Ciudad de México, Mexico by, eng. Mexico City, hovedstad i forbundsrepublikken Mexico, utgjør et eget føderalt distrikt; 1479 km2 med ca. 9 mill. innb. (2003), med forsteder ca. 23 mill. innb. (2003), og er blant verdens aller største og raskest voksende byer. Byen ligger midt i den brede Mexicodalen, sør for det store sentralplatået, i en høyde av ca. 2250 moh., omkranset av fjelltopper, bl.a. vulkanene Popocatépetl (5452 moh.) og Ixtacíhuatl (5286 moh.). Klimaet er mildt med små årlige temperaturvariasjoner, men med relativt store døgnvariasjoner. Byen ligger delvis på en tørrlagt sjøbunn, noe som forårsaker alvorlige setningsskader, og de topografiske forholdene har, sammen med en voksende industri og økt bilbruk, skapt en av verdens verste luftforurensninger.

Ciudad de México er landets økonomiske, politiske og kulturelle sentrum og et viktig samferdselsknutepunkt. Byen har en betydelig industri, som bl.a. omfatter produksjon av tekstiler, kjemikalier, legemidler, papir, skotøy, jern og stål, biler, fotografisk utstyr og forbrukselektronikk. Industriekspansjonen har vært en viktig faktor i byens raske vekst siden 1950-årene. Byen er videre senter for landets bank- og finansvesen, de fleste av Mexicos forlag og landets filmindustri. Turisme. Ciudad de México var vertsby for de olympiske sommerleker i 1968.

Bilde Mexico-City

Bilde Mexico-City 1

Bilde Mexico-City 2

Bilde Mexico-City 3

Bilde Mexico-City 4

Reisebilder Mexico-City

Reisebilde Mexico-City 5

Reisebilde Mexico-City 6

Reisebilde Mexico-City 7

Reisebilde Mexico-City 8

Mexico City (på spansk México Distrito Federal, México D.F. og Ciudad de México, på norsk også Mexico By ), i den pre-kolombianske tid var byen kjent som Tenochtitlán ) er hovedstaden i Mexico. Arealmessig dekker byen båter Mexicos Føderale Distrikt (en særlig administrativ enhet svarende til Washington DC i USA ) og en del av delstaten Mexico, i den nordlige delen av det føderale distriktet. Mexico City har ett av de største innbyggertallene i verden, anslått til 22 millioner. Det er også ett av de største bymessige områdene i verden; Stor-Mexico City danner en art ellipse, som spenner 40 km fra øst til vest og 60 fra nord til sør.

Mexico City befinner seg på 19°0′ 26″ nordlig bredde og 99°0′ 08″ vestlig lengde. Byens gjennomsnittlige høyde over havet er 2.240 meter.

Berømte attraksjoner i Mexico City er Zocáloen, den sentrale plassen med en spansk domkirke og aztekiske ruiner, de elegante bulevardene Paseo de la Reforma og Insurgentes, palassmuseet Chapultepec som ligger på toppen av en brett og er omgitt av en park med mange attraksjoner, det nasjonale Antropologiske Museum, Den Finere Kunsts Palass, de Tre Kulturers Plads i Tlatelolco – området, samt helligdommen og basilikaen Vor Frue av Guadalupe.

Byen har omkring 160 museer, over hundre kunstgalleri og cirka 30 konsertsaler.

Mange steder er det freskoer av Diego Rivera. Han, og samboeren Frida Kahlo, bodde i den sørlige forstaden Coyoacán. Tett på lå Lev Trotskijs hus, hvor han (Trotskij) ble myrdet i 1940.

På grunn av den særlige situasjonen, sete for den meksikanske føderale regjeringen, har Mexico City gjennomlevd flere endringer av bystyret sitt. Siden Mexicos uavhengighet har byen noen ganger hatt et bystyre (og i størstedelen av det 20. århundredet) et styre som refererte direkte til republikkens president, som delegerte ansvaret sitt til en person, som bestred posten på statsrådnivå ( Regente, eller “regenten” på norsk).

Denne formen for politisk organisasjon, har vært skyld i en del harme blant byens innbyggere, fordi de i mange år ikke hadde et styre, som representerte dem skikkelig. Den alvorligste situasjonen oppsto i 1988, hvor innbyggerne uten tvil hadde valgt opposisjonens kandidater, men ikke desto mindre ble byen styrt i seks år av det partiet, som vant presidentvalget.

Under disse omstendighetene ble en politisk reform uunngåelig. Et bystyre ble opprettet og for første gang kunne innbyggerne velge ordføreren sin (begge har fremdeles begrenset makt, avhengig av det føderale parlamentet og landets president).

Den første demokratisk valgt ordføreren var Cuauhtemoc Cárdenas, en tidligere presidentkandidat (og etter mange mening, vinner av et svært omdiskutert presidentvalg i 1988).

Et bevis på den demokratiske utviklingen i Mexico City er at den nåværende ordføreren (2000-2006) i det føderale distriktet er Andrés Manuel López Obrador, fra partiet PRD som har en vestreorientert ideologi (mange medlemmer kommer fra det Kommunistiske Parti), mens den føderale regjeringen samtidig har en konservativ president.

