Bilde Kairo

Bilde Kairo 1

Bilde Kairo 2

Bilde Kairo 3

Bilde Kairo 4

Reisebilder Kairo

Reisebilde Kairo 5

Reisebilde Kairo 6

Reisebilde Kairo 7

Reisebilde Kairo 8

Kairo ( arabisk : ?; al-Qahirah, på norsk også hyppig men feilaktig: Cairo ) er Egypts hovedstad med et innbyggertall på opp mot 16-20 millioner medregnet forsteder, noe som gjør byen til Afrikas folkerikeste og verdens 13.-største. Faktisk er det ingen, som med noenlunde sikkerhet vet hvor mange innbyggere, det er Kairo. Hver dag året rundt kommer det innflyttere fra landet. Kairo er anlagt, hvor Nilen begynner å forgreine seg i det frodige deltaet, ca 160 km sør for Middelhavet.

Mange innflyttere kommer til Kairo. Ofte først familiefaret, som etter å ha funnet et oppholdssted og helst et arbeid henter resten av familien til den forlokkende storbyen. Mange av disse innflytterne bor på gaten eller i parker. Tusen har tatt kirkegårdene i bruk og er flyttet inn i de store mausoleer, det finnes.

Ca 600 f. Kr.. bygget perserne et fort på det stedet hvor Kairo nå ligger. Da romerne erobret Egypt, benyttet de fortet i en periode og kalte det Fort Babylon. Da det var problemer med å skaffe vann – den gang lå fortet tettere på Nilen enn i dag, flyttet Trajan det til den nåværende plasseringen. Her ble grunnlagt en av de første og største kristenene menigheter. Man kan fremdeles se restene av et tårn i festningen fra år 98. I 642 kommer byen under muslimsk herredømme, da den blir erobret av hærføreren Amr. Byen begynner for alvor å vokse etter 969, hvor Fatimide-dynastiet utnevner Kairo til hovedstad. Byen utvikler seg også under Saladin og mamelukkstyret fra det 13. til det 15. århundredet. I det 15. århundrede opplever byen båter pest og mongolske angrep. I 1517 erobrer tyrkerne Kairo, og først i 1800-tallet begynner byen igjen å blomstre.

Den moderne delen av byen ligger på Nilens østbredd og omfatter de to øyene, Gezira og Roda. Særlig på Gezira er det mange rekreative områder, slik som parker, golfbaner, veddeløpsbane m.m.. De grønne områdene når mange steder helt ned til elven. 11 broer knytter Nilens bredder med øyene. Byens jærtegn, Kairo Tårnet på 187 meter, tilbyr en fantastisk utsikt fra den roterende restaureringen på toppen.

Kairo, arab. al-Qahira, eng. Cairo, hovedstad i Egypt, ved Nilen, ca. 15 km sør for Nildeltaet; ca. 7,6 mill. innb. (2004), med forsteder ca. 14,5 mill. innb. Afrikas største by, og et viktig kulturelt, politisk og økonomisk sentrum.

Turistnæringen er betydelig i Kairo, og en vesentlig del av landets tjenesteytende sektor er lokalisert hit. Kairo er også sete for regjering, parlament, domstoler og forvaltning. Industrien er omfattende og variert. Ca. 40 % av landets industribedrifter er lokalisert til Kairo. Kjemisk industri, maskin- og metallindustri er vokst opp ved siden av den eldre tekstil-, lær- og tobakksindustri.

Den internasjonale lufthavnen (Almaza) ligger i Heliopolis, 26 km nordøst for sentrum. I 1999 åpnet en 5 km lang undergrunnsbane, den første under Nilen. Forlenget til El Giza 2000.

Offentlige institusjoner, kultur m.m

Det finnes fire universiteter: Kairo universitet fra 1908, Ain Shams-universitetet fra 1950, Det amerikanske universitet (1919) og et religiøst universitet, al-Azhar-universitetet, som holder til i al-Azhar-moskeen og er muslimenes største ortodokse universitet, grunnlagt 972. Kairo har mange museer med enestående samlinger, bl.a. Det egyptiske museum (1857), Museet for islamsk kunst (1881) og Det koptiske museet (1908), et verdifullt bibliotek, opera og flere teatre. På vestre bredd er en stor zoologisk hage.

Bybeskrivelse

Størstedelen av byen ligger på østbredden av Nilen, men forstedene sprer seg utover også vestbredden. Den østre, eldre by mellom Nilen og Muqattam-høydene har trange og krokete gater med mange vakre byggverk, bl.a. storparten av de flere hundre moskeene. Særlig praktfulle er de som har navn etter Amr (642), Ibn Tulun (876–879), Azhar (970–972), Kalaun (1284–85) og Hasan (1356–62). Det store citadellet ble påbegynt 1179 av Saladin. Vidt synlig er Muhammad Ali-moskeen, ferdig 1857. Lenger vest har Kairo et mer vesterlandsk preg med brede gater og moderne høyhus. Øst for gamlebyen ligger «De dødes by» med kalifenes og mamelukkenes graver, og i nordøst den nye bydelen Heliopolis med ruinene av det antikke Heliopolis. Sør for Kairo er Gamle Kairo (Misr al-Qadimah) med bl.a. to koptiske kirker fra 500-tallet og Det koptiske museet. Byen brer seg også over på øyene Gezira (az-Zamalik) – med store park- og sportsanlegg og et 186 m høyt utkikkstårn – og Roda (ar-Rudah) – med «nilometret» (en brønn med en søyle med inndeling, som viser vannstanden i Nilen). På venstre bredd ligger den store forstaden al-Jiza med bl.a. den zoologiske hage og Kairo universitet. Deler av Kairo står på UNESCOs Liste over verdens natur- og kulturarv.

Kairo – historie. Kairo ble grunnlagt av den fatimidiske feltherre Gohar i 969, samme år som fatimidene tok makten i Egypt. Grunnleggeren av ayyubidedynastiet (1174–1252), Saladin, styrtet fatimidene og anla et citadell i byen, og knyttet den gamle hovedstaden Fustat til den i 1179. Under mamelukkene (1252–1517) hadde Kairo en vekslende skjebne, snart ro og vekst (særlig på 1300-tallet), snart uro og opprør, bl.a. kristenforfølgelser. Ved midten av 1300-tallet hadde byen 500 000 innbyggere og var større enn noen annen by i Europa, Afrika eller Midtøsten. I 1517, etter slaget ved Heliopolis, kom Egypt under den osmanske sultan Selim 1, som lot den siste mamelukksultan henrette. Dette ble innledningen til en lang nedgangsperiode. I 1798 erobret Napoleon Kairo etter seieren ved pyramidene. I tiden fra 1805, da Muhammad Ali overtok, videre under engelskmennene og i selvstendighetsperioden har Kairo vokst meget raskt. Byen er Afrikas største, og bærer tydelig preg av ukontrollert vekst. Verken boligforsyningen eller infrastrukturen med gatenett, ledningsnett, elektrisitet, vannforsyning m.m. har klart å holde følge med den sterke befolkningsveksten, og byen er ekstremt overbefolket.