Dominica, republikk i Karibia, ligger mellom Guadeloupe i nord og Martinique i sør, og tilhører De små Antiller. Landet har en meget rik natur, men er en av de fattigste av de karibiske stater. Frem til 1805 vekslende fransk og britisk styre, britisk koloni frem til 1967, deretter indre selvstyre innenfor West Indies Associated States. Full selvstendighet fra 1978.
Etter forfatningen av 1978 (da landet ble uavhengig) er Dominica en enhetsstatlig og parlamentarisk-demokratisk republikk. Presidenten er det formelle statsoverhodet. Han velges av nasjonalforsamlingen – forsamlingshuset – for en periode på fem år. Presidenten utnevner den reelle statslederen, statsministeren, som utgår av flertallspartiet i forsamlingshuset. Statsminister og regjering er ansvarlig overfor forsamlingshuset, som har 30 medlemmer, 21 representanter valgt i allmenne valg og 9 senatorer. Senatorene velges av presidenten etter forslag fra regjering (fem) og opposisjonsleder (fire). Forsamlingshuset velges for fem år. Stemmerettsalderen er 18 år. Politikken har vært dominert av et høyreorientert frihetsparti og to arbeiderpartier. Politikken er for øvrig preget av en del sosiale og økonomiske spenninger, og av personlig rivaleri. Åpen konflikt og voldsbruk har av og til funnet sted.
Dominica er medlem av det karibiske fellesskap og fellesmarked. Det har også et nært fellesskap med de andre nabostatene i Windward-gruppen (Grenada, Saint Lucia, Saint Vincent og Grenadinene).
Administrativt
Administrativt er Dominica delt inn i 10 sogn. I hovedstaden og i et område befolket av indianere (karib-territoriet) er det begrenset lokalt selvstyre.
Navnet er lat. dominica, ‘søndag’, eg. ‘Herrens dag’, og ble gitt øya av Columbus, som kom dit som første europeer en søndag i 1493 som første oppdagelse på sin andre reise til Karibia.
Dominica er en fjellrik øy av vulkansk opprinnelse, dominert av en sentral, skogkledd fjellkjede som løper fra nord til sør. Høyeste topp er Morne Diablotin, 1447 moh. Øya er kjent for sin rike natur med regnskog, fossefall, elver, sjøer, fuglereservater samt varme kilder og andre vulkanske naturfenomener. Jorden er svært fruktbar, men pga. terrenget er kun 1/4 av øya oppdyrket. Mer enn 40 % av arealet er skogkledd.
Klimaet
Klimaet er tropisk. Middeltemperatur i hovedstaden Roseau er 25 °C i februar og 28 °C i august–oktober. Øya mottar svært store nedbørmengder; årsnedbøren langs kysten er i gjennomsnitt 2000 mm og i fjellene over 6000 mm. Mellom juni og november kan Dominica bli rammet av orkaner, fra tid til annen av ødeleggende kraft. Vegetasjonen består for det meste av tropisk regnskog.
Dominica har en befolkning på 69 300 innb. (2004) og en befolkningstetthet på 92,3 innb. per km2. Øya har et ganske stort fødselsoverskudd, men emigrasjon har gjort at innbyggertallet 1991–2001 sank med 0,1 % i årlig gjennomsnitt.
Øya ble opprinnelig befolket av arawak-indianere, som siden ble fortrengt av karib-indianere. Dominicas kariber er den største gruppen av gjenlevende kariber i Antillene, og ca. 3000 lever i et 15 km2 stort reservat (Carib Territory) på østsiden av øya. Hovedvekten av dagens innbyggerne er etterkommere etter afrikanske slaver. Ved folketellingen 1981 gav befolkningen følgende svar på etnisk tilhørighet: 91 % svarte, 6 % av blandet rase, 1,5 % indianere (kariber) og 0,5 % hvite. Hovedstaden Roseau (26 000 innb. 2001) er største by.
Dominica er et av de fattigste land i Karibia. Landet opplevde relativ sterk vekst i BNP gjennom 1980-årene, men har fra tid til annen blitt rammet av økonomiske tilbakeslag etter ødeleggende orkaner. Gjennom 1990-årene økte BNP per innb. med ca. 0,8 % årlig. Usikkerhet omkring Dominicas tilgang til det europeiske markedet bidrog rundt årtusenskiftet til lavere produktivitet, og landet stod i 2002 overfor en økonomisk krise.
Over halvparten av yrkesbefolkningen er sysselsatt i servicenæringene som til sammen bidrog med 64 % av BNP i 2002. Turistindustrien er en viktig og økende del av økonomien. De aller fleste turister ankommer via cruiseskip. I 1990 ankom under 7000 turister via cruiseskip; ved slutten av tiåret og begynnelsen av 2000-tallet er antallet økt til over 200 000. I senere år er det satset spesielt på å fremme økoturisme. Offshore er også blinket ut som et hovedsatsingsområde.
