Istanbul, til 1930 Konstantinopel, Tyrkias største by, landets hovedstad til 1923, ligger ved Bosporusstredet som skiller Europa og Asia; 8,8 mill. innb. (2001). Istanbul ligger i skjæringspunktet for sjøveien til Svartehavet og ferdselsåren over land fra Europa til Asia, og har fra eldgammel tid vært et viktig knutepunkt. Byen er sentrum for Tyrkias industri, handel, finansvesen og kulturliv.
Næringsliv
Byen har ca. 1/3 av landets totale industri. Den viktigste industrivirksomhet er skipsbygging og annen metallindustri. Industriproduksjonen omfatter ellers tekstiler og lærvarer, sement, glass, såpe, tobakk m.m.
Samferdsel
Den europeiske jernbanen er ført frem til vestsiden av Bosporus, mens Bagdadbanen går ut fra Haydarpasa på østsiden. To store hengebroer over Bosporusstredet forbinder Asia og Europa. En vesentlig del av landets utenrikshandel går over byens hovedhavn, som ligger ved Galata og Haydarpasa, landets største havn. Den gamle havnen, i det 7 km lange Gylne horn, brukes mest i kysttrafikken. Den internasjonale lufthavnen (Ataturk) ligger 24 km sørvest for sentrum.
Offentlige institusjoner, kultur m.m
Universitetet, grunnlagt 1453, er landets eldste og største. Videre finnes teknisk universitet, handelshøyskole, kunstakademi, musikkonservatorium, mange museer og biblioteker. Palais de la Culture d’Istanbul (bygd 1969) inneholder konsertsal, kunstgalleri og to teatre, og er hjemmescene for Istanbuls opera og symfoniorkester. Byen er sete for gresk-ortodoks økumenisk patriark, bulgarsk-ortodoks metropolitt, gresk-bulgarsk erkebiskop, armensk patriark, romersk-katolsk biskop og armensk-katolsk biskop.
Bybeskrivelse
Den europeiske delen av byen blir delt av Gylne horn. Det egentlige Istanbul eller Stambul ligger på neset mellom Gylne horn og Marmara-havet. Tre broer, bl.a. Galatabroen, fører over Gylne horn til den opprinnelig genovesiske bydelen Galata på odden nordenfor, som er et handels- og skipsfartsdistrikt med trange gater og gammel bebyggelse. Lenger oppe i høyden ligger det mer moderne Beyoglu (Pera), europeernes bydel, og legasjonsstrøket. Øst for Bosporus på den asiatiske siden ligger bydelene Üsküdar (Skutari), Kadiköy (med Haydarpasa) og Erenköy. Videre nordover er begge sider av Bosporus bebygd nesten helt ut til Svartehavet. Grønne belter omgir mesteparten av tettbebyggelsen, spesielt innenfor Bosporus.
I en stor park ytterst på neset i det egentlige Istanbul ligger Topkapi (Topkapi Sarayi) eller seraiet, sultanenes palass og nå museum, oppført fra 1462 delvis på ruinene av det bysantinske keiserslott. Sørvest for dette finner vi byens mest kjente byggverk, Hagia Sofia, bygd på 500-tallet og fra 1453 moské; videre Irenekirken fra 300-tallet, moskeen Küçük Aya Sofya (Lille Hagia Sofia), bygd 527–36, og Den blå moské (Ahmed 1s moské). Vest for seraiet er Den høye port, der tidligere storvesir, utenriks- og innenriksminister holdt til. Videre vestover ligger Den store basaren, en labyrintaktig bydel med tusenvis av småbutikker og -verksteder, og nordvest for denne universitetet. I samme område ligger Süleymans moské (Süleymaniye Camii), en av byens største, bygd 1550–57 av arkitekten Sinan. I alt finnes det ca. 900 moskeer i Istanbul, hvorav 200 betegnes som «dsjami», dvs. store. Lengst i vest danner Theodosius 2s veldige mur, bygd på 400-tallet, den tidligere bygrensen. Nord for Gylne horn ligger bl.a. Dolmabahçe-palasset, bygd 1853 som sultanens residens. Byens historiske deler står oppført på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.
I forbindelse med grekernes frihetskamp og opprøret på Peloponnes 1821 tok tyrkerne i Istanbul en fryktelig hevn på den greske del av befolkningen, og lignende pogromer har forekommet også senere (1895, 1915). Istanbul har også vært herjet av omfattende branner (1714, 1755, 1808 og særlig 1826). I 1915 brant halvparten av Den høye port med viktige statsarkiver. 1918–23 var Istanbul besatt av ententemaktene, men ble ved konferansen i Lausanne anerkjent som tyrkisk, og de fremmede tropper trakk seg ut. Da sultanatet ble opphevet 1923, flyktet sultan Mehmet 5 fra byen, og samme år ble Ankara gjort til den nye republikkens hovedstad. Folketallet var lenge i tilbakegang pga. tapet av stillingen som hovedstad, før industrialiseringen spesielt etter den annen verdenskrig snudde tendensen. (Folketall: 1914 1,2 mill., 1930 0,7 mill., 1945 0,85 mill., 1950 1,2 mill.)
Bilde Istanbul
Bilde Istanbul 1
Bilde Istanbul 2
Bilde Istanbul 3
Bilde Istanbul 4
Reisebilder Istanbul
Reisebilde Istanbul 5
Reisebilde Istanbul 6
Reisebilde Istanbul 7
Reisebilde Istanbul 8
Istanbul ligger på begge sider av Bosphorus-smug og betraktes av mange som adgangsporten til både Europa og Asia – den europeiske byen, som ligger tettest ved Asia, og den asiatiske byen, som ligger tettest ved Europa.
Istanbul
Den europeiske delen av byen er den historiske halvøya, også kalt “det gyldne hornet” på grunn av havets farge ved solnedgang. I den gamle byen, som er omgitt av en mur, er det gater med bysantinske og ottomanske trehus, kirker og synagoger. Den store naturhavnen har en spennende historie fra de bysantinske og ottomanske tidene og er den dagen i dag fremdeles en travel havn. Her seiler som bl.a. ferger til den asiatiske delen av Istanbul, Ukraina, Izmir og Italia.
I Üsküdar-distriktet i den asiatiske delen av byen finner man noe av Istanbuls eldste historie – her grunnla Byzas (hærføreren fra Megara, som koloniserte området) keiserdømmet sitt. Området har alltid vært kulturelt beriket og svært velhavende på grunn av en blomstrende industri og keiserdømmets hærer, og det er rik mulighet for her å oppleve historiens vingesus
Lufthavnsinformation
easyjeter flyr til Sabiha Gokcen flyplass, som ligger på Istanbuls Anatoliske kyst ved Pendik/Kurtkoy, 40 km fra Kadikoy, 12 km fra Pendik og 50 km fra Taksim.
Med bil
Det er lett å komme fra Sabiha Gokcen flyplass til TEM-MOTORVEIEN (1,5 km).
Med tog
Pendik jernbanestasjon ligger 4 km fra flyplassen.
Med buss
Det kjører busser, “Havas”, mellom Taksim Square i det sentrale Istanbul og flyplassen og mellom busstasjonen og flyplassen etter behov. Turen tar ca. 30 minutter.
