Egypts historie starter ca. år 4000 f.kr. med små bysamfunn som hver hadde en høvding. Handel med de omkringliggende landene begynner og metall og steinene blir viktige statussymbol mellom bysamfunnene som innbyrdes utkjemper mange kriger. I Øvre-Egypt (det sørlige Egypt), ble Nekha en slags hovedstad og i Nedre-Egypt varm den tilsvarende byen Buto. Øvre-Egypt erobret hele landet og det ble starten på faraoenes tid.
Vi er nå omkring år 3000 f.kr. og Menes ble den første farao. Hovedstaden heter Memphis og man begynner å bruke hieroglyfer som skrift. Omkring år 2650 f.kr. innledet en god periode for Egypt. Landet blir inndelt i provinser og faraoen er den absolutte herskeren. Det var også i denne perioden at man for alvor begynte å bygge i stein. Djoser lot slik de berømte tramspyramidene i Sakkara oppføre. Snafru bygget to pyramider i Dahshur og innledet erobringen av Nubia (nåværende Sudan) og Libya. Etterfølgerne hans Keops, Khefren og Mykerinos bygget de verdensberømte pyramidene på Gizaplatået ved Cairo. Den gode perioden avsluttes med Pepi 2. da han etter 94 år ved makten dør.
De følgende årene, omkring år 2100 f.kr., hersket det sult og kaos i landet. Den ene kongen etter den andre ble prøvd men på intet tidspunkt var det kontroll over hele landet. En familie fra Nedre-Egypt og en familie fra Theben i Øvre-Egypt kom i krig om makten som falt ut til Thebens fordel og landet var atter samlet.
Omkring år 2000 f.kr. blomstret landet igjen med Theben som hovedstad, men en ny familie kom til makten og flyttet hovedstaden til Memphis. Faraoen Amenemhet overtok makten og erobret sammen store deler av Nubia med sønnen Sesostris som senere kom til makten da faret hans ble drept ved et statskupp. I denne perioden står faraoen Sesostris 3. som en stor konge som bl.a. erobret enda mer av Nubia og førte krig i Palestina. Etterfølgeren Amenemhet bygget et par pyramider ved Fajumoasen og etter ham kom den første kvinnelige hersker, nemlig Nofrusebeh.
Omkring år 1810 f.kr. kom en ny nedgangsperiode med skiftende konger som hadde mindre og mindre makt. I ca. år 1600 f.kr. overtok hyksos-folket makten og det ble en turbolent periode som lukket da Theben angrep og fordrev Hyksos-folket. Theben ble slik igjen hovedstad og nye tempel ble oppført. Det var også i denne perioden at Kongenes dal så dagens lys, her begravet man de døde faraoene. Det var faraoen Ahmose som bekjempet Hyksos-folket og etterlot et sterkt forent rike til sin sønn Amenophis 1. Etterfølgeren hans Thutmosis 1. var en stor kriger og erobret mye land til riket. Thutmosis 2. ble først riktig kjent etter sin død, han etterlot nemlig dronning Hatshepsut som overtok makten etter mannens død. I 15 år lyktes det henne å skjule for befolkningen at hun var kvinne. Hatshepsut lot som bekendt det vanvittig pene dødetempelet oppføre på Thebens vestbredd. Frem til år 1350 f.kr. var det bare framgang for Egypt, skiftende konger var ved makten og nye erobringer og bygningsverk ble fullført.
Amon var egentlig en lokal gud i Theben, men senere da byen fikk mye makt smeltet sammen denne guden med Ra og ble slik den viktigste guden i Egypt. Tempel og palass ble bygget til ære for Amon-Ra og offergaver ble brakt etter velutførte felttog. Amenophis 3. sønn var imidlertid svært opptatt av solen og betraktet derfor Aton som den eneste guden. Da han ble farao lukket han grovt sagt hele Theben og flyttet hovedstaden til Elektrisitet-elektrisitet-Armana cirka midt mellom den nuværensen Cairo og Luxor. Den nye byen ble bygget opp fra bunnen med tempel og palass og her dyrket Akhenaton solguden. Tilbedelsen av solen endte bratt da Akhenaton døde og etterfølgeren hans ble hans sønn, den berømte Tutankamon. Han kom faktisk til makten i en alder av syv år og døde allerede som 19-årig, så det er ikke bedriftene hans som gjør Tutankamon så berømt, men utelukkende det faktumet at graven hans som den eneste ble funder nesten uberørt i Kongenes dal.
I tiden deretter steg Theben i aktelse og det ble bygget som aldri før, både av Seti 1. og av hans etterfølger og sønn, den berømte Ramses 2. som også seiret i slaget ved Kadesh mot Hittiterne. Tiden deretter, vi er nå omkring år 1200 f.kr., bød på opp- og nedturer, men helt gal gikk det da Ramses 3. døde. Mange konger ble forsøkt og Egypt måtte avstå Nubia og Palestina. Kongens makt ble svakere og prestene i Theben fikk mye innflytelse og sto som Egypts egentlige herskere. Slik fortsatte det i et par hundre år med skiftende faraoer i Nedre-Egypt og de mektige prestene fra Theben i Øvre-Egypt. Under Takelot 2. utbrøt det borgerkrig i landet og forskjellige allianser kjempet om makten, men i år ca. 800 f.kr. ankom den nubiske kongen Kashta og han ble anerkjent som konge i Øvre-Egypt. Nubiernes makt ble større og de forsøkte å dra nordpå for å erobre mer av Egypt men reelt var det slik at stort sett hver landsdel hadde en hersker. Memphis ble atter hovedstad og i år 671 f.kr. angrep Assyria Egypt og de skiftende alliansene i konflikten gjorde en ende på Nubias innflytelse. I år 564 f.kr. utfordrer Psammetik 1. Assyria og framsto som en stor konge i Nedre-Egypt. Han var en blendende taktiker og kjøpmann og alt så ut lyst inntil etterfølgeren hans Psammetik 2. gikk i krig. I 525 f.kr. invaderte perserne Egypt og de holdt fast i 193 år med forskjellige konger ved makten. Tiden deretter ble preget av bl.a. romerne og Alexander den store, men det er en helt enden historie
