Brussel, fr. Bruxelles, ty. Brüssel (av Broeksele, ‘bostedet ved myren’), hovedstad i Belgia; 139 500 innb. (2003). Brussel ligger i den nederlandsktalende delen av Belgia, men er offisielt tospråklig, selv om et flertall av innbyggerne snakker fransk. Bykjernen er omgitt av 18 øvrige kommuner, som til sammen danner byområdet Brussel: Schaarbeek i nord, Etterbeek i øst, Ixelles (Elsene) i sørøst, St. Gilles, Uccle (Ukkel) og Forest (Vorst) i sør, Anderlecht og Molenbeek-St. Jean i vest m.fl. Sammen utgjør de 19 kommunene Belgias tredje, tospråklige region, La Région de Bruxelles Capital/Brussels Hoofdstedelijk Gewest, ved siden av det franskspråklige Vallonia og det nederlandsktalende Flandern; 161 km2 med 992 000 innb. (2003).

Brussel er det administrative, kommunikasjonsmessige og kulturelle senter i Belgia. Byen er videre hovedsete for Den europeiske union (EU), sete for generalsekretariatet i NATO og en rekke andre internasjonale organisasjoner og selskaper. Senter for internasjonal bankvirksomhet, viktig børs. Storparten av industrien ligger i forstedene, spesielt i et belte nord–sør langs elven Senne (Zenne). Produksjonen dekker et meget bredt spekter: tekstiler, klesvarer, maskiner, elektriske artikler, møbler, kjemikalier m.m.

Jernbaner og motorveier forbinder Brussel med alle deler av Belgia. Havgående båter med en dybde på inntil 6 meter har siden 1922 kunnet gå opp til havnen i Brussel gjennom Willebroek-kanalen fra Antwerpen. Brussel–Charleroi-kanalen forbinder byen med vannveiene Meuse og Sambre. Internasjonal lufthavn nordøst for byen.

Universitetet, grunnlagt 1834, ligger i den sørøstlige del av byområdet. Brussel har også andre høyere læreanstalter og en rekke kulturinstitusjoner ellers: kunstsamlinger med bl.a. de store flamske mesteres verker, museer, teatre, opera (tospråklig). Europeisk kulturby år 2000.
Bybeskrivelse

Brede bulevarder danner en tilnærmet femkant omkring bykjernen; de går der hvor bymurene lå inntil de ble revet (1819–40). Monumentale og stilfulle byggverk ved parkanlegg og plasser har gitt Brussel stort ry for skjønnhet. Ved rådhusplassen (Grand Place/Grote Markt) ligger rådhuset (Hôtel de Ville), reist i gotisk stil 1402–54, med høyt tårn og rikt smykket med skulpturer. Plassen er ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. I nærheten av rådhusplassen ligger den velkjente fontenen med bronsestatuen Manneken Pis. Nær Place Royale og det sentrale parkområdet ligger det kongelige slott, nasjonalforsamlingen (Palais de la Nation) og de fleste departementsbygninger. Den høyreiste gotiske katedralen St. Michel er berømt bl.a. for sine glassmalerier. Det storslåtte Palais du Cinquantenaire fra 1880 ble reist til minne om Belgias selvstendighet i 1830 og rommer nå rike samlinger av kunsthåndverk og arkeologiske funn. I nord, nær Laeken-parken ligger landemerket Atomium, bygd til verdensutstillingen i 1958.
Historie

Brussel nevnes første gang på 900-tallet. I de tider var handelsveien fra Köln til Brugge en viktig ferdselsåre, og Brussel ble en handelsplass på grensen mellom flamlendernes og vallonenes land. Ullindustrien kom i gang, og etter hvert ble Brussel kjent for sine gobeliner og kniplinger. Kanalanlegg fremmet forbindelsen med Nordsjøen (Willebroek-kanalen, ferdig 1561). Brussel ble residensby for hertugene av Brabant, og senere for de spanske stattholdere. Byen hadde tunge tider under Nederlandenes frihetskamp og senere under Ludvig 14s kriger, særlig i 1695, da byen ble nesten ødelagt. Men den kom seg godt opp under det østerrikske herredømme på 1700-tallet. Etter at Wienerkongressen i 1815 hadde slått Holland og Belgia sammen til en stat, skiftet Brussel med Haag om å være hovedstad. Det belgiske opprøret i 1830 begynte i Brussel og frigjorde landet. Siden har Brussel vært hovedstad i Belgia. Byen var besatt av tyske styrker under begge verdenskriger, men ble ikke nevneverdig skadet. Etter den annen verdenskrig har byen fått en fremtredende plass som vertsby for EU-administrasjonen og (fra 1967) NATO-hovedkvarteret. Innenrikspolitisk er byen preget av at den har en overveiende fransktalende befolkning på tross av at den ligger i et nederlandskspråklig område. Etter den nye belgiske forfatningen av 1993 er Stor-Brussel en egen tospråklig provins.

Bilde Brussel

Bilde Brussel 1

Bilde Brussel 2

Bilde Brussel 3

Bilde Brussel 4

Reisebilder Brussel

Reisebilde Brussel 5

Reisebilde Brussel 6

Reisebilde Brussel 7

Reisebilde Brussel 8

Brussel eller Bruxelles (fransk Bruxelles, nederlandsk Brussel, tysk Brüssel ) er Belgias hovedstad. Brussel er sete for NATO og mange av EU – institusjonene, inklusive Kommissionen og det ene av Europaparlamentets to møtesteder.

