Bulgaria, republikk i sørøstlige Europa, ved vestbredden av Svartehavet, grenser i nord til Romania, i sørøst til Tyrkia, i sør til Hellas og i vest til Makedonia og Serbia.
Bulgaria var fra 1948–90 en kommunistisk folkerepublikk. Landet var lenge et av de mer lukkede landene i Øst-Europa. Kommunistregimet opphørte i 1990, og de første demokratiske valgene siden den annen verdenskrig ble avholdt samme år. Med dette startet Bulgaria prosessen med innføring av demokrati og markedsøkonomi. Landet har i denne perioden hatt store utfordringer i forhold til inflasjon, korrupsjon, kriminalitet og arbeidsledighet. Bulgaria ble medlem av NATO 2004 og EU 2007.
Landet var i oldtiden en del av den romerske provinsen Moesia. Rundt 680 trengte bulgarene inn i landet og grunnla et storbulgarsk rike. Bulgaria ble et selvstyrt fyrstedømme under tyrkisk overhøyhet 1878, uavhengig stat og kongedømme 1908, republikk fra 1946.
Navnet er etter folkegruppen bulgarer.
Bulgaria kan deles inn i fire naturgeografiske hovedregioner: to sletteland og to fjellområder, alle med størst utstrekning fra vest mot øst. Gjennomsnittlig høyde over havet er 470 m.
Donausletta strekker seg langs hele grensen mot Romania og når mot sør helt til foten av Balkanfjellene. Det er et fruktbart landskap, dekket med løss. Isk?r, Vit og andre av Donaus bielver har gravd dype og steile kløfter gjennom slettelandet, og Donaus bredder danner flere steder kalkklinter, 100–200 m høye.
Sør for Donausletta ligger Balkanfjellene (Stara Planina). Det er en foldekjede som løper fra Jernporten ved Donau til Svartehavet, med avtagende høyde mot øst. Flere pass, det viktigste er Sjipkapasset (1326 moh.), forbinder Donausletta med Maritsabekkenet sør for fjellene. Det høyeste punktet her er Botev (2376 moh.). Parallelt med og sør for Balkanfjellenes hovedkjede ligger Sredna Gora. I et bekken mellom disse fjellene ligger den berømte «rosenes dal» omkring byen Kazanl?k.
Bulgarias sentrale sletteland kan deles i to: Sofiasletta i vest og den større sletta omkring Maritsa i øst. Sofiasletta, ca. 550 moh., ligger ved foten av fjellområdet Vitosjka (2285 moh.), og gjennomstrømmes av Isk?r, som rett nord for sletta bryter gjennom Balkanfjellene i en av Europas mest storslåtte kløfter. Sletta omkring Maritsa kalles gjerne den trakiske slette. Landskapet er flatt, men med enkelte bølgende høydedrag, og jordsmonnet er fruktbart. Mot øst utvider sletta seg og kalles Burgaslavlandet.
Den sørvestlige delen av landet domineres av det høye makedonsk-trakiske fjellmassivet Rodopi, som er bygd opp av vulkanske og metamorfe bergarter. Selve hovedmassivet når 2191 moh. (Perelik), Pirin-kjeden 2915 moh. (Vikhren), mens Musala i Rilakjeden er Bulgarias (og Balkans) høyeste fjell, 2925 moh. Fjellene er sterkt nedskåret bl.a. av elvene Struma og Mesta.
Klima
Bulgaria ligger i den tempererte klimasone og har et moderat kontinentalt klima i størstedelen av landet. Langs elvedalene i de sørøstlige delene er det middelhavsklima. Januar er kaldeste måned. Middeltemperaturene i januar varierer fra ca. –2 °C i nord til vel 2 °C i de sørlige deler. Varmeste måned er juli; de fleste steder 20–24 °C i gjennomsnitt. Størstedelen av Bulgaria får 500–800 mm nedbør i året. Maritsabekkenet og svartehavskysten er landets tørreste områder med 400–500 mm, mens det i de høyere fjellstrøkene faller 1000–1250 mm i året. Sommeren er som regel den mest nedbørrike periode, men i dalene Struma og Mesta helt sør i landet faller regnet hovedsakelig om vinteren.
