Moskva – hovedstad, hovedstad i Russland, Europas største by; 10 470 000 innb. (2008) inkludert tettsteder underlagt byens administrasjon. I tillegg kommer flere millioner som ikke er registrert eller bare bor kortvarig i byen. Befolkningen øker årlig. Areal er 879 km2 for selve byen. Den utgjør et eget subjekt innenfor den russiske føderasjon. Byen styres av en direkte valgt borgermester, mer, med stor makt, og en byregjering. Borgermesteren utnevner prefekter som styrer de enkelte bydelene. Den folkevalgte forsamling heter nå bydumaen.

Moskva ligger omtrent midt i det europeiske Russland ved elven Moskva, en bielv til Oka som renner østover til Volga.

Bilde Moskva

Bilde Moskva 1

Bilde Moskva 2

Bilde Moskva 3

Bilde Moskva 4

Reisebilder Moskva

Reisebilde Moskva 5

Reisebilde Moskva 6

Reisebilde Moskva 7

Reisebilde Moskva 8

Moskva har vært hovedstad i Russland siden 1918, men har vært landets politiske, kulturelle, finansielle, utdanningsmessige og transportmessige sentrum i mer enn 850 år. Byen er med sine 10,4 mill. innbyggere ( 2005 ) Russlands og Europas største by. Byen er en føderal by, omkranset av Moskva Oblast i det Centrale Føderale Distrikt i den vestlige delen av den Russiske Føderation. Byen var også hovedstad i de pre-russiske statene Sovjetunionen, Russiske Keiserrike og Storfyrstendømmet Moskva.

Den røde plass, i sentrum av Moskva, er utgangspunkt for de brede gatene, som går ut i alle retninger, og disse er igjen knyttet med et system av ringgater. Gjennom sentrum av byen flyter Moskva-elven. De mest kjente bygningene er Vasilij-katedralen (med de elegante løkkuplene), Lenins mausoleum, Kreml og Bolshoi teateret. Moskvas t-bane er ett av verdens travleste t-bane – system. Byen var vert for Sommer-OL 1980.

Moskva er senteret for all makt i Russland. I sentrum av byen ligger Kreml, som huser presidentpalasset og mange fasiliteter for parlamentet. Moskva er som andre hovedsteder hjemsted for fremmede landes ambassader og diplomater. Moskva er også utnevnt som den ene av bare to byer til en føderal by – den annen er Skt. Petersborg. Da alle føderale enheter i Russland har to representanter i det føderale rådet, representerer de mer enn 10 mill. moskovitter bare 1,1 % av rådets stemmer, selv om de utgjør 7,3 % av befolkningen.

I toppen av Moskvas politiske system sitter en ordfører. pr. 2006 er det Jurij Luzhkov.

Det er fem lufthavne det betjener Moskva. Sheremetyevo International Airport er den mest vanlige adgangsveien for utenlandske passasjerer (da den håndterer 60 % av de internasjonale flyvningene) [21], mens Domodedovo International Airport primært har ruter til stater fra det tidligere Sovjetunionen. Domodedovo International Airport er imidlertid den ledende flyplassen i Russland hvis det måles på passasjergjennomstrømning. [22] De tre øvrige flyplassene har primært innenriksruter.

Flyplassene ligger mellom 8 km og 35 km fra MKAD – ringveien.

Moskva har også flere jernbanestasjoner som betjener byen. Alle Moskvas ni store jernbaneterminaler (russisk vokzal ) ligger tett på sentrum. Den enkelte jernbanestasjonen håndterer tog fra et bestemt område av Eurasia. [23] Det er også mange mindre jernbanestasjoner i Moskva. Togtransport er det foretrukkene reisemiddelen for reisende russere da det er relativ billig. Moskva er også den vestlige endestasjonen for Den transsibirske jernbanen som strekker seg over nesten 9.300 km før den når den østlige endestasjonen i Vladivostok.

Moskva har også to elvterminaler til passasjerer: ( South River Terminal og North River Terminal eller Rechnoy vokzal), dessuten er det motorbåter som seiler opp og ned ad Moskva-elven og Okafloden som mest brukt til underholdning. North river terminal, bygget i 1937, er også hodeutgangspunkt for langdistanse elvrutene. Det er også frakthavner som betjener Moskva. Utover dette har Moskva en busstasjon for langdistanse passasjerbusser ( Moscow Avtovokzal).

