Bilde Helsingfors

Bilde Helsingfors 1

Bilde Helsingfors 2

Bilde Helsingfors 3

Bilde Helsingfors 4

Reisebilder Helsingfors

Reisebilde Helsingfors 5

Reisebilde Helsingfors 6

Reisebilde Helsingfors 7

Reisebilde Helsingfors 8

Helsingfors er en liten storby og et par friske bein kan greie det meste. Sporvogn 3T slenger seg ellers gjennom sentrum, og man kan se en stor del av byen, hvis man kjører en tur med den. T-bane finnes også, men det eksisterer egentlig bare en linje. Linjen går i østlig og vestlig retning og brukes særlig av folk, som bor i forstedene.

Mat
Tradisjonell finsk mat er tung kost med masser av grøt, grovt brøt, fisker, vilt og poteter- med andre ord: “sisu-mat”. Den finske matkulturen er inspirert både av det svenske og det russiske kjøkkenet. I Helsingfors prøver man med fordel det russiske kjøkkenet. Den tradisjonelle finske maten finnes en del steder i Helsingfors og er et forholdsvis billig og eksotisk alternativ til de mange gourmetrestaurantene som finnes i byen.

Historie
Gustav Vasa, konge over Sverige og Finland, grunnla byen Helsingfors i år 1550. Anledningen var å bli opp handelskampen med den blomstrende Hansa-byen Reval på den andre siden av Den Finsk Bukt. Byen vokste imidlertid aldri slik som det var planlagt og befolkningen, som var blitt tvangsflyttet hit, fikk senere lov til å flytte tilbake til hvor de kom fra. I 1713 ble Helsingfors besatt av russerne under krigen, som kom til å bli kalt Den Stor Ufred. Før dette var byen sterkt herjet av pest, år med hungersnød og uroligheter. To tiår senere ble Helsingfors igjen russisk jord under det, som kom til å bli kalt Den Liten Ufred.

Noen år etter besettelsen begynte byen langsomt å utvikle seg til den moderne byen, den er i dag i forbindelse med at Svea-borgs festning ble bygget. Oppføringen ble ledet av den svenske offiseren Augustin Ehrensvärd, som tok med en flik av den fine verden, som borgerne i Helsingfors lot seg imponere av og snart etterlignet. De første tres år var Svea-borgs festning et effektivt skjold mot Russland, men under den finske krigen i 1808 tapte Sverige ikke bare Svea-borg, men også Finland til Russland. Russerne utnevnte Helsingfors til nye hovedstad. I 1917 ble Finland selvstendig, og i mange år var landet fritt fra invasjoner – helt inntil Finland-fergene kom, selvfølgelig.

Helsinki, sv. Helsingfors, hovedstad i Finland og landets største by, Etelä-Suomi lääni (sv. Södra Finlands län), landskapet Uusimaa (sv. Nyland), ved Finskebukta på sørkysten; 185 km2 (landareal) med 568 530 innb. (2008), hvorav 6,3 prosent svensktalende. Helsinki-regionen har ca. 1,1 mill. innb. (2005).

Helsinki, også kalt «Østersjøens datter», ligger vakkert til på en halvøy i Finskebukta, omgitt av mange småøyer, som delvis er knyttet sammen med broer. Landskapet er småkupert med høyder på 30–60 meter. Byen kalles også ofte «Nordens hvite by» på grunn av den hvite granitten som preger den monumentale arkitekturen i bykjernen. Europeisk kulturby år 2000.

Næringsliv

Helsinki er Finlands viktigste sentrum for administrasjon, handel og kultur, og handel og servicenæringer er de viktigste næringsveiene. Byen er også en viktig industriby med i overkant av 10 % av landets industri. Industrien er svært allsidig, med bl.a. betydelig høyteknologisk industri, men også skipsverft, støperier, tekstil-, maskin-, papir- og næringsmiddelindustri, samt den kjente keramiske fabrikken Arabia.

Samferdsel

Havnen er god og romslig, men må holdes åpen av isbrytere i 2–3 vintermåneder. Helsinki er Finlands viktigste importhavn med omtrent halvparten av landets import. Ca. en tredjedel av eksporten går også over byen havn. Havneanleggene omfatter bl.a. Västra hamnen, som tar mye av den transatlantiske godstrafikken, og Södra hamnen (kyst- og persontrafikk). Det er fergeforbindelse til Tallinn, Stockholm og Travemünde. Helsinki er videre landets viktigste jernbaneknutepunkt. Byen har to lufthavner, Helsinki-Vantaa og Helsinki-Malmi. Den førstnevnte ligger 19 km nord for Helsinki, og er landet største lufthavn. De interne kommunikasjonene omfatter bl.a. et tunnelbanesystem.

