Budapest, hovedstad i Ungarn, på begge sider av Donau, 30 km sør for Donau-kneet; 1,7 mill. innb. (2005). Budapest er landets økonomiske, kulturelle og administrative sentrum, viktigste jernbaneknutepunkt og havneby. Internasjonal lufthavn (Ferihegyi). Tunnelbane (åpnet 1896, den nest eldste i Europa). På nordspissen av Csepel-øya sør for sentrum er det anlagt en moderne elvehavn med frihavn, store verft m.m. Størstedelen av Ungarns utenrikshandel går over Budapest. Byen har betydelig industri, og Pest er den mest industrialiserte del av byen. Nord for Pest ligger jern- og stålverkene i Újpest, enda lenger nord finnes store kjemiske og farmasøytiske fabrikker. På Csepel-øya ligger en konsentrasjon av anlegg for tungindustrien. Fra gammelt av er Budapest kjent som badested, senere som forlystelses- og turistby. Det eldste av de seks universiteter ble grunnlagt 1635, flyttet til Buda 1777, til Pest 1784, mange høyskoler, akademier, rikholdige museer og kunstsamlinger, zoologisk og botanisk hage.
Bybeskrivelse

Budapest består av Buda på den høyre elvebredden (åsbredden) og den større bydelen Pest på den venstre bredden (slettebredden), foruten vidstrakte nyere områder. De to elvesidene er forbundet ved seks veibroer og to jernbanebroer. På Buda-siden ligger slottet oppe på det gamle festningsberget, og Matthiaskirken, grunnlagt 1015, gjenreist i romansk stil på midten av 1200-tallet og fullført i gotisk stil på 1400-tallet. Her ble de ungarske konger kronet. Kirken er et av de få byggverk som er igjen fra før tyrkertiden. På Pest-siden vender parlamentsbygningens 265 m lange fasade mot Donau. Her ligger videre vitenskapsakademiet, nasjonalteateret, operaen og St. Stefanskirken, oppført 1873–1902, byens største kirkebygg. På Margaretaøya finnes termalbad, park- og sportsanlegg og friluftsteater. Deler av Budapest, bl.a. slottet i Buda, står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.
Historikk

Buda kan føres tilbake til den romerske koloni Aquincum, ‘den vannrike’, grunnlagt vel 100 år e.Kr. I 1241 ble både Buda og det yngre Pest brent av tatarene. Gjenoppbygd, bl.a. ved tyske kolonister, ble Buda 1361 Ungarns hovedstad, mens Pest utviklet seg til en viktig handelsby. Tyrkertiden 1541–1686 gav et hardt tilbakeslag, men ved Maria Theresias og Josef 2s støtte kom byene seg snart opp igjen, særlig Pest, som ca. 1800 ble den viktigste. I 1813 var innbyggertallet til sammen 36 000. I 1848 ble riksdagen flyttet fra Bratislava til Buda. I 1872 ble Buda, Ó-Buda (‘Gammel-Buda’) og Pest forent til én by, som 1881 hadde 370 767 innbyggere. I 1900 var tallet økt til 716 476. Buda hadde før den annen verdenskrig nærmere 20 prosent jøder og en del tyskere. Begge grupper var stort sett forsvunnet etter krigen. I 1919 var Buda i hendene på Béla Kun og deretter i tre måneder besatt av rumenerne. 1944–45 ble byen liggende i frontlinjen i flere måneder. Pest ble inntatt av den røde armé 18. jan. 1945, Buda 12. feb. Tredjedelen av alle hus ble mer eller mindre ødelagt, 70 prosent av alle bygninger i Buda.

Bilde Budapest

Bilde Budapest 1

Bilde Budapest 2

Bilde Budapest 3

Bilde Budapest 4

Reisebilder Budapest

Reisebilde Budapest 5

Reisebilde Budapest 6

Reisebilde Budapest 7

Reisebilde Budapest 8

Budapest er Ungarns hovedstad. Navnet er sammensatt av navnene på to byer, Buda og Pest, det ligger på hver sin side av elven Donau. Byen sprer seg over et areal på vel 500 kvadratkilometer, På Buda-siden ligger Gellertfjellet med citadellet, borghøyet med det gigantiske slottskomplekset og bydelen bak Matthia-kirken. På den flate Pest-siden ligger parlamentet, forretninger og administrasjonsbygninger, de praktfulle bulevardene og de store boligkvarterene. Byen har 1.700.000 innbyggere (2005).

Rommene grunnla byen Aquincum omkring år 89 f.Kr., hvor en keltisk by tidligere hadde ligget. Fra år 106 til det 4. århundrede e.Kr. var Aquincum hovedstaden i den romerske provins Pannonia. Contra Aquincum (eller Trans Aquincum) var det nåværende Pest.

Omkring år 900 kom ungarerne, forfarene til de moderne ungarerne, til området. I Middelalderen ble de to byene Buda og Pest viktige. Buda ble sete for et kongelig slott i 1247, og i 1361 ble det Ungarns hovedstad. Pest ble ødelagt av mongolene i 1241, men gjenreist rask igjen.

Osmannerriget erobring av Ungarn i det 16. århundrede avbrøt byenes vekst: Pest falt til osmanene i 1526 og Buda falt 15 år senere. Buda ble hovedstad for en osmansk guvernør, men Pest ble forlatt før habsburgerne tok inn byen i 1686.

Det var Pest, hjemsted for administrasjon siden 1723, som vokste raskt i 18. og 19. århundrede. I 1800 var Pest større enn Buda og Obuda til sammen. Pests befolkning vokste 20 ganger i 19. århundrede til 600.000, mens Buda og Óbudas befolkning bare var 4 ganger større i 1900.

Sammensmeltning av de tre byene under en kommunal ledelse, først gjennomført av den revolusjonære ungarske regjeringen i 1849, men tilbakekalt av den habsburgske ledelsen, var til slutt slått fast av den ungarske kongelige regjeringen, etablert under den østeriksk-ungarske Ausgleich av 1867. Befolkningen i den nye byen, Budapest, vokste 7 ganger i størrelse fra 1840 – 1900 til 730.000. Budapest var en veldig imperial by, idet byen var hovedstad i den ungarske delen av Østerrike-Ungarn. Den ungarske regjeringen var en viktig del av keiserrikets styre. Mange av byens store bygninger stammer fra det 19. århundredet.

I løpet av 20. århundrede vokste befolkningen særlig i forstedene. Újpests befolkning ble fordoblet fra 1890 – 1910 og Kispest ble firedoblet fra 1900 – 1920, fordi det meste av landets industri ble konsentrert i byen. Landets store menneskelige tap i 1. verdenskrig og Ungarns tap av store landområder i 1920 var bare midlertidige problemer. Byen var nå hovedstad i et mindre, men selvstendig land.

Omkring en tredjedel av Budapests 200.000 jøder døde i 2. verdenskrig etter Tysklands besettelse i 1944. Budapest ble kraftig ødelagt under den sovjetiske beleiring i 1944. Byen kom på fote igjen i 1950-tallet og 1960-tallet under den kommunistiske regjering, og ble delvis et utstillingsvindu for framvisning av regjeringens mer pragmatiske tiltak fra og med 1960-tallet. Siden 1980-tallet og kommunismens fall har byen, som hele landet, vært truffet av fraflytting.