Lokal transport

Den lokale transporten inkluderer Moskvas t-bane, et t-banesystem som er berømt for kunsten dets. Da det åpnet første gang i 1935, var det bare en linje. I dag har systemet tolv linjer, de flste under jorden, med alt i alt 172 stasjoner. Park Pobedy (“Sejr-parken”), som ble ferdig i 2003, er den dypeste metrostaionet i verden og inneholder også den lengste rulletrapp i Europa. Moskvas t-bane er ett av de travleste t-banesystemene i verden og betjener mer enn syv millioner passasjerer daglig. [24] Firmaet som driver t-banen driver også en monorail linje.

Da Metrostationerne utenfor sentrum ligger relativ langt fra hverandre, opp mot fire km., er det et omfattende bussnettverk fra alle Metrostationer som dekker de omgivende beboelsessonene. Det er også et trikksnettverk.

Det er over 2,6 mill. biler i byen daglig. De siste årene er det skjedd en eksplosjon i antallet biler, noe som har medført at trafikkorker og mangel på parkeringsplasser er blitt store problemer.

Moscow-City

Moscow-City eller Moscow International Business Center (MIBC ) er et prosjekt i det sentrale Moskva, som skal skape et nytt område med forretninger, boliger og underholdning. Det kommer til å ligge i Presnja, ved den Tredje ring.

Målet for MIBC er ett skap den første sonen i Russland, og i Øst-Europa, det kombinerer forretninger, kontor, boliger og underholdning. Det vil bli en by i byen. Prosjektet ble tenkt av ut bystyret i Moskva i 1992.

Mer presist kommer prosjektet til å fylle 1 km2 ved Krasnopresnenskayabredden. Dette området er det eneste området i sentrum som kan romme et så stort prosjekt. I dag ligger det gamle fabrikker og industrikompleks.

Når prosjektet er ferdig vil det romme den høyeste bygningen i verden, Russland-tårnet, et vannland og andre fritidsaktiviteter, handels- og underholdningskompleks, boliger, Wedding Palace, trafikknutepunkt og den nye bygning til Dumaen. Det er allerede åpnet to t-banestasjoner i området og det er planen at det skal åpnes to mer, samt et tog som skal kjøre i pendelfart til Sheremetyevo Airport.

Federation Tower, som forventes ferdig i 2007, vil bli den høyeste bygningen i Europa når den er ferdig og dermed skyve Triumfpalasset ned på andreplassen.

T-banen er nok noe av det nærmeste, man kommer på storbyens puls, og det er var en surrealistisk opplevelse å skrumle av sted i et eldgammelt tog under Moskva få timer etter å ha forlatt Kastrup. Etter en lengre togtur med 2 skift gjennom et fantastisk menneskemylder sto vi av på t-banestasjonen Partisansjkaja, som ligger like ved siden av hotellet vårt – et enorme kompleks med i alt 8000 rommer, som opprinnelig ble bygget for å huse deltakerne i OL i Moskva i 1980. Her bodde vi 3 netter på 24. etasje på et utmerket rom med en fantastisk utsikt.

Dagen etter ankomsten vår ble vi med t-banen inn til Den røde plass og brukte det meste av dagen i byens sentrum. Så blant annet vaktskiftet ved den ukjente soldatens grav – i seg selv et alvorlig anliggende, men likevel ustyrlig morsomt: Den avløsende soldaten går i hanemarsj til kollegaen sin, som ser ham dypt inn i øynene et sekund, hvoretter den annen marsjerer vekk i samme gangart. Det er like til Monty Python og Michael Palin!