Offentlige institusjoner, kultur m.m

Byen er sete for landets regjering og andre sentrale forvaltningsorganer og kulturinstitusjoner. Universitetet, grunnlagt i Turku (Åbo) 1640 og flyttet til Helsinki 1828, er landets største. Det finnes teknisk høyskole (i forstadskommunen Espoo), både finsk- og svenskspråklig handelshøyskole, veterinærhøyskole, militær høyskole og en rekke andre læreanstalter. Til de viktigste kulturinstitusjonene hører Sibeliusakademiet, nasjonalmuseum o.a. kunstsamlinger, det svenske teater, det finske teater, opera, riksarkivet m.m. Byen har også et stort konserthus (Finlandiahuset) og olympiastadion fra sommerlekene i 1952.

Bybeskrivelse

Helsinki er en moderne by, med svært få eldre bygninger. Bebyggelsen har gradvis vokst seg utover hele halvøya og spredt seg til de omkringliggende øyer og selve fastlandet. Den eldste delen av byen ligger på halvøyas østside. Her er Salutorget med Stadshuset (rådhuset), presidentpalasset og Uspenskijkatedralen, samt Senatstorget med Storkyrkan (domkirken), universitetet, universitetsbiblioteket og Trefoldighetskirken. Av andre bygninger i nærheten kan nevnes Finlands bank og Riddarhuset. Byens administrative sentrum domineres av bebyggelse i nyklassisistisk stil utformet bl.a. av arkitektene C. L. Engel og J. A. Ehrenström. Langs Södra Esplanadgatan og Alexandersgatan ligger moderne kontor- og forretningsgårder. Rundt Järnvägstorget ligger kunstmuseet Ateneum, utenfor står W. Aaltonens statue av Aleksis Kivi. Den største forretningsgaten er Mannerheimvägen, her ligger Svenska teatern, posthuset med rytterstatuen av Mannerheim utenfor, Riksdagshuset, Nasjonalmuseet, Michael Agricola-kyrkan og det nye museet for samtidskunst, Kiasma. De nyere bydelene rommer fremragende eksempler på moderne byplanlegging, bl.a. har Tapiola (Hagalund) i Espoo vakt internasjonal oppmerksomhet for sin varierte boligbebyggelse, friområder og offentlige bygninger. Store arealer er lagt ut til parker og kolonihager. I denne sammenheng er det bygd ut mange store idrettsanlegg og friområder som Djurgården med Olympiastadion (til olympiske sommerleker 1952), og Sanduddens friluftsbad, Sibeliusparken og Tölöområdet. Rundt fastlandet finnes øyer som Högholmen med zoologisk hage, Blåbärslandet og Rönnskär sjøbad, Sveaborg med tradisjonsrike festningsanlegg og historisk museum.

Historie

Helsinki ble grunnlagt av Gustav Vasa i 1550 for å konkurrere med hansabyen Reval (Tallinn) om handelen på Russland. Helsinki er den yngste hovedstad i Norden, og byen lå opprinnelig et annet sted enn der den ligger i dag, ved Koskela (Forsby) i Helsinge län (derav navnet), nå del av Helsinki, ved elven Vantaas utløp. Beliggenheten var mindre heldig for skipsfarten, og hele byanlegget ble derfor flyttet i 1640 noen kilometer mot sørvest til området mellom det nåværende Senatstorget og Norra hamnen. Byens vekst ble hemmet av flere bybranner, i 1654, 1713, da byen ble brent av tilbaketrekkende svenske soldater, og 1808 ved den nye russiske erobringen. Helsinki var lenge bare en småby; i 1810 hadde den 4000 innb. På midten av 1700-tallet kom en økonomisk oppblomstring i forbindelse med anlegget av festningen Sveaborg, og etter at Finland i 1809 var blitt en del av Russland, ble Helsinki i 1812 gjort til hovedstad i det selvstendige storfyrstedømmet. Hensikten var å svekke de båndene til Sverige som Turku (Åbo) representerte. Etter at Turku brant 1827 ble også universitetet flyttet til Helsinki. Omkring 1840-årene stod det nye Helsinki ferdig med sine bygninger i nyklassisk stil. Byen fikk jernbaneforbindelse med Hämeenlinna 1862 og St. Petersburg 1870. Under frihetskrigen i 1918 ble byen beleiret av russerne, og under vinterkrigen 1939–40 ble byen flere ganger utsatt for russiske bombeangrep. Siden slutten av 1800-tallet har byen hatt sterk innvandring fra innlandet, noe som har ført til at andelen av svenskspråklige har gått gradvis tilbake. Helsinki arrangerte olympiske sommerleker 1952 og var etter den annen verdenskrig – som hovedstad i et nøytralt land – vertskap for mange internasjonale konferanser.