Drikkepenger

Man kan mene om drikkepenger at de er en pestilens, som raskest mulig bør bli avskaffet – men kjensgjerningene er at drikkepengersystemet i fleste land er en integrert del av kulturen. I store deler av Afrika og Asia er det likefrem en del av religionen å gi “bakshish”, almisse, til de fattige.
I muslimske land som Indonesia, Malaysia og Bangladesh er det ikke noe noe særsyn at en fattig mann ser et stykke av fortauet som sitt private område, hvor han holder vakt over de bilene som parkerer der. Til gjengjeld venter han en drikkeskilling for uleiligheten sin.
På hotellene får personalet ofte lønn etter de drikkepengene, de blir formodet å oppebære. Et god råd er å gi rikelige drikkepenger straks – og ikke når man forlater hotellet. På den måten kan man nå å nyte den ekstra servicen, som rundhåndede drikkepenger betyr.
Hvor mye skal man gi? Som regel går det et stykke tid før Bell-boyen når å komme opp på hotellværelset med bagasjen. Benytt ventetiden til å studere prislista i værelsets minibar. En god tommelfingerregel er å finne prisen på den lokale ølet, dividere den med to og så gi dette beløpet i drikkepenger. Hvis man gir samme beløp til stuepikene, er man sikker på en ekstra fin rengjøring og oppredning.
I flyplassen og tollen skal man se seg godt for, før man gir drikkepenger. Noen steder virker det som “smøring” – andre steder risikerer man å bli anklaget for forsøk på bestikkelse av embetsmann i funksjon. I noen land er det OK å la en seddel ligge i passen til tollerne – men IKKE til passpolitiet!