Tokyo. Japans hovedstad, ligger på sørøstkysten av Honshu, ved Tokyobukta (jap. Tokyo wan), landets økonomiske sentrum og midtpunkt i verdens største by- og industriregion; 8,5 mill. innb. (2006). Tokyo prefektur omfatter både forstadsbebyggelse og en del landsbyer med jordbruk samt flere mindre øygrupper i Stillehavet. Hovedstadsregionen (Keihin), som dekker et areal på ca. 10 000 km2, omfatter en rekke større byer, med til sammen omkring 30 mill. innb.

Bilde Tokyo

Bilde Tokyo 1

Bilde Tokyo 2

Bilde Tokyo 3

Bilde Tokyo 4

Reisebilder Tokyo

Reisebilde Tokyo 5

Reisebilde Tokyo 6

Reisebilde Tokyo 7

Reisebilde Tokyo 8

Tokyo (, Tokyo ) er Japans hovedstad. Byen ligger på øya Honshû og har ca. 8,6 mill. innbyggere, mens prefekturett (regionen) omfatter 12,8 mill. og omtrent 37 mill. inklusiv forsteder, noe som gjør området til det største byområdet i verden.

Tokyo hed oprindelig Edo, noe som betyr elvemunning. Navnet ble endret til Tokyo ( Tokyo: to (øst) ‘+’ “+” KC ‘«”«”‘ @ADVL kyo (hovedstad)), da byen ble de facto – hovedstad i 1868. I den tidlige Meiji-perioden ble byen også kalt “Tokei”, en alternativ uttale av de samme kinesiske tegnene for “Tokyo”. Noen overlevende offisielle engelske dokumenter bruker stavemåten “Tokei”, men det er i dag foreldet.

Tokyo var opprinnelig et lite fiskevær ved navn Edo. I 1457 bygget Ota Dokan Edo-borg. I 1590 gjorde Tokugawa Ieyasu Edo til basen sin, og da han ble shogun i 1603, ble byen senter for hans nasjonale militære styre. Gjennom den følgende Edo-periode vokste Edo til en av verdens største byer med en befolkning, som rundet en million i det 18. århundredet. Den ble de facto hovedstad i Japan, til og med til tross for at keiseren bodde i Kyoto, den keiserlige hovedstaden.

Etter ca. 263 år ble shogunate veltet for å gjenopprette det keiserlige styret. I 1869 flyttet den 17-årige Meiji-keiser til Edo. Tokyo var allerede landets politiske og kulturelle sentrum, og keiserens tilstedværelse gjorde den til de facto keiserlig hovedstad, like vel som den tidligere Edo-borgen ble til det keiserlige palasset. Tokyo By var etablert og fortsatte med å være hovedstad, inntil den ble fusjonert med prefekturett i 1943.

Det sentrale Tokyo ble akkurat som Osaka fra omkring 1900 designet til å sentrere omkring viktige jernbanestasjoner på tettbygd vis, så forstadsbaner kunne bygges relativ billig i gateplan med egne særskilte traseer. Dette i motsetning til andre verdensbyer som f.eks. Los Angeles, det er mindre tettbygde og tilpasset biler. Til tross for at det er bygget motorveier, er det grunnleggende konseptet ikke endret.

Tokyo ble truffet av to store katastrofer i det 20. århundredet men trosset begge. Den ene var store Kanto-jordskjelvet i 1923, og den annen var bombardementa under 2. verdenskrig. Bombardementa i 1945 kostet mellom 75.000 og 200.000 mennesker livet og la halvdelen av byen i ruiner og hadde dermed nesten like ødeleggende virkning som atombombene over Hiroshima og Nagasaki til sammen. Etter krigen ble Tokyo komplett gjenoppbygd og vist for fram verden ved Sommer-OL 1964. 1970-tallet brakte nye høyhus sånn som Sunshine 60, en ny og kontroversiell flyplass ved Narita og et folketall voksende til omkring 11 millioner i prefekturett.

