Bilde Kiev

Bilde Kiev 1

Bilde Kiev 2

Bilde Kiev 3

Bilde Kiev 4

Reisebilder Kiev

Reisebilde Kiev 5

Reisebilde Kiev 6

Reisebilde Kiev 7

Reisebilde Kiev 8

Kiev eller Kyjiv er Ukrainas hovedstad. Byen har 2,6 millioner innbyggere.

Et historisk kulturelt sentrum for den østslaviske sivilisasjonen og en vugge for kristianisereingen av områdene som senere ble til Hviterussland, Russland og Ukraina. Kiev opprettholdt sin kulturelle betydning også i perioder med relativ nedgang og den fortsatte å være sentrum for den østlige ortodokse kirke. Dets hellige steder som Kiev Pechersk Lavra (Huleklosteret) og Skt. Sofia katedralen tiltrakk pilegrimer i århundreder og er nå på UNESCOs verdensarvsliste og de er fremdeles de primære religiøse sentrene og likeledes store turistattraksjoner.

Kiev har et godt bygget kollektivt ut trafikknett. Store deler av byen dekkes av tunnelbanen ( Kiev Metro ), som har 45 stasjoner. T-bane-systemet er under fremdeles utvidelse. I tillegg til T-banen har Kiev busser, trolleybusser og trikker.

drosjessystemet i Kiev er dårlig regulert, og det er ingen offentlig fastsatt kilometertakst. Byen har også mange mer eller mindre uformelle drosjer.

Kievs primære lufthavn er Boryspil internasjonale lufthavn, som ligger i forstaden Borys-pil 29 kilometer øst for sentrum.

En viktig del av Kievs kultur er dets mange teatre som bl.a. inkluderer: Kiev opera, Ivan Franko nasjonale akademiske dramateater, Lesya Ukrainka nasjonale akademiske teater for russisk drama, Kiev dukketeater, Oktoberpalasset, det Nasjonale Phil-harmoniske selskap for Ukraina og mange andre.

Andre kulturelle severdigheter inkluderer Dovzhenko filmstudiene og Kiev sirkus. De viktigste av Kievs mange museer er Kiev statshistoriske museum, Museet for den store fedrelandskrigen, det Nasjonale kunstmuseum, Museet for vestlig og oriental kunst og det Nasjonale museum for russisk kunst.

I 2005 var Kiev vert for Eurovision Song Contest 2005 som et resultat av at Ruslanas Wild Dances vant i 2004. I 2009 vil Kiev være vert for Junior Eurovision Song Contest, som er de unge internasjonale melodien grand prix.

Kiev er en arkitektonisk spennende by med mange gamle historiske bygninger. Den er en av Europas store byer, og har et skjønt miks av kulturelle tilbud og grønne oaser.

Ukrainas hovedstad Kiev ligger i den nordlige delen av landet. Byen ble gjennomløpt av Dnieper elv, og består dessuten av flere små øyer med fine sandstrender. Tsarenes påvirkning sees tydelig i byens arkitektur.

Vladimir-katedralen er en imponerende bygning i byzantisk stil, som er verdensberømt for sine fresker og mosaikker som er utført av russiske og venetianske mestere. Kiev er en grønn by med flere parker og hele to botaniske hager hvor du kan nyte en pause. Pladsen Maidan Nezalezhnosti ble kjent i hele verden under den oransje revolusjonen i 2004, hvor tusenvis av ukrainere samlet seg i protest.

Du går ikke sulten i seng i Kiev. Utvalget av spisesteder er stort. Prøv de Ukrainske spesialiteter som rødbetesuppen borsjtj eller de kødfylde degpudene pelmjeni. Foruten øl, vin og vodka drikker ukrainerne svært fruktjuice.