Samferdsel

Hovedstaden er knyttet til landets viktigste havnebyer og øvrige storbyer med et godt nett av veier, jernbaner og flyruter. Den internasjonale lufthavnen (Benito Juárez) ligger i den nordøstre utkant av byen. Den interne transporten omfatter bl.a. en tunnelbane, åpnet i 1972, bussrutenett og kollektive drosjer, kjent som peseros. Den store bilparken gjør at byen praktisk talt går i stå i rushtidene. Både av hensyn til trafikken og for å redusere forurensningen er privatbilismen regulert. Alle må la bilen stå én ukedag; nummerskiltet regulerer hvilken dag.

Offentlige institusjoner, kultur m.m

Byen er sete for bl.a. nasjonaluniversitetet (Universidad Nacional Autónoma de México), grunnlagt i 1551, polyteknisk høyskole og det nye Universidad Autónoma Metropolitana, grunnlagt i 1973. Det finnes en rekke museer og andre kulturinstitusjoner som nasjonalmuseet og betydelige antropologiske og historiske museer, planetarium, zoologisk hage m.m.

Bybeskrivelse

Ciudad de México har en spennende blanding av arkitektur, fra den gamle koloniarkitekturen til det helt moderne. Det historiske sentrum ligger omkring plassen Zócalo (Plaza de la Constitución), som er anlagt på ruinene av hovedtempelet i aztekernes gamle hovedstad Tenochtitlán. Her ligger Latin-Amerikas største kirke, den barokke katedralen med to tårn (påbegynt i 1560-årene, ferdigstilt ca. 1815), rådhuset (1720–24) og nasjonalpalasset (1692–99), senere ombygd, med fresker av Diego Rivera. Det siste gir plass for president, senat, nasjonalmuseets arkiver og observatorium. Vest for Zócalo, i hjertet av forretningsstrøket, ligger Alameda-parken, anlagt i 1592. Bak parken ligger Franz Mayer-museet (antikviteter) i en velrestaurert bygning fra 1500-tallet. Vest for Alameda-parken fører den 60 m brede bulevarden Paseo de la Reforma (anlagt etter mønster av Champs-Élysées i Paris) i sørvestlig retning mot den 850 hektar store Chapultepec-parken. I og omkring parken ligger bl.a. et stort antropologisk museum, museet for moderne kunst og i Chapultepec slott ligger Det nasjonalhistoriske museum. Her er også zoologisk hage, akvarium og fornøyelsespark. I den nordøstlige enden av bulevarden ligger Plaza de las Tres Culturas («De tre kulturers plass»), med ruinene av azteker-pyramiden Tlateloco, fasaden på Santiago-kirken fra kolonitiden og moderne høyhusbebyggelse. Paseo de la Reforma krysses av den viktigste nord–sør-gående hovedåren, Avenida de los Insurgentes (‘Opprørernes aveny’).

Sør for selve bykjernen ligger universitetsbyen (Ciudad Universitaria) med bygninger som delvis er holdt i aztekisk stil, og med praktfulle murale utsmykninger. Her ligger også et stadion med 100 000 plasser (olympiske sommerleker 1968). Helt i sørøst ligger bydelen Xochimilco med sine «flytende hager». I den nordøstre delen av byen står den kjente Guadalupe-kirken (ca. 1700, valfartssted). Tettbebyggelsen brer seg langt inn i den omkringliggende delstaten México, og omfatter både forsteder for middelklassen (bl.a. Ciudad Satélite) nordvest for selve byen og en rekke slumforsteder eller ciudades perdidas, ‘fortapte byer’, i nordøst, bl.a. Ciudad Netzahualcóyotl, ‘Den sultne coyotes by’, rett øst for den internasjonale lufthavnen, som med ca. 3 mill. innbyggere er verdens største slumby.

Historikk

Ciudad de México er trolig Amerikas eldste by og antas å være grunnlagt som Tenochtitlán i 1176. Den lå på noen øyer i den nå nærmest uttørkede Texcocosjøen og ble aztekernes hovedstad i 1325. Da den i 1521 ble inntatt av Cortés, skal byen ha hatt 300 000 innb. Cortés jevnet den med jorden og bygde en ny by etter en sjakkbrettplan. Der aztekenes hovedtempel hadde ligget, førte han opp den første kirken i Amerika, senere erstattet med en katedral. Ciudad de México var den fremste byen i spansk Amerika til den i 1821 ble inntatt av opprørere. I 1847 var byen okkupert av USA, i 1863–66 av Frankrike. I løpet av 1900-tallet har byen mangedoblet sitt innbyggertall, og den fremtrer i dag som en blanding av amerikansk, spansk og indiansk stilpåvirkning. Siden 1950-årene har Ciudad de México vært en av de raskest voksende byer i Latin-Amerika. Den eksplosive veksten har imidlertid skapt overbefolkning og enorme boligproblemer, problemer med vannforsyning og kloakkavløp, trafikkøer, forurensninger (70 000 hovedstadsboere dør årlig pga. forurensningsrelaterte sykdommer), arbeidsløshet, kriminalitet osv. Hovedstaden er i tillegg utsatt for jordskjelv og ble senest rammet høsten 1985, da et kraftig skjelv drepte ca. 1200 mennesker og forårsaket store ødeleggelser.