Hanoi, hovedstad i Vietnam, ved Song Hong, ‘Røde elv’, 130 km fra Tonkingbukta; 2139 km2 med 1 834 300 innb. (2003), utgjør en egen byprovins. Landets kulturelle og politiske sentrum og det viktigste kommunikasjonsknutepunkt i det nordlige Vietnam. Utgangspunkt for jernbane til havnebyen Hai Phong, sørover til Ho Chi Minh-byen (tidl. Saigon) og nordover til Yunnan- og Guangxi-provinsen i Kina; internasjonal lufthavn (Noi Bai). Industrien omfatter produksjon av maskinverktøy, elektriske generatorer og motorer, tekstiler, kjemikalier og trevarer. Bearbeiding av jordbruksprodukter, særlig ris. Byen er sete for universitet, grunnlagt 1956, flere høyskoler, forskningsinstitusjoner, kunstakademi m.m. Norsk ambassade. Viktige kulturelle institusjoner er Revolusjonsmuseet, Forsvarsmuseet, Nasjonalmuseet, Nasjonalbiblioteket og den botaniske hage.
Mesteparten av Hanoi bestod opprinnelig av lave tradisjonelle hus bygd i fransk koloniarkitektur. Store deler av denne gamle bebyggelsen ble ødelagt under Vietnamkrigen, men noe av den gamle atmosfæren er likevel bevart. Under det økonomiske oppsvinget som startet i 1990-årene, ble en rekke skyskrapere bygd med utenlandsk kapital. Til de viktigste historiske minnesmerker hører citadellet Co Loa fra 200-tallet, pagodaen Mot Cot (1049), «Litteraturens tempel», tilegnet Konfucius (1070) og tempelet Quan-tranh (1142). Mausoleum med Ho Chi Minh liggende i glass-sarkofag.
Historikk
Hanoi var en viktig by alt på 600-tallet. 1010 ble byen gjort til hovedstad av Ly Thai To, den første hersker i Ly-dynastiet (1009–1225), og Hanoi var Vietnams hovedstad helt til 1802 da det siste dynastiet, Ngyuen, flyttet hovedstaden sørover til Hue. Under Le-dynastiet (1428–1787) ble byen kalt Dong Kinh, forvrengt av europeerne til Tonking, og brukt som betegnelse på hele regionen. 1831 ble byen gjendøpt Ha Noi, ‘byen mellom to elver’. Byen ble 1882 erobret av franskmennene og 1902 gjort til hovedstad for hele Fransk Indokina. Hanoi var besatt av japanerne oktober 1940–august 1945. Etter våpenstillstandsavtalen i Genève 1954 overdrog franskmennene byen til Viet Minh-styrkene, og den ble hovedstad i Nord-Vietnam. Byen ble 1965, 1968 og 1972 utsatt for massive amerikanske flyangrep, og mye av industrien ble flyttet ut av byen. Folketallet sank med over 200 000 på mindre enn 10 år i denne perioden. 1976 ble Hanoi offisielt hovedstad i hele Vietnam.
Bilde Hanoi
Bilde Hanoi 1
Bilde Hanoi 2
Bilde Hanoi 3
Bilde Hanoi 4
Reisebilder Hanoi
Reisebilde Hanoi 5
Reisebilde Hanoi 6
Reisebilde Hanoi 7
Reisebilde Hanoi 8
Hanoi er en skjønn by med sjarme og liv, severdigheter og søte mennesker. Men som alle andre storbyer er det risikoer og uskrevne regler, som man som fremmed bør kjenne litt til.
Først skal nevnes at Lonely Planet-guider (Vietnam, Hanoi ) er gode å ha. De er informative, praktiske og lette å skyte skylden på, hvis man har hatt en dårlig reiseopplevelse. Men det er svært viktig å poengtere: De skal ikke brukes som bibler! I mine foreløpig tre måneder her i Vietnams hovedstad har jeg sett mange turister og til og med bosatte nærmest leve etter Lonely Planets (LP) anbefalinger og anvisninger. Det er ikke slik det skal gjøres.
Utendørsliv
Klimaet i Hanoi er mye mer svingende enn i f.eks. Saigon, hvis temperaturer ikke varierer så mye. Hanoi har både vinter, sommer, vårer og høster.
Vinteren i Hanoi (samtidig med den norske vinteren) er faktisk temmelig kald, og i januar og februar kan man se vietnamesere i vinterhansker og tykke jakker.
Våren er pen, men varm. Det beste ved våren er nok alle de festivalene, vietnameserne avholder for å feire vinterens avslutning.
Sommeren i Hanoi er varmere enn våren og svært fuktig. Den tropiske regnet forårsaker ikke sjelden små oversvømmelser på gaten, og her kan det vel betale seg å betale de to ekstra dollarene for aircondition på rommen. Heldigvis er det ikke vanskelig å finne vann og brus (og øl) i byen.
Høsten er kjøligere og mange vietnameseres yndlingsårstid. Dessuten er det nok den årstiden, som er skrevet flest vietnamesiske sanger og dikt om. Viktigst er nok at denne tiden på året ikke herjes av store regnskyll og mye luftfuktighet.
Når man kjøper drikkevarer, skal man ta seg litt i akt. Navnet på den gode kildevannet, La Vie, blir kopiert i utallige avskygninger og kopiene er oftest behandlet drikkevann, som ikke alltid er særlig lekkert. I Hanoi spøker navn som La Vigie, Tha Vi og La Vila, mens man litt sør for Hanoi møter navn som La Virle, Viefo og det temmelig morsomme, men ikke særlig høflige navn Leave. Jeg anbefaler også at man kjøper boksbrus frem for flasker, da flaskene ikke alltid smaker særlig godt, og kanskje ikke er helt rene.