Bilde Saint-Pierre
Bilde Saint-Pierre 1
Bilde Saint-Pierre 2
Bilde Saint-Pierre 3
Bilde Saint-Pierre 4
Reisebilder Saint-Pierre
Reisebilde Saint-Pierre 5
Reisebilde Saint-Pierre 6
Reisebilde Saint-Pierre 7
Reisebilde Saint-Pierre 8
Dette øyhavet som er nabo til Newfoundland i Nordatlanten, består av flere øyer, hvorav de to hovedøyene er Saint – Pierre og Miquelon.
Først noe om øyene, for det er altså en øygruppe. Denne består av åtte større og mindre øyer. Den største er Miquelon, som egentlig er en sammensmeltning med sanddyner av tre øyer, Lang-låve, Miquelon og Ljå Cap. Rundt om øyene ligger ca. 800 skipsvrak og det sies at disse har hjulpet til å bygge opp sanddynene. Miquelon er ca. 213 km2er stor. Den nest største øya og befolkningsmessige den største er Saint – Pierre, ca. 25 km.
Til sammen fyller øyene ca. 242 km2er med 6750 innbyggere. Øygruppen ligger ca. 25 km sør for NewFoundland. Grunnen til at Saint – Pierre med byen av samme navn er blitt en hovedøy er at man her finner en naturlig havn.
Øyenes “moderne” historie går tilbake til det 15. århundredet, hvor fiskere fra Normandie, Bretagne og Baskerlandet brukte øyene som oppholdssted under det store torskefisket. Offiselt ble øyene oppdaget av portugiseren Fagundes D. 21. Oktober 1520. Han kalte øyene “De 11.000 jomfruers øer”. Franskmannen Jacques Cartier besøkte Saint – Pierre i juni 1536 og ga øya det nåværende navnet og startet den franske perioden.
Saint – Pierre et Miquelon er en del av den franske republikken og Frankrikes eldste oversjøiske territorium. Samtidig er de den siste resten av det franske Nord-Amerika. Øyene har ført en omtumlet tilværelse i strid mellom Frankrike og England og først i 1825 ble de endelig franske.
Innbyggerne på Saint – Pierre stammer overveiende fra Bretagne, Normandie og Baskerlandet, mens Miquelons innbyggere er av Acadisk opprinnelse. Disse kom som flyktninger sist i det 18. århundredet. Inntil 1992 var torskefiske den viktigste inntektskilden, men da dette ble stoppet, prøver man nå å svinge eksistensgrunnlaget i retning av turisme, offshoreaktiviteter og diverse servicenæringer.
Sist i mars er det stadigvekk vinter på øyene og Saint – Pierre var da også godt dekket med snø mellom husene, men våren var på vei. På en spasertur gjennom byen kan man tydelig se at det er en vinterby. Husene, som er bygget av tre og malt i noen etter norske forhold skrikende farger, har alle et liten bygg ved ut inngangsdøren som vindfang, når vinterstormen raser.
