juli–august til 9 °C i januar–februar. Hyppige regnvær og relativt sterk og stadig vind er også typiske trekk. Gjennomsnittlig årsnedbør 6350 mm.
Befolkningen
Befolkningen er for størstedelen etterkommere etter britiske emigranter som begynte å slå seg ned på øyene i første halvdel av 1800-tallet. Ca. 80 % av dagens befolkning er født på øyene.
Næringsliv
Jordsmonnet er steinet og lite fruktbart, og saueavl er eneste større næringsvei. Det dyrkes bare små mengder havre og poteter, og de fleste matvarer må importeres. Øyene har et rikt dyreliv, med store kolonier av pingviner, stormfugler og albatrosser, og med sjøløver og sjøelefanter. Særegne andefugler som f.eks. dampskipsender og coscorobasvane finnes. Fiskeressursene i havet omkring er også rike, bl.a. finnes store mengder krill.
Falkland Islands – styreform og forvaltning. Falkland Islands er en britisk kronkoloni, og monarkens stedlige representant er en guvernør. Kolonien fikk en ny grunnlov 1985. Det er et folkevalgt lovgivende råd på åtte valgte medlemmer (pluss to medlemmer ex officio) og en regjering på fem medlemmer, ledet av guvernøren.
Falklandsøyene – historie, Øyene ble trolig først kjent i Europa gjennom den britiske sjøfareren John Davis, som seilte forbi dem 1592. De første koloniseringsforsøkene ble gjort i 1760-årene av briter (West Falkland) og franskmenn (East Falkland), men fra 1774 hadde Spania faktisk kontroll over hele øygruppen. Da Argentina brøt kolonibåndene med Spania tidlig på 1800-tallet, gjorde argentinerne krav på øyene og en argentinsk guvernør styrte øyene 1828–32. Da gjorde Storbritannia igjen sine suverenitetskrav gjeldende, og 1833 fordrev en britisk troppestyrke den argentinske garnisonen og innførte britisk styre. Argentina har senere ikke anerkjent de britiske suverenitetskravene, og den diplomatiske striden om øyene har vært ganske tilspisset flere ganger, særlig under Falklandskrigen 1982. Krigen førte til fornyet britisk interesse for øyene, og det ble bygd en ny militærbase og flyplass. Et eget utviklingsselskap (Falkland Islands Development Corporation) er også etablert. Britene har samtidig fortsatt å provosere Argentina, ikke minst med å opprette en økonomisk sone rundt øyene. Argentina har på sin side erklært Falkland Islands som en del av provinsen Tierra del Fuego.
Navnet er etter Viscount Falkland, som finansierte en ekspedisjon dit i 1690-årene. Det spanske navnet Islas Malvinas er en forvanskning av det franske Îles Malouines, som skal skrive seg fra franske kolonister fra St. Malo, som kom til øyene i 1760-årene og gav dem navn etter hjembyen.