Planteliv
Vegetasjonen på Donausletta består av steppelignende gressmarker. Eik og bøkeskoger dekker skråningene av Balkanfjellene, valnøtt og kastanje er typisk for Maritsabekkenet, og de høyere deler av Rodopifjellene er dekket av tette bartreskoger. I enkelte deler av landet vokser det atskillig ville eple-, pære- og plommetrær.
Bjørn, ulv og villsvin forekommer i avsidesliggende områder. Sørhare, syvsovere, rødrev, snømus, husmår, grevling og dåhjort har stor utbredelse. Gullsjakal, marmorilder og sisel eller jordekorn er asiatiske innslag i faunaen.
Mye våtmarksfugl holder til langs Donau i nord og ved Burgas på svartehavskysten: hegrer, bronseibis, skjestork og pelikaner. Ørner, vandrefalk, ugler, spetter, murkryper og nøttekråke finnes i fjelltraktene.
Krypdyrfaunaen omfatter bl.a. land- og sumpskilpadde, firfisler, buorm, slettsnok, øglesnok, enghuggorm og den giftige sandviperen (også den en huggormart).
Folketallet er beregnet til 7,51 mill. (2004). Den årlige befolkningstilveksten er negativ og ble for perioden 1991–2001 beregnet til –1,0 %. Fødsels- og dødsratene, henholdsvis 8 og 14, 3 per 1000 innb. (2003), er typiske for en relativt «gammel» befolkning, og aldersgruppen over 60 år er større enn den under 15 år (henholdsvis 17 % og 14,2 %). Byene har gjennomgående en større andel yngre mennesker enn landsbygda. Gjennomsnittlig forventet levealder (2003) er 75,6 år for kvinner og 68,3 år for menn.
Omkring 83 % av befolkningen er bulgarere. Den tyrkiske minoritet utgjør 9,5%, og er konsentrert til de nordøstlige deler av landet og de østlige deler av Rodopifjellene. Dessuten finnes det mindre grupper av sigøynere, makedonere, armenere, rumenere og jøder. Etter den annen verdenskrig forlot flere hundre tusen tyrkere landet. Også grupper av tsjekkere, slovaker, russere, armenere og jøder har emigrert.
Befolkningstettheten er ca. 67 personer per km2, med forholdsvis små regionale variasjoner. De tettest befolkede områdene er Donausletta, Sofia- og Maritsabekkenet og Burgaslavlandet. Bybefolkningen har økt raskt etter den annen verdenskrig. Største byer (2001): Sofia (1 096 389 innb.), Plovdiv (340 638 innb.), Varna (314 539 innb.) og Burgas (193 316 innb.).
Religion
Bulgarerne ble kristnet på 800-tallet, og sluttet seg til den ortodokse kirke. Allerede på 900-tallet ble den bulgarsk-ortodokse kirkes selvstendighet anerkjent. I 1953 ble kirken organisert som et patriarkat. Den ortodokse kirkes ledelse underordnet seg partiledelsen under kommunistregimet. Etter kommunistregimets fall og den nye grunnloven fra 1991, ble det innført full religionsfrihet i landet.
Flertallet av bulgarerne er tilsluttet den ortodokse kirke. Muslimene tilhører den største minoriteteten – dette er vesentlig tyrkerne, men det finnes også en bulgarsk muslimsk minoritet, pamakene.
Språk
Offisielt språk er bulgarsk, som er morsmål for ca. 85 % av befolkningen. Bulgarsk skrives med det kyrilliske alfabetet. Minoritetsspråk er tyrkisk, som er morsmål for ca. 10 % av befolkningen, makedonsk og sigøynerspråket romani.
