Delhi – hovedstad i India, hovedstad i India, i forbundsterritoriet Delhi, på Yamunas høyre bredd. Består egentlig av to byer, den gamle byen Delhi, til vanlig kalt Old Delhi, hovedstad i Britisk India fra 1912 til 1931, og New Delhi, som har vært hovedstad i India siden 1931. Old og New Delhi har til sammen 9 817 400 innb. (2001). Delhi er Indias tredje største by, og et viktig handels-, administrasjons- og kultursentrum. Byen har tradisjonelt vært kjent for sitt kunsthåndverk: gull- og sølvfiligrans- og elfenbensarbeider, broderier. Betydelig og variert industri, bl.a. produksjon av elektroniske varer, tekstiler, næringsmidler, sportsutstyr, sykler, bildeler, metall- og gummivarer, plastvarer, lærvarer, medisiner og mye annet. Delhi er også et viktig vei- og jernbaneknutepunkt, og har internasjonal lufthavn (Palam). Sete for universitet (grunnlagt 1922) med 101 000 studenter (2004), og mange høyskoler og forskningsinstitutter. Garnisonsby. Katolsk erkebispesete. Norsk ambassade.
Bilde New-Delhi
Reisebilder New-Delhi
Delhi er Indias nest største storbyområde (etter Mumbai ) med et folketall omkring 15 millioner når forstandsområdene medregnes. Den inkluderer bl.a. den moderne New Delhi, som er Indias hovedstad, og det tettbebyggete Old Delhi med gamle gater og basarområder. Byen ligger i Indias nordlige del ved Ganges – bielven, Yamuna.
Plasseringen med Aravallibjergene i sørvest og Yamuna-elven i øst har gitt byen en strategisk handelsmessig betydning idet de gamle hovedveiene fra Kasjmir, Bengal og Indusdeltaet i det nåværende Pakistan er løpt sammen her. Byens posisjon understrekes av at den har vært hovedstad i atskillige historiske riker som har eksistert i regionen.
Delhis historie rekker langt tilbake og i området er det arkeologiske funn fra atskillige eldre byer, men bosetningene tok fart fra omkring år 300 f.Kr.. Gjennom århundredene har området vært del av flere riker og emperier som har tatt over etter hverandre. I 1857 kom Delhi på britiske hender og ble innlemmet i Punjab. I 1911 ble byen hovedstad for hele det indo-britiske riket og i 1947 ble den hovedstaden i den nå uavhenginge India.
Old Delhi ligger vest for Det røde fort (Lal Qila) og kalles ennå ofte Shahjahanabad etter grunnleggeren Sjah Jahan. Det er en tettbefolket by med trange gater, omgitt av murer, bygd på midten av 1600-tallet og forsterket i begynnelsen av 1800-tallet av britene, som bygde tårnene om til bastioner. Det røde fort ligger ved Yamuna og har sitt navn etter den røde sandsteinen, som har gitt byggemateriale til de 16 m høye murene. Det ble bygd 1628–58 av Sjah Jahan, som keiserslott, og dannet en hel by for seg. Det røde fort ble også kalt Den sjuende byen, ettersom Sjah Jahan var den sjuende herskeren som hadde anlagt sin egen by her. Da britene omdannet det til citadell, ble mye ødelagt, men ennå står slike arkitektoniske praktstykker som hallen for privataudienser (Diwan-i Khas) og for offentlige audienser (Diwan-i Aam) samt Perlemoskeen (Moti Masjid), oppført av Aurangzeb, sønnen til Sjah Jahan, i hvit og lysegrå marmor. Rajghat på elvebredden like sør for fortet er etter Gandhis bålferd blitt et av Indias mest søkte valfartssteder. Sørvest for fortet ligger Jama Masjid (1644–56), som er Indias største moské og en av verdens største. Den ble bygd av Sjah Jahan i rød sandstein innlagt med hvit marmor. Den viktigste forretningsgaten er Chandni Chowk (Sølvgaten), engang kjent som verdens «rikeste» gate, nå en livlig basargate.
New Delhi ligger sørvest for Old Delhi. Den ble anlagt 1912–29 og innviet 1931 som Indias nye hovedstad, Den åttende byen. Med sin regelmessige byplan, de mange parkene og alleene, samt de lave og stilrene offentlige bygningene, står New Delhi i sterk kontrast til Old Delhi. Arkitekten bak byplanen, Sir Edward Lutyen, la vekt på å legge gatenettet slik at de historiske minnesmerkene i gamlebyen er lette å oppsøke. New Delhi representerer derfor en interessant forening av gammelt og nytt. En bred bulevard fører mellom ulike offentlige bygninger; fra minnesmerket over falne indere under den første verdenskrig, India Gate, til Rashtrapati Bhavan i rød sandstein og marmor, i sin tid visekongens, nå presidentens embetsbolig. Sørøst for India Gate ligger festningen Purana Qila, bygd 1538–45, og sør for denne, Delhi Zoo.
Delhi har et mangfold av monumenter som representerer de ulike herskerne. Sør for New Delhi ligger den ca. 70 m høye minaret Quatab Minar, et seiersmonument som Quatab-ud-din Aibak startet byggingen av i 1199 etter hans overtakelse av Delhi, står fra 1993 på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. Ved foten av minareten ligger Quawwat-ul-Islam Masjid, som er Indias første moské, bygd på 1100-tallet. Sør for Delhi Zoo ligger et gravpalass bygd på 1500-tallet. Dette gravpalasset rommer flere mogulers graver, bl.a. stormogul Humayuns (1508–56), og det representerer en byggestil som senere nådde høydepunkter i Agra og Fathepur Sikri. Byen har en rekke museer og gallerier, bl.a. nasjonalmuseum, nasjonalgalleri for moderne kunst, jernbanemuseum, internasjonalt dukkemuseum, Nehru museet m.m.
