Oslo. Norges hovedstad, den største og en av de eldste byene i landet. Oslo utgjør også en kommune og et fylke, og ligger rundt botnen av Oslofjorden, med bysenteret innerst i de to vikene, Pipervika og Bjørvika. Bysenteret omfatter også området mellom disse vikene og det tilstøtende området like nordenfor. Den administrative enheten Oslo omfatter fjordstrekningen mellom Lysakerelvas munning i vest og Gjersøelvas munning i sørøst og strekker seg nordover helt til grensen mot Oppland og Buskerud langt inne i Nordmarka. I både øst og vest grenser Oslo til Akershus. Den bymessige bebyggelsen omfatter 1/3 av kommunens areal, vesentlig i de lavereliggende områdene nær fjorden samt i Groruddalen, som fører nordøstover til Romerike. De resterende 2/3 av kommunens areal består av store, høyereliggende skogstrekninger, Nordmarka med Sørkedalen og Maridalen i nord, Lillomarka i nordøst, nord for Groruddalen, og Østmarka i sørøst, sør for Groruddalen.

Oslo er fra 2004 inndelt i 15 bydeler med hver sin forvaltning og med bydelsutvalg oppnevnt av bystyret. Sentrum og Marka står utenfor bydelsordningen; disse er regnet som «fellesområder» for kommunens innbyggere. Innbyggerne her får sine tjenestetilbud dekket av den nærmeste bydelen.

Bilde Oslo

Bilde Oslo 1

Bilde Oslo 2

Bilde Oslo 3

Bilde Oslo 4

Reisebilder Oslo

Reisebilde Oslo 5

Reisebilde Oslo 6

Reisebilde Oslo 7

Reisebilde Oslo 8

Oslo har egen fylkeskommunal status fra 1842; før dette tilhørte byen Akershus. Fra denne tid har kommunen og fylket Oslo i geografisk forstand og også med hensyn til forvaltningen vært synonyme begreper. Oslo har siden 1837, da det kommunale selvstyret ble innført, fått flere byutvidelser i Aker, det tidligere omkringliggende herredet; de største utvidelsene ble gjennomført i 1859 og i 1878, før Aker i sin helhet ble innlemmet i byen i 1948. Et mindre område, Tangerud-området (252 daa), ble overført fra Skedsmo i 1980.

Tettstedet Oslo

Tettstedet Oslo (856 915 innb., 2008) omfatter i tillegg til de bymessig bebygde områdene innen kommunens grenser, den tilstøtende, sammenhengende bymessige bebyggelsen i Oppegård og Ski (til og med Langhus) i sør, Lørenskog, Rælingen og Skedsmo (til og med Lillestrøm og Kjeller) i øst, i Nittedal (Gjellerås-området) i nordøst og Bærum, Asker og Røyken (til og med Slemmestad) i sørvest. Oslo byregion omfatter et enda større område enn det fysisk sammenhengende tettstedet.

Kommunevåpen

Våpenet (godkjent 1624) har en mannsperson med tre piler, en møllestein og en glorie sittende på en trone med løveformede sidestykker, under føttene en skikkelse og i bakgrunnen fire stjerner. Omskriften «Unanimiter et constanter Oslo» betyr ‘enig og bestandig Oslo’. Seglet er opprinnelig fra 1300-tallet og finnes i flere versjoner etter dette; dagens utgave kom i stand til byjubileet 1924. Motivet gjengir sagnet om St. Hallvard og hans død.

Byflagg

Flagget (vedtatt 2000) er rektangulært med Oslo byvåpen på blå bakgrunn. Fra 1924 til 2000 hadde byflagget fire horisontale striper i blått, hvitt, blått, hvitt; opprinnelig en vimpel.

Navnet

Oslo ble i norrønt skrevet Áslo, etter 1350 oftest Óslo. Etterleddet -lo tolkes vanligvis som engslette ved vann. Forleddet har vært tolket som os, ‘elvemunning’, ås, ‘høydedrag’ eller ås, førkristen gud. De to siste tolkningene er de vanligste. Navnet Christiania (etter Christian 4) fikk byen i 1624; fra 1877 ble det skrevet Kristiania i matrikkel og statskalender, fra 1897 også i de kommunale etater. Navneformen Oslo ble i denne tiden brukt om det som nå kalles Gamlebyen. Byens navn ble endret til Oslo igjen med virkning fra 1. jan. 1925.