Tokyos undergrunnsbane og øvrige jernbanenett ble ett av de travleste i verden, etter som flere og flere flyttet til området. I 1980-tallet steg eiendomsprisene med rakettfart under en økonomisk bobbel. Boblen bristet i begynnelsen av 1990-tallet, og mange firma, banker og privatpersoner ble fanget, da eiendomsprisene falt. En stor lavkonjuktur fulgte og gjorde 1990-tallet til Japans “tapte tiår”, fra noe som det nå langsomt reiser seg.

Tokyo ser fremdeles ny byutvikling på store mengder av mindre rentable landområder. Nylige prosjekt omfatter Ebisu Garden Place, Tennozu Isle, Shiodome, Roppongi Hills, Shinagawa (nå også stasjon for Shinkansen ) og Marunouchisiden av Tokyo Station. Betydningsfulle bygninger rives ned til fordel for mer up-to-date shoppingmuligheter sånn som Omotesando Hills. Landinnvinning har også stått på i Tokyo i århundreder. Den mest prominente er Odaiba – området, nå et viktig shopping- og forlystelsessentrum.

Det har vært fremsatt forskjellige planer om flytte sentralsadministrasjonfunksjoner til andre byer andre steder i Japan for å dempe den rivende utviklingen i Tokyo og revitalisere økonomisk haltende områder i landet. Disse planene er imidlertid kontroversielle i Japan og er ikke blitt realisert.

Tokyo er en av Japans 47 prefektur (regioner) og har ca. 12,8 mill. innbyggere. Av disse borene ca. 8,6 mill. i de 23 spesielle bydistriktene, det inntil 1. juli 1943 utgjorde Tobyo By, det da blitt slått administrativt sammen med prefekturett. De 23 spesielle bydistriktene, til daglig kjent som” 23 bydistrikt” (23?, nijusan-ku ), utgjør hver og en en kommune med eget valgt ordfører og bystyrer og har siden 2000 status omtrent som byer. Imidlertid skiller de seg fra disse, vet at ting som vannforsyning, kloakker og brannvesen ivaretas av prefekturett.

Bydistriktene varierer sterkt i areal (fra 10 til 60 km2er) og innbyggertall (fra mindre enn 40.000 til 830.000), og noen utvides etter som kunstige øyer bygges. Største bydistrikt målt på innbyggertall er Setagaya, mens nabobydistriktet Ota har det største arealet. Shinjuku er hjemsted for prefekturett.

Prefekturett rommer dessuten 26 andre større byer (? – shi), 5 andre byer (? – Cho eller machi), og 8 landsbyer (? – son eller – mura) hver med sitt lokale styre med samme status som tilsvarende byer og landsbyer i det øvrige Japan. Utover å tjene som” sovebyer ” for det egentlige Tokyo har noen av disse også handelen og industri. Til sammen kalles de også for Tama Area () eller Vesttokyo.

Utover den delen som ligger på Honshû teller Tokyo også et antall avsidesliggende øyer, hvorav den fjerneste ligger så langt vekk som 1850 km. På grunn av avstanden administreres øyene lokalt.

Izuøyene er en gruppe av vulkanøyer og utgjør en del av Fuji-Hakone-Izu Nasjonalpark. Regnet fra Tokyo er øyene Izu Oshima, Toshima, Niijima, Shikinejima, Kozushima, Miyakejima, Mikurajima, Hachijojima og Aogashima. Administrativt er Izu Oshima og Hachijojima byer. De øvrige er landsbyer, i det Niijima og Shikinejima utgjør en til sammen.