Det finnes mange moderne kjøpesentre, varehus og forretninger i Kiev. Vil du ha souvenier med hjem skal du besøke noen av markedene hvor du kan finne ukrainsk kunsthåndverk.

været i Kiev følger årstidene som vi kjenner det i Danmark, men det har vært registrert noen helt utrolige temperaturer forskjeller. Den høyeste målt varmen ligger på 39,4 grader mens den kaldeste er helt nede på -32,2. grader.

Kiev, Kyiv, Kijev, hovedstad i Ukraina, på begge sider av Dnepr; 2 611 000 innb. (2002). Landets største by og viktigste industrisenter. Særlig viktig er den elektrotekniske, finmekaniske og kjemiske industri, men også maskin-, gummi-, nærings- og nytelsesmiddel- og treindustrien. Vei- og jernbaneknutepunkt. Dnepr er farbar i ca. ni måneder i året. Internasjonal lufthavn (Borispal). Byen er et ledende utdannings- og kultursenter, og er sete for det ukrainske vitenskapsakademi, Sjevtsjenko-universitetet (grunnlagt 1834), jordbruksakademi, arkitekturakademi og en mengde institutter og museer, stort bibliotek, opera m.m.

Bybeskrivelse

Mange av byens vakre historiske bygninger ble ødelagt under den annen verdenskrig, og Kiev fremviser i dag en interessant blanding av kirkelig arkitektur fra 1000–1100-tallet og helt moderne bygningsarkitektur. Byen strekker seg i en lengde av over 50 km på begge sider av Dnepr, men med hovedtyngden av bebyggelsen på den kuperte vestbredden. Her ligger den gamle «Øvrebyen» med bl.a. Sofia-katedralen (ca. 1031, senere ombygd i barokkstil), det eldste bevarte byggverket fra storfyrstedømmet Kievs dager. Den ble grunnlagt av fyrst Jaroslav den vise, og var tidligere mål for tallrike valfarter. I nærheten ligger Den gyldne port, byens hovedport fra 1000-tallet, rekonstruert etter krigens ødeleggelser, og Andrejev-kirken fra 1700-tallet. Hovedgaten Krestsjatik, med terrasserte parkanlegg, danner en akse gjennom den gamle bykjernen. Nord for sentrum ligger bydelen Podol med bl.a. elvehavnen. I sør, i bydelen Petsjerskij, ligger klosteret Petsjerskaja Lavra, ‘Grotteklosteret’, fra 1100-tallet med underjordiske huler, hvor Jurij Dolgoruki, Moskvas grunnlegger, ligger begravd. Nye bydeler og satellittbyer brer seg utover på begge sider av Dnepr. Transportsystemet omfatter en moderne tunnelbane.

Historikk

Kiev ble grunnlagt på 400-tallet ved krysningspunktet for ferdselsveiene nord–sør (Norden–Bysants, etter elvene) og øst–vest. Den ble 864 erobret av væringer (nordiske vikinger) og gjort til hovedstad i storfyrstedømmet Kiev. Byen ble et betydelig handels- og kultursenter og fra 988 sete for en metropolitt. På 1100-tallet gikk det tilbake, og med mongolenes ødeleggelse 1240 var det slutt på Kievs maktstilling. 1362 kom byen under Litauen, 1471 under Polen, 1654 under Russland. På 1800-tallet ble den et sentrum for russifiseringsbestrebelsene. Jødene, som var blitt fordrevet 1495, fikk igjen adgang, og Kiev ble frem til 1920 skueplass for en rekke blodige pogromer. Byen var midtpunkt for den ukrainske selvstendighetsbevegelse og 1917–19 hovedstad for nasjonalregjeringen. Den var i disse årene meget omstridt og til tider besatt av bolsjeviker, tyskere, hviterussere og polakker. 1934 avløste byen Kharkiv som hovedstad i Den ukrainske sovjetrepublikk. September 1941–november 1943 var den på tyske hender og hovedstad i Rikskommissariatet Ukraina. En stor del av den jødiske befolkning ble drept. Etter gjenreisningen økte folkemengden raskt, og byen har hatt en sterk vekst siden 1960-årene.