Næringsliv

Moskva er Russlands fremste industri- og handelsby. Tekstil- og konfeksjonsindustrien var lenge den viktigste bransjen, med produksjon av både ullvarer og bomullsvarer. Etter den annen verdenskrig hadde jern- og metallindustrien og den kjemiske industri en veldig ekspansjon. Sysselsettingen i industrien går imidlertid nå nedover. Ved siden av byens egen industrielle styrke var Moskvas ledende rolle i den sovjetiske økonomien knyttet til byens posisjon i det sentrale plan- og forsyningssystemet. Da dette begynte å bryte sammen på slutten av 1980-årene, ble Moskva hardt rammet, bl.a. med betydelige problemer i matvareforsyningene. Byen inntok imidlertid fort en suveren lederrolle i det nye Russlands økonomi, nå som finansielt senter. Det aller meste av finansiering i Russland kanaliseres gjennom banker og kredittinstitusjoner i Moskva, foruten offentlige organer. Det gjennomsnittlige lønnsnivået er høyere enn noe annet sted i Russland.

Offentlige institusjoner, kultur m.m

Moskva er sete for Russlands regjering og de aller fleste sentrale organer i administrasjon, finans- og næringsliv. Byen er også landets vitenskapelige og kulturelle sentrum. I 1934 ble storparten av Vitenskapsakademiet (grunnlagt 1725) flyttet hit fra Leningrad. Blant de vitenskapelige institusjoner ellers merkes særlig Moskva-universitetet fra 1755, oppkalt etter vitenskapsmannen Lomonosov. Til sammen finnes det ca. 80 høyskoler og universiteter. Ca. 20 % av den arbeidende befolkningen er direkte eller indirekte sysselsatt i forskning og undervisning. Det statlige offentlige bibliotek (tidligere Leninbiblioteket) med 30 mill. bind er det største biblioteket. Byen har tallrike museer og kunstsamlinger. De mest kjente er Tretjakovgalleriet, som har den største samlingen av russisk malerkunst fra forskjellige perioder, Pusjkinmuseet med klassisk og moderne vesterlandsk kunst og Moskvas historiske museum. De ledende teatre er Bolsjojteateret (opera og ballett), Malyjteateret (drama) samt Moskva kunstnerteater (grunnlagt av K. Stanislavskij). Også statssirkuset og byens dukketeater er internasjonalt berømte. Det finnes en rekke konserthaller, bl.a. Tsjajkovskijhallen og Moskvakonservatoriet, og flere symfoniorkestre.

Samferdsel

Moskva er Russlands viktigste samferdselsknutepunkt. Det finnes 11 hovedjernbaner som stråler radiært ut fra byen og forbinder Moskva med nesten alle de større byene i det tidligere Sovjetunionen, Øst- og Vest-Europa. Moskvas tre elvehavner, som ikke har samme betydning som jernbanene, er knyttet til et omfattende system av elver og kanaler over hele den europeiske delen av Russland. Luftfarten er svært godt utbygd. Både Sjeremetjevo, nord for Moskvas sentrum, Domodedovo i sør, og Vnukovo i sørvest brukes både til nasjonal og internasjonal trafikk mens de mindre flyplassene Bykovo i sørøst og Ostafevo i sør brukes i innenlandsk flytrafikk.

En stor del av den lokale passasjertrafikken foregår med tunnelbanen (Metro), som ble påbegynt 1935 og har en samlet lengde på mer enn 300 km, og ca. 1805 stasjoner. Særlig de palasslignende, marmorkledde stasjonene fra siste del av Stalinperioden hører til byens severdigheter. For øvrig anvendes trolleybusser i stor grad i de indre byområder, sporvogn og buss lenger ute. I 1990-årene økte privatbilismen drastisk og trafikktettheten i sentrale strøk er nå den samme som i store vestlige byer.