Bulgaria hadde inntil omveltningene 1989–90 en sentralstyrt, sosialistisk økonomi. Under kommuniststyret ble jordbruket omformet og tyngdepunktet i økonomien flyttet fra jordbruk til industri. Fra 1990 og frem til 1996 var det en generell nedgang i landets økonomi. Etter regjeringsskiftet i 1996 ble det satt i verk økonomiske reformer for å forbedre forholdene. Dette resulterte i en mer stabil økonomisk situasjon og økonomisk vekst, selv om landet fortsatt sliter med høy arbeidsledighet (18 % i 2003), høy inflasjon og utbredt fattigdom (12,6 % av befolkningen befinner seg under fattigdomsgrensen).
Landbruk
Landbruket sysselsetter ca. 26 % av de yrkesaktive og står for 12,5 % av BNP (2002). Kollektiviseringen av jordbruket ble fullført i 1958 og Bulgaria hadde under kommunistregimet flere hundre agro-industrielle storbruk. Fra 1990 ble den private eiendomsrett til jord gjeninnført, og i 2000 var 96 % av landarealene tilbakeført til opprinnelige eiere og etterkommere.
Korn legger beslag på nær halvparten av arealet, med hvete som viktigste kornslag, fulgt av mais, bygg, rug og ris. Korn dyrkes overalt i lavlandsområdene, men Donausletta er det viktigste området for hvete, bygg og mais, og dessuten for sukkerbeter. Slettelandet omkring Maritsa har spesialisert seg på bomull, ris, grønnsaker og frukt, svartehavskysten på vin, grønnsaker og frukt, de vestlige dalene (Arda, Struma og Mesta) på tobakk, epler, aprikoser og ferskener, og områdene ved foten av Balkanfjellene på plommer. En særlig spesialitet er rosedyrking for fremstilling av rosenolje i Kazanl?k-området. Det drives en utstrakt oppdrett av kjøtt- og melkekveg, sauer, griser og fjærkre.
Vinproduksjon har lange tradisjoner i Bulgaria. Landet er en relativt stor vinprodusent og vindruer dyrkes i nesten hele landet. Se for øvrig bulgarsk vin.
Bergverk, energi
Det finnes tre viktige gruveområder: det vestlige Stara Planina mellom Pirdop og Belogradtsjik (bly, sink, kobber og jernmalm); de østlige Rodopifjellene (bly og sink) og Burgas–Varna-området (kobber og mangan). Jernmalm utvinnes bl.a. i Kremikovtsi (nær Sofia), Belogradtsjik og i Maritsabekkenet («Marbas»). Olje finnes i nærheten av Tulenov ved Svartehavet, utenfor kysten nord for Varna og ved Dolni Dubnik ved Pleven. Brunkull brytes i dagbrudd i Pernik og ved Dimitrovgrad i Marbas, og brukes i kraftindustrien og varmekraftverk.
Bulgaria har siden slutten av 1990-årene etablert seg som en viktig regional eksportør av kraftprodukter, selv om landet bare er selvforsynt med rundt halvparten av energimineralene. Viktigst er brunkullforekomstene i Marbas, som brukes i store varmekraftverk i Dimitrovgrad og Maritsa-Iztok. Større varmekraftverk finnes også i Pernik, Sofia, Plovdiv og Burgas. Landets kjernekraftverk stod for drøye 40 % av landets kraftproduksjon i 1999.
Industri
Industrien (inkl. bergverk) står for ca. 28 % av sysselsettingen og av BNP (2002). Etter 2002 har det vært en viss vekst i industrisektoren. Tungindustrien har generelt vært prioritert fremfor forbruksvareindustrien, og særlig vekt er blitt lagt på mekanisk industri.