Dominica har et relativt godt utbygd veinett. Dominica har to lokale flyplasser (Canefield rett utenfor Roseau samt Melville Hall 64 km fra Roseau) som forbinder øya med naboøyene. Det er også hurtigbåtforbindelse med Guadeloupe og Martinique. Dypvannshavn nær Roseau betjener utenrikshandelen og besøkende cruiseskip. En ny cruisehavn er bygd i Cabrits National Park ved Prince Rupert Bay nord på øya.
Dominica har et underskudd både på handelsbalansen og betalingsbalansen med utlandet. Viktigste samhandelsland er Jamaica, Storbritannia, USA og Trinidad og Tobago. Viktigste eksportvarer er bananer og såpe. Viktige importvarer er maskiner og transportutstyr, papir og matvarer.
Industrien er basert på foredling av produkter fra landbruket og drives hovedsakelig av små og mellomstore bedrifter. Industrien bidrog i 2002 med ca. 20 % av BNP og sysselsatte omtrent like stor andel av yrkesbefolkningen.
Energibehovet er for det meste basert på vannkraft (70 %). Investeringer i vannkraftverk og vannforsyning er delvis finansiert ved eksport av vann til vannfattigere øyer i Karibia, som f.eks. Aruba.
Landbruket er den viktigste næringen og bidrar (sammen med et mindre fiske) til 17 % av BNP (2002). Bananer har vært det overlegent viktigste eksportproduktet, men bananeksporten (som gikk nesten i sin helhet til Storbritannia) ble sterkt påvirket ved åpningen av det europeiske markedet i 1993 for betydelig billigere bananimport fra Mellom-Amerika. For å redusere avhengigheten av bananer har myndighetene oppmuntret til mer variert produksjon, og de viktigste produktene er nå i tillegg til bananer, kokosnøtter (brukt til produksjon av såpe og matolje), mango, avocado, papaya, sitrusfrukter og ingefær. Noe husdyrhold. Rekeoppdrett og annen akvakultur er blant de næringer som har vist vekstpotensial.
Skole og utdanning
Det er 10-årig obligatorisk skole, som inkluderer 2 års førskole, 5 års grunnskole og 3 års ungdomsskole. Hovedproblemet i utdanningssektoren er å skaffe tilstrekkelig med utdannede lærere.
Massemedia
Dominica har ingen dagsaviser. Fem ukeaviser utkommer i hovedstaden Roseau, de to største The Chronicle og The Tropical Star har begge et opplag på 3000.
Den statlige Dominica Broadcasting Corporation sender radioprogrammer på engelsk; også noen programmer på fransk (kreolsk). Det er ingen statlig TV-kanal, men et kommersielt fjernsynsselskap sender via kabelfjernsyn.
Før Columbus ankom øya i 1493, var Dominica befolket av arawakfolket og senere av kariber. Etter at Dominica ble proklamert som spansk koloni, overtok franske pirater herredømmet på 1600-tallet. I løpet av 1700-tallet vekslet kontrollen over Dominica mellom briter og franskmenn. Med konflikten mellom de to kolonimaktene ble størstedelen av den opprinnelige befolkningen drept eller deportert. Afrikanske slaver utgjorde deretter den største befolkningsgruppen. Storbritannia fikk i 1783 øya definitivt anerkjent som koloni. 1833–1940 ble Dominica administrert sammen med Leeward Islands, og 1958–62 var øya medlem av den Vestindiske Føderasjonen. 1967 fikk Dominica indre selvstyre innenfor West Indies Associated States. 3. november 1978 erklærte øya seg selvstendig innenfor Commonwealth under ledelse av statsminister Patrick John.
Syklonene David og Fredrik forårsaket 1979 og 1980 store ødeleggelser som gjorde ca. 70 % av befolkningen hjemløse, og i kjølvannet av katastrofen fulgte korrupsjon og politiske skandaler som førte til at John måtte gå av. Ved valget i 1980 vant Dominica Freedom Party, og Mary Eugenia Charles ble Karibias første kvinnelige statsleder. Flere opprør, blant annet fra en gruppe rastafarianere, ble slått ned i begynnelsen av 1980-årene, og Patrick John forsøkte 1983 å ta makten i et statskupp med amerikanske leiesoldater. Charles var talskvinne for Organisasjonen for Østkaribiske Stater (OECS) som støttet den amerikanske invasjonen i Grenada i 1983. USA har etter dette gitt økonomisk og militær støtte til Dominica og de øvrige medlemmene av OECS. Charles ble gjenvalgt 1985 og 1990, men trakk seg tilbake fra politikken 1995. I 2002 stod Dominica overfor en økonomisk krise, med synkende inntekter fra bananeksport og turisme. Offshore er blinket ut som et hovedsatsingsområde. Pierre Charles la i sin regjeringstid (Labour Party, 2000–04) om til en mer USA-kritisk kurs. I 2004 inngikk landet en bistandsavtale med Kina. Vernon Lorden Shaw var president 1998–2003, og ble etterfulgt av Nicholas Liverpool.