Bybeskrivelse

Moskva er preget av motsetningen mellom bebyggelsen fra tsartiden og den moderne byutforming og -planlegging. Bebyggelsen grupperer seg konsentrisk rundt de gamle bydelene Kreml og Kitajgorod (nordøst for Kreml). Kreml, som nå offisielt er sete for den russiske president, er en festning omgitt av en 2,4 km lang og 20 m høy mur med 19 tårn oppført på 1400-tallet. Innenfor murene ligger kontorer, kaserner, palass og flere kirker og katedraler, bl.a. tsarenes kroningskatedral Uspenskij fra 1475–79, Blagovesjtsjenskijkatedralen fra 1484–89, tsarenes dåps- og vigselskirke, Arkhangelskkatedralen fra 1505–09 (tsarenes gravkirke før Peter den store), og klokketårnet Ivan Velikij fra 1500-tallet med sin dominerende, forgylte løkkuppel, med 22 store klokker og over 30 mindre og med den 6 m høye og 200 tonn tunge tsarklokken (1735), som aldri har vært brukt. Blant palassene merkes Fasettpalasset (Granovitaja Palata) fra slutten av 1400-tallet og det store Bolsjoj Dvorets fra 1840-årene, brukt av det Øverste Sovjet i sovjetperioden, og det moderne Kongresspalasset (1961). Like øst for Kreml ligger Krasnaja plosjtsjad, ‘Den røde (eller vakre) plass’, et gammelt torg, som ble brukt til store politiske folkesamlinger og militærparader i sovjetperioden. Etter Sovjetunionens oppløsning er den blitt benyttet til flere store kulturarrangementer. Deler av muren rundt plassen er gjenoppbygd. På langsiden inntil muren rundt Kreml ligger Lenins mausoleum i polert, rød granitt med Lenins sarkofag (Stalins ble flyttet 1961). Æresvakten er blitt fjernet, og i 1990-årene ble det flere ganger diskutert å overføre Lenins legeme til et vanlig gravsted. I sørøstenden av plassen ligger Vasilijkatedralen fra 1550-årene, Russlands kanskje mest maleriske kirkebygg. Den består av 8 kapeller med hvert sitt kuppeltårn og et niende høyt tårn i midten. Ved Den røde plass ligger også det store, tidligere statsdrevne, varehuset GUM, som opprinnelig var basarer og nå er omgjort til et eksklusivt shoppingsenter.

Den røde plass skiller Kreml fra det gamle kjøpmannskvarteret Kitajgorod, Russlands administrative sentrum med mange regjeringskontorer. Utenfor Kremlmuren ligger den store Manesjplassen som i midten av 1990-årene ble utgravd for å gi plass til et underjordisk shopping- og forlystelsessenter. I dette området ligger også statsdumaen i den tidligere Gosplanbygningen. Parlamentets overhus – Føderasjonsrådet – er plassert i en mer beskjeden bygning litt lenger borte. Det Hvite hus, bygd i siste del av 1970-årene, som huset Russlands Øverste Sovjet frem til oppløsningen og beskytningen i 1993, ligger prangende i hvit marmor ved Moskvaelven noen kilometer vest for Kreml. Det brukes nå av statsministeren og resten av regjeringsledelsen. Ved de gamle innfartsveiene mot sentrum ligger flere befestede klostre som skulle forsvare byen. De er i ulik forfatning. Det mest kjente er Ny Jomfru-klosteret grunnlagt 1524.

Fra det sentrale området stråler brede gater utover til forstedene og industriområdene som omgir selve bykjernen, bl.a. Tvergaten (tidl. Gorkijgaten), som kantes av store granittkledte bygninger, og Novyj Arbat (tidl. Kalininprospektet) som ble bygd ut med tidstypiske kontor- og boligblokker i Khrusjtsjovperioden. På tvers av de store innfartsgatene til sentrum går ringgater som for en stor del er bygd der hvor murer og jordvoller omgav de gamle bydelene. De viktigste ringgatene er Bulevardringen i 1–1,5 km avstand fra Den røde plass, og Sadovajaringen ca. 1 km utenfor den førstnevnte. 15–20 km fra sentrum går en 109 km lang ringmotorvei, ferdig 1962, som samtidig delvis markerer Moskvas nåværende bygrense. Utenfor denne ligger et bredt skog- og parkbelte med mange sommerhus som skiller Moskva fra de omkringliggende forsteder og satellittbyer (goroda-sputniki). I denne sonen er det i 1990-årene blitt bygd et stort antall eneboliger, til dels med eksklusiv standard, en boligform som var nesten ukjent i sovjetperioden.