Jern- og stålindustrien er lokalisert til Sofia (Kremikovtsi), Pernik, Plovdiv og Ruse. I K?rdžali og Plovdiv finnes smelteverk for bly og sink, i Pirdop et kobberverk. Den kjemiske industri er bygd ut i Dimitrovgrad, Stara Zagora, Vratsa, Devnja og Vidin, mens Burgas er sentrum for den petrokjemiske industri. Tekstilindustrien er betydelig, med store anlegg bl.a. i Sofia, Sliven og Plovdiv.
Bulgarias klima og geografi har medført at det satses relativt mye på å tiltrekke utenlandske turister. Badeferie langs svartehavskysten og skiferie i fjellene er de viktigste satsingsområdene. I Vest-Europa har Bulgaria klart å profilere seg som lavkostland for masseturismen. I 2002 kom det nærmere 3 mill. utenlandske turister til Bulgaria. Tidligere var turistene hovedsakelig fra andre østeuropeiske land, men turister fra Sør- og Vest-Europa har senere overtatt mye av markedet. De største og mest kjente turiststedene langs svartehavskysten er Albena, Zlatni Pjas?tsi og Sl?ntsjev Brjag. For skiturister er Borovets, ved foten av Rilafjellet, mest populær. I tillegg er Pamporovo i Rodopifjellene og Bansko ved foten av Pirinfjellet populære turistmål. Foruten bade- og skiferie er helseturisme knyttet til naturlige mineralkilder et annet satsingsområde. Kjente mineralbad er Sandanski, Velingrad og Hissarya.
Bulgarias viktigste land for eksport er Italia (15 % av total eksport i 2001), dernest Tyskland, Tyrkia og Hellas. Landet importerer mest varer fra Russland (20 % i 2002), Tyskland (15 %) og Italia (10 %). Viktige eksportvarer er mineraler, kjemiske produkter, klær og elektrotekniske maskiner. Importen domineres klart av mineralprodukter, dernest kommer kjemiske produkter og mekaniske og elektrotekniske maskiner.
Samferdsel
Bulgaria har i overkant av 4000 km jernbane (normalspor, 2002) og ca. 37 288 km veier (2001). Veitransport er viktigste transportmiddel. Donau brukes både til innenlandsk og utenlandsk trafikk; de viktigste elvehavnene er Ruse og Lom, deretter Vidin og Svisjtov. De viktigste havnebyene ved Svartehavet er Varna og Burgas. Internasjonale lufthavner finnes ved Sofia, Varna og Burgas.
Massemedia
Presse
Under kommunistenes styre var pressen ensrettet, og den største avisen var partiorganet Rabotnitsjesko Delo (‘Arbeiderens sak’), med et opplag på over 600 000. I 1990 ble den omgjort til sosialistpartiets avis, og fortsatte i 1990-årene å være en viktig avis, nå under navnet Duma og med et opplag på over 100 000.
Presselovene i Bulgaria ble liberalisert 1990, og en rekke nye, uavhengige aviser ble startet i årene som fulgte. De største avisene er Nosjten Trud (grunnlagt 1992, opplag ca. 332 000), 24 Tsjasa (’24 timer’, grunnlagt 1991, opplag ca. 330 000) og Trud (grunnlagt 1923, opplag 200 000). Landet har også en mengde tidsskrifter og ukeblader.
Radio og fjernutløser Canon og fjernsyn.
De offentlige radio- og fjernsynsselskapene B?lgarsko Nationalno Radio (grunnlagt 1929) og B?lgarska Televizija (grunnlagt 1959) dominerer kringkastingen i Bulgaria, med to radio- og to fjernsynskanaler. Radioens utenlandssendinger sendes på en rekke språk. Private radiostasjoner kom i drift 1992, og i 1994 startet den første private fjernsynskanalen i Bulgaria, Nova Televizija.
Kunst
Den bulgarske kunsts stilling og selvstendighet har skiftet med landets skjebne. Den bysantinske kunst har øvd en sterk innflytelse, og gjennom senere århundrer kan det spores vekslende påvirkning fra de omkringliggende land. Stort sett kan den bulgarske kunst inndeles i tre store perioder: 1. Den bysantinsk-bulgarske, 679–1393, 2. Den tyrkiske, 1393–1879, 3. Den nasjonale bulgarske periode fra 1879.