Ogasawaraøyene inkluderer fra nord til sør chichi-jima, Nishinoshima, Haha-jima, Kita Iwo Jima, Iwo Jima og Minami Iwo Jima. Ogasawara administrerer også to små avsidesliggende øyer: Minami Torishima, det med sine 1850 km fra Tokyo både er den længstvæklige og Japans østligste punktet, og Okino Torishima, det er Japans sørligste punkt. De to sistnevnte øyene og Iwo-øyene har ingen permanent befolkning men benyttes av det japanske forsvaret. Derimot er Chichi-jima og Haha-jima befolket og utgjør til sammen administrativt landsbyen Ogasawara.

Nasjonalparker

Tokyo-prefekt-urett er hjemsted for fire nasjonalparker:

* Chichibu Tama Kai Nationalpark i Nishitama. Rekker også inn over Yamanashi- og Saitama-prefekturene.
* Meiji no Mori Takao Quasi-Nationalpark omkring Takaobjerget.
* Fuji-Hakone-Izu Nationalpark inkluderende alle Izuøyene.
* Ogasawara Nationalpark som er kandidat til UNESCOs Verdensarvsliste.

1900-tallet var ikke udelt nådig ved Tokyo og borgerne dens, som to ganger måtte se byen sin lagt i ruiner. Første gang var 1. september 1923, da det store Kanto-jordskjelvet traff Tokyo og flere andre byer og drepte minst 100.000 mennesker. Og mindre enn en generasjon senere fulgte de amerikanske bombingene under 2. verdenskrig, hvorved anslått andre 100.000 døde, og 41 km2er av byen ble ødelagt. Følgen er at nåtidens Tokyo preges av moderne og nåtidig arkitektur, mens gamle bygninger er sjeldne.

I 1889 ble Tokyo By notert som Japans største by med 1.389.600 innbyggere. I 2007 talte samme område, nå kjent som de 23 spesielle bydistriktene, 8.657.000 innbyggere, mens det samlede prefekturet hadde 12.017.000 innbyggere. Begge tall økes imidlertid i dagtimene med ca. 2,5 mill. fra tilstøtende områder, som kommer inn for å arbeide og studere. Effekten er særlig tydelig i bydistriktene Chiyoda, Chuo og Minato, det teller mindre enn 300.000 innbyggere om natten, men hvor over to millioner er tilstede om dagen.

De fem største gruppene av utlendinger i Tokyo var i 2005 kinesere (123.661), koreanere (106.697), filippinere (31.077), amerikanere (18.848) og briter (7.696).

Tokyo er Japans største sentrum for innenriks- og utenrikstrafikk på både skinner, vei og i luften. Den kollektive trafikken i selve Tokyo domineres av et omfattende nettverk av rene og effektive tog og undergrunnsbaner drevet av forskjellige operatører supplert av busser, moronrail og trikker.

I Ota, ett av de 23 spesielle bydistriktene, ligger flyplassen Tokyo Haneda International Airport, det primært gjør det i innenriksflyvning. Utenfor Tokyo i Chiba-prefekt-urett ligger Narita New Tokyo International Airport, det ivaretar det meste av den internasjonale trafikken.

Noen av de øyene som administreres av Tokyo, har sine egne flyplasser. Det gjelder slik Hachijojima ( Hachijojima Airport ), Miyakejima ( Miyakejima Airport ), and Izu Oshima (Oshima Airport).

Skinner er den primære måten å komme omkring i Tokyo, som har under verdens mest omfattende jernbanenett både og over jorden. Jr East driver Tokyos største jernbanenett inklusive Yamanotelinjen, det kretser om det sentrale Tokyo. Undergrunnsbanene driver av det privaten Tokyo Metro og Tokyo-prefekt-urett kontor for transport. Prefekturett og private driver busslinjer såvel lokale, regionale som nasjonale med terminaler ved de store jernbanestasjonene inklusive Tokyo Station og Shinjuku Station.

Motorveier knytter hovedstaden med andre steder i forstedene, Kanto – regionen og øyene Kyushu og Shikoku. Andre transportmuligheter omfatter taxier i de spesielle bydistriktene og i byene. Dit kommer ferger til øyene.