Siden Moskvas første generalplan ble utarbeidet i 1935, har byen nesten fullstendig forandret utseende. Hovedgatene er utvidet til 50–60 m bredde, og nær sentrum er reist en rekke høyhus. Lenger ute finnes store industribygg og boligblokker på 6–20 etasjer. Mellom bebyggelsen er anlagt folkeparker og idrettsanlegg, bl.a. Leninstadion, et av Europas største idrettsanlegg, i Luzjnikiparken sørvest for sentrum, og Gorkijparken ved Moskvaelven nær sentrum. De fleste eldre industriområdene ligger i sør og vest langs elven Moskva, de fleste nyere i øst. Et karakteristisk innslag i byens kontur er de sju gigantiske høyhusene bygd i «Stalingotikk» rett etter den annen verdenskrig. Det største er det enorme Moskvauniversitetet, 240 m høyt og 450 m langt, bygd 1949–53, beliggende på «Spurvehøyden» (tidl. Leninhøyden) med utsikt over byen. Fra 1990-årene har det skjedd en omfattende utskiftning og modernisering av bygningsmassen i sentrum. Bymyndighetene har lagt sterke restriksjoner på nye bygninger i sentrum og legger vekt på at fasader beholdes. Men etter årtusenskiftet er flere monumentalbygg fra sovjetperioden blitt revet, som giganthotellene Moskva og Rossija. Flere kirker er blitt gjenoppbygd fra grunnen. Den mest prominente er Kristus Frelser-katedralen, Russlands største kirke, som ble revet i 1930-årene for å gi plass til et gigantisk administrasjonsbygg som ikke lot seg realisere, og i steden ble til utendørs svømmebasseng. Arbeidet ble startet i 1995 for å bli ferdig til byens 850-års jubileum i 1997. Opptil 3000 anleggsarbeidere var engasjert, og kuplene ble belagt med 400 kg gull. Nord for bysentret ligger TV-tårnet Ostankino, et av verdens høyeste frittstående byggverk, 540 m høyt. Sterkt skadet av brann aug. 2000. 4 km vest for Kreml, ved Moskva-elven ligger området Moskva City. Her bygges det både boliger, forretningsskyskrapere, fornøyelsespark, transportterminal og offentlige administrasjonsbygg. Utenfor sentrum er det etter årtusenskiftet sprunget opp flere høyhus med luksusleiligheter i en særegen postmoderne stil, gjerne med tårn.

Siden 1960- og 1970-årene har planleggingen i Moskva tatt sikte på å begrense byens vekst, bl.a. ved restriksjoner på innflytting, og samtidig spre både boliger og industri til byens utkanter og nye satellittbyer i Moskva fylke.

Til de nyeste satellittbyene hører Zelenograd (217 000 innb., 2008) 30 km nordøst for Moskvas sentrum, anlagt i 1960-årene etter mønster av de britiske ‘new towns’. Den er underlagt hovedstadens administrasjon selv om den ligger utenfor bygrensen.

Moskva – historie. Moskva nevnes i krønikene første gang som by under året 1147. Den var da styrt av fyrstene i Vladimir. I 1328 ble byen under Ivan 1 det politiske sentrum i det nordøstlige Russland og residens for metropolittene, og fra slutten av 1400-tallet hovedstad i den nye, sentraliserte russiske stat. Den gamle byborgen Kreml, som var oppført i tre og var brent ned flere ganger, ble utvidet og oppført i stein.

Storfyrstene av Moskva kalte seg tsarer (caesar) fra 1547–400-årsminnet for byens «grunnleggelse». På 1600-tallet var det mye uro i Moskva, og Peter 1 flyttet 1712 hovedstaden til det nyanlagte St. Petersburg, men Moskva beholdt rollen som rikets annet sentrum og fikk 1755 Russlands første universitet.

I 1812 ble Moskva inntatt av Napoleons tropper, men byens innbyggere hadde satt fyr på byen før de rømte den, noe som umuliggjorde troppenes muligheter for overvintring. Da de fleste bygningene var av tre ble ødeleggelsene enorme. Ca. 70 % av byen ble ødelagt, og den ble gjenreist etter en delvis endret plan, men fortsatt med Kreml som midtpunkt. På 1800-tallet utviklet den seg til landets nest største industrisentrum og betydeligste jernbaneknutepunkt. Under revolusjonene 1905 og 1917 var byen skueplass for harde gatekamper.

Hovedstaden ble i mars 1918 igjen forlagt til Moskva, og byen gjennomgikk deretter en vekst som kom til å stille St. Petersburg (senere Leningrad) i skyggen. Under den annen verdenskrig var byen sterkt truet, særlig i desember 1941, og regjeringen flyttet midlertidig til Kujbysjev (Samara) ved Volga (til 1943).