I bysantinsk tid er blant de mest kjente arbeidene freskene i klosterkirken Batsjkovo fra 1100-tallet og fresker i kirken i T?rnovo ca. 1230. Utover på 1200-tallet spores visse vestlige kjennetegn som har vært forklart ved innflytelse fra korsfarerne.
På 1600-tallet oppstod det en stil som nesten helt brøt med de bysantinske tradisjonene fra 1400-tallet. Dekorative elementer tok overhånd, kunsthåndverket blomstret, ofte med bruk av emalje og innlagte steiner. Som i arkitekturen finnes også arabiske trekk i denne perioden.
Maleriet hadde en nedgangstid under det tyrkiske herredømme på 1700-tallet. Staffelimaleriet utviklet seg hovedsakelig under fransk og tysk innflytelse. Som eksponent for det franskpåvirkede maleri kan nevnes P. Angelov, som arbeidet i en Millet-påvirket stil. En representant for det tyske maleriets innflytelse er bl.a. N. Mikhajlov, som avspeilte det tyske maleri slik vi kjenner det fra Böcklin og Stuck.
Siste del av 1800-tallet var preget av det historiske maleri. Først i begynnelsen av 1900-tallet gjorde impresjonismen seg gjeldende. Gruppen Nåtidskunsten, stiftet 1903, åpnet for innflytelse fra nyere vestlige kunstretninger; som representanter kan nevnes N. Mikhajlov og P. Morotsov. Som hos andre slaviske folk har grafikken spilt en fremtredende rolle i kunstutviklingen. Etter den annen verdenskrig hadde sosialrealismen en fremtredende plass i bulgarsk billedkunst. Etter hvert har man stilt seg mer åpen for internasjonale strømninger.
I moderne bulgarsk kunsthåndverk har man i stor grad søkt å kombinere elementer fra den nasjonale tradisjonen med et moderne formspråk.
Bulgaria var 1946–90 en svært lydig sovjet-alliert folkerepublikk. Den kommunistiske «Dimitrov-grunnloven» fra 1947 ble avløst av en ny forfatning 1991, og etter denne er landet en parlamentarisk-demokratisk republikk og enhetsstat. Statsoverhodet, presidenten, velges i allmenne valg for fem år. En kandidat må ha absolutt flertall for å bli valgt, om nødvendig holdes en annen valgomgang. Presidenten og visepresidenten kan bare gjenvelges én gang. Presidenten utpeker statsministerkandidaten, sanksjonerer lover og er militær øverstkommanderende, men den relle utøvende makt ligger likevel hos den parlamentarisk ansvarlige statsminister og regjering. Nasjonalforsamlingen heter Narodno sabranje og har 240 medlemmer. Den har den lovgivende og bevilgende myndighet og velges i allmenne valg for fire år. Stemmerettsalderen er 18 år, og det er stemmeplikt.
Bulgarsk politikk har siden kommunistregimets fall vært preget av en del uro, og flere partier og allianser har sittet ved makten. Ved presidentvalget 2006 fikk sosialistpartiets kandidat 64 % av stemmene, og ved valget på nasjonalforsamling i 2005 ble den sosialistledede Koalisjonen for Bulgaria og den tidligere kongen Simeons Nasjonale bevegelse de to største partiblokkene og dannet regjering sammen.
Administrativt
Administrativt er Bulgaria inndelt i 28 regioner (oblast), deriblant hovedstadsområdet. Regionene ledes av statsutnevnte guvernører. De har også som oppgave å samordne lokale og statlige interesser. Det legges vekt på å hindre at regionale motsetninger får spille for stor rolle. De laveste administrative enheter, kommunene, ledes av folkevalgte kommuneråd og ordførere, valgt for fire år.