Utdannelse

Tokyo har mange universitet, forberedelsesskoler og yrkesskoler. Mange av Japans prestisjefylte universitet har hjemme i Tokyo med Tokyo Universitet som den mest prestisjefylte. Andre nasjonale universitet med hjemsted i byen teller Hitotsubashi Universitet, Tokyo Medicin-og Dentaluniversitet, Universitet for elektrokommunikasjon og Tokyo Teknologisk Institut. Det er bare ett offentlig ikke-nasjonalt universitet: Tokyo Metropol Universitet, men dit kommer private universitet som Keio Universitet og Waseda Universitet.

Grunnskoler (1.-6. klasse) og mellomskoler (7.-9. klasse) driver av bydistriktene eller de andre kommunale enhetene. Offentlige gymnas driver av prefekturett. Dit kommer mange privatskoler rekkende fra barnehager til gymnas.

Næringsliv

I tillegg til sine funksjoner som hovedstad er Tokyo Japans fremste sentrum for forretningsliv, kultur og utdanning. Byen er videre et av verdens aller viktigste finanssentra. De fleste japanske banker og storforetak samt en rekke utenlandske foretak har sine hovedkontorer i Tokyo, og byen er landets ledende sentrum for engros- og detaljhandel. Tokyo har betydelig grafisk virksomhet, og en omfattende forbruksvareindustri med produksjon av elektronikk, optisk utstyr, fotoutstyr, legemidler, tekstiler og konfeksjon, biler m.m. Tungindustrien omfatter enorme stålverk, oljeraffinerier, petrokjemiske anlegg og skipsverft. Byen har også en blomstrende turistindustri.

Samferdsel

Nasjonale og internasjonale samferdselslinjer – skipsruter, jernbaner, veier og flyruter – løper sammen i Tokyo. Høyhastighetstog (Shinkansen) forbinder Tokyo med store deler av landet. Den internasjonale lufthavnen i Haneda, 14,5 km sørvest for byens sentrum, ble i 1978 avløst av en ny og omdiskutert storflyplass ved Narita 60 km nordøst for byen. Det finnes et tett nett av forstads- og tunnelbaner, som bare innenfor selve Tokyo daglig frakter mange mill. passasjerer. Som så mange andre storbyer har også Tokyo fått en forskyvning av befolkningen vekk fra indre bykjerne og ut til byens ytre deler. Dette har medført et enormt press på byens transportnett, og tross all utbygging er transporttilbudet ofte utilstrekkelig. Anslagsvis 40 % av byens befolkning har mer enn 3 timer daglig reisevei til arbeidet. Det er motorveiforbindelse (Tokyobukt-forbindelsen) over Tokyobukta, mellom Chibahalvøya på østsiden og byen Kawasaki på vestsiden av bukta.
Offentlige institusjoner, kultur m.m

Byen har tallrike institusjoner av alle slag, bl.a. en rekke universiteter og høyskoler. Siden 1980 er det gjennomført en viss desentralisering av de høyere lærestedene, bl.a. ved bygging av et nytt universitets- og forskningssenter i Tsukuba 50 km nordøst for Tokyo, hvor verdensutstillingen Expo-85 fant sted. Kulturinstitusjonene omfatter bl.a. Nasjonalmuseet og Nasjonalbiblioteket samt flere teatre og symfoniorkestre. Den vestlige kulturpåvirkningen er sterk, og det finnes flere institusjoner for vestlig kunst og kultur. Et populært turistmål er Tokyo Disneyland, anlagt i den østlige utkant av byen etter mønster av tilsvarende fornøyelsesparker i USA.

Bybeskrivelse

Bebyggelsen ligger delvis på det lave slettelandet omkring utløpet av Sumidaelven, og delvis i et kupert terrasselandskap, gjennomskåret av små daler. Den vestlige del omfatter jordbruksland og forsteder, og strekker seg i vest og nordvest like inn i Honshus fjelldaler. Byen omfatter også store landområder langs Tokyobukta som er innvunnet fra havet. Hovedtyngden av tungindustrien er lokalisert til havnesonen langs Tokyobukta.

