Dubai – by, arab. Dubayy.. By i Forente arabiske emirater, hovedstad i sjeikdømmet Dubai, ved Persiske bukt; m.fst. 1,3 mill. innb. (2006, inkl. tilstøtende bebyggelse i emiratet Sharjah). Viktig handels- og finanssentrum, kjent bl.a. for sin gullhandel. Havnen Port Rashid er emiratenes viktigste importhavn. Internasjonal lufthavn. Industrien omfatter et aluminiumverk, sementfabrikker, petrokjemiske anlegg m.m. Byen har siden 1960-årene vært gjenstand for omfattende moderniseringer i bysenteret med bl.a. kongressenter, utstillingshaller, handelssentra m.m. Byens store moské (Jumeirah-moskeen) har etter en ombygging i 1990-årene en 70 m høy minaret. Bygging av kunstige øyer har gitt nye arealer, bl.a. er luksushotellet Burj al-Arab bygd på en slik kunstig øy. Hotellet er formet som et gedigent seil, og ved ferdigstillelsen i slutten av 1999 var den med sine 321 meter verdens høyeste hotell. Fortet Al Fahidi rommer Dubai museum og gallerier.
Det foregår betydelige byggearbeider i Dubai. En stor del av disse er foregår på nye kunstige, palmeformede øyer som er bygd langs kysten. Det foreligger planer om bygging av en ny internasjonal lufthavn med en årlig passasjerkapasitet på 70 mill.
Bilde Dubai
Bilde Dubai 1
Bilde Dubai 2
Bilde Dubai 3
Bilde Dubai 4
Reisebilder Dubai
Reisebilde Dubai 5
Reisebilde Dubai 6
Reisebilde Dubai 7
Reisebilde Dubai 8
Dubai er ett av de syv Emirater det utgjør de De forente arabiske emirater (FAE) samt hovedbyen i emiratet av samme navn. Dubai er det nest største av emiratene etter Abu Dhabi. Det ligger sørvest for emiratet Sharjah og nordøst for emiratet Abu Dhabi.
Omkring 1830 slo ned Baniyas-stammen seg under ledelse av al -Maktoum-Familien her. I 1853 ble Dubai en av The Trucial States. Det ble tatt i opp FAE 2. desember 1971. Siden begynnelsen av det 19. århundredet var golfområdet viktig for Storbritannias forsvar av interessene sine i India. I 1892 inngikk de engelskmennene en traktat med lokale sjeiker om å beskytte områdene sine mot utenlandsk aggresjon. Denne traktaten er en vesentlig årsak til at England kunne bevare innflytelsen sin i området frem til 1971. Sheik Saeed bin al-Maktoum, som var emir fra 1912 til 1958, ble fulgt av etter sønnen Rashid bin Saeed al -Maktoum. Inntil oljepengene begynte å komme i 1960-tallet, betalte England størsteparten av gildet, og hjalp for eksempel med oppbygning av lokale politistyrker etter engelsk modell.
30. november 1971 trakk engelskmennene tilbake seg fra golfen, og bare to dager senere ble De forente arabiske emirater erklært for en selvstendig statsdannelse. Den av skeptikerne forutsagte politiske uro og ustabilitet etter tilbaketrekningen uteble, og FAE fikk snart en fremtredende posisjon i arabisk internasjonal politikk.
I motsetning til f.eks. Abu Dhabi mangler Dubai et fruktbart bakland, selv om det har et par større oaser. Dubai skiller seg på flere områder fra de øvrige medlemmene av FAE og kalles ofte Midtøstens ” Singapore “eller” Hong Kong “, dels pga. økonomien sin, dels pga. sin fantastiske skyline med himmelstrebende skyskrapere. Dubai produserer langt mindre olje enn Abu Dhabi og forsøker derfor å fremme økonomien sin ved å fremme industri og servicenæringer. Man har også innsett at de enorme oljeinntektene en dag vil tørke ut, hvorfor man satser voldsomt på andre forretningsområder. Dubai har for eksempel opprettet” Jebel Ali Free Zone ” med tilhørende dypsjøhavn, hvor virksomheter ikke er underlagt de samme restriksjoner (slik som krav om 51 prosent eierskap av en lokal innbygger, skattefrihet og lignende) som i resten av Dubai. Opp gjennom 90-tallet kom omkring 30 % av Dubais inntekter fra oljen. I dag ( 2005 ) kommer bare ca 5 % av emiratets inntekter fra olje.