Tokyo ligger i et jordskjelvutsatt område. Etter jordskjelvet i 1923 og bombingen under den annen verdenskrig var det svært lite igjen av den gamle bebyggelsen. I dag er bybildet preget av høyhus, til dels fantasifullt utformet. En del av arkitekturen fra de senere år er inspirert av den tradisjonelle japanske arkitekturen.

Selve bykjernen i Tokyo ligger vest for Sumida-elven. Midt i sentrum ligger Keiserpalasset, hvor borggraver og parker innringer keiserens residens. Øst for Keiserpalasset ligger forretnings- og finansdistriktet Marunouchi, hvor mange banker og storforetak har sine hovedkontorer. Her ligger også Sentralstasjonen, og lenger øst, Ginza, en gate som er velkjent for sine forretninger, restauranter, gallerier m.m. De fleste regjeringsbygninger ligger sør for Keiserpalasset. Blant disse finner vi bygningen til Nasjonalforsamlingen. Andre severdigheter i dette området er Meiji-helligdommen og Olympia-parken, Tokyo-tårnet (333 m høyt) som ligner på Eiffel-tårnet i Paris, og Shiba-parken som rommer buddhisttempelet Zozoji. Her ligger TEPCO-museet (museum for elektrisk kraft) o.a. museer, teater m.m. Nord for Keiserpalasset ligger Yasukuni-helligdommen, i nordøst, det gamle tempelet Asakusa Kannon, Tokyo-universitetet og den store Ueno-parken med flere betydelige museer og samlinger (Nasjonalmuseet, Nasjonalmuseum for vestlig kunst m.m.).

Utenfor bykjernen ligger en rekke store bysentra som Shinjuku, Ikebukuro, Shibuya o.a. Disse er bygd opp etter den annen verdenskrig og preges av moderne høyhusbebyggelse. I Shinjuku stiger Tokyo Metropolitan Government Building, tegnet av Kenzo Tange, 243 meter til værs.

Historie

Tokyo har sin opprinnelse i borgen Edo, bygd 1457. Etter at Tokugawa Ieyasu kom til byen 1590 og ble utnevnt til shogun 1603, fikk byen en eksplosiv utvikling. Området for lensherrenes familier og samuraier la beslag på de vestlige høydedrag, mens handelsmenn og håndverkere bodde på den lavere del i øst. I 1613 hadde Edo ca. 150 000 innbyggere, i 1720 vel 1 mill. De neste 150 år holdt folketallet seg konstant, men byen vokste i areal, delvis pga. utflytning etter ildebranner. I 1868 flyttet keiseren inn på borgen Edo, og byen fikk navnet Tokyo («Østlige hovedstad»). Japans industrielle revolusjon begynte i Tokyo-regionen, men Osaka-området (Hanshin) var helt frem til den annen verdenskrig landets viktigste industriregion. I 1920 var innbyggertallet 3 358 000. 1. sept. 1923 ble Tokyo herjet av jordskjelv og ildebrann som ødela en stor del av byen. Grunnen i den lavere bydel har siden sunket stadig, og deler ligger nå under havets midlere vannstand. Under den annen verdenskrig mistet 50 % av innbyggerne sine hus, og 1945 hadde byen bare 2,8 mill. innb. Gjenoppbyggingen etter krigen gikk likevel hurtig, og ekspansjonen har fortsatt. Arealmangel er imidlertid et konstant problem, som gjenspeiles i trangboddhet, utbredt høyhusbebyggelse og svært høye tomtepriser. Arrangør av olympiske sommerleker 1964. I 1995 ble over 5000 mennesker rammet av nervegassen sarin i Tokyos tunnelbane, og av disse døde 12.