Brussel utgjør en selvstendig region (fransk Bruxelles-Capitale, nederlandsk Brussels Hoofdstedelijk Gewest ) det utgjør et samlet byområde med vel en million innbyggere. Regionen består av 19 kommuner, hvor selve kommunen Brussel ( Ville de Brussel, Stad Brüssel ) utgjør den innerste delen med 145.000 innbyggere (2006). Ifølge den belgiske forfatningens §194 er det byen Brussel (dvs. kommunen, ikke regionen) som er hovedstad.

Regionen Brussel ligger som en enklave omsluttet av Flandern og tilhører verken Vallonien eller Flandern, men har siden 1989 vært et tredje administrativt område med eget parlament og eget regjering.

Språk

Båter fransk og nederlandsk er offisielle språk i regionen Brussel, men ca. 85 % har fransk som morsmål. Opprinnelig var Brussel en nederlandsksnakkende by, og ved Belgias løsrivelse fra Nederland i 1830 talte bare 10-15 % av borgerne fransk, mens fransk var adelens og det høyere borgerskapets språk. I 1800-tallet hadde bare de høyere samfunnslagene stemmerett, og nederlandsk hadde ingen status som kulturspråk, i skolen eller i administrasjon. Innen de følgende generasjonene ble byen forfranske, men inntil omkring 1950 var det nederlandsk flertall. Da byen bredte ut seg i 1900-tallet ble mange kommuner innlemmet i Brussel-provinsen, så snart de tiårlike folketellingene viste et fransktalende flertall.

I dag har borgerne krav på å bli møtt med enten fransk eller nederlandsk av myndighetene, f.eks. på sykehusene. I bybildet sees både gatenavn og reklamer på begge språk. Selv om Brussel er overveiende fransktalende, spiller den en rolle som handels- og arbeidsby for folk fra Flandern. Brussel er dessuten hovedstad for den Flamske Region, selv om byen ikke selv ligger i den.

Den nederlandske dialekten i Brussel ( Brussels ) er en brabantsk dialekt med mange franske ord og uttrykk. Bl.a. Tintin er blitt oversatt til Brusselsk. Den franske dialekten ( Bruxellois, Brusseleer, Brusselair ) er ikke vallonsk, men en variant av det franske rigsspråket med nederlandsk (og vallonsk) innflytelse. Den er bl.a. brukt i sanger av Jacques Brel, det kom fra Brussel og oppfattet seg som en flamsk sanger med fransk språk.

Historie

Brussel er tidligst nevnt som Bruocsella, noe som kommer av tid nederlandsk bruoc (moderne nederlandsk brøk, myr) og Sella (bebyggelse).

Byen ble grunnlagt omkring 979 på den liten øya Saint-Gery/Sint-Gerik i elven Senne/Zenne, hvor Kar, sønn av Ludvig bygget et lite fort. Resten av området, som Brussel er bygget på i dag, var myr.

Byen ble i senmiddelalderen hovedstad for hertugdømmet Brabant og fra 1400-tallet residensby for de Burgundiske hertugene, som samlet Nederland og forsøkte å forene de nederlandske provinsene med stamlandet sitt Burgund. Under burgunderne konkurrerte hoffet i Brussel direkte med det franske hoffet i Paris det kunst og kultur angikk (flamsk polyfoni, flamske tepper, flamsk maleri).

Under Kar ble byen hovedstad for hele Nederland, men Kars sønn Filip bekjempet de mange kalvinister, noe som førte til en regulær borgerkrig, slik at Filip sendte en hær. To viktige adelsmenn, grevene Egmont og Hoorn, ble halshogd på Grand-Place/Grote Markt. Hendelsen gjorde imidlertid bare ondt verre, slik at splittelsen av Nederland i et nordlig, selvstendig område med religionsfrihet og et sørlig, katolsk og besatt område ikke kunne unngås.

I 1695 beleiret solkongen Ludvig 14. av Frankrike byen og skjød ca. 4.000 hus i grus. Gjenoppbyggingen ga plass til de mange flott husene, som den dagen i dag kan sees på Grand Place. Torvet står på UNESCOs Verdensarvsliste.

Brussel forble under spansk-habsburgsk, senere østerriksk-habsburgsk herredømme, inntil 1794, da franske revolusjonstropper okkuperte de østerrikske Nederlandene og innlemmet området i Frankrike. De franske troppenes endegyldige nederlagene under keiseren sin Napoleon ble avgjort få kilometer fra byen, i den liten byen Waterloo.

I 1813 gjenforent de sørlige og nordlige Nederlandene i Kongeriket Nederland, og både Amsterdam og Brussel var hovedstad. Brussel ble ett av stedene hvor motstanden mot det “nederlandske” styret spirte fram. Etter oppføringen av operaen Den stumme fra Portici i 1830 utbrøt det spontane opptøyer i byen, som førte til revolusjon. De sørlige Nederlandene ble uavhengige under navnet Belgia. Brussel ble landets hovedstad og residensby for den nye kongen Leopold.

Floden Senne/Zenne, som går midt gjennom byen, ble under Leopold overdekket, og hele kvarter forsvant til fordel for monumentale bygg.

Båter under 1. og 2. verdenskrig ble Brussel erklært “åpen by”, og det fant ingen kamphandlinger sted.

I 1960-tallet og 1970-tallet kom mange invandrere fra primært Nordafrika til byen, samtidig med at den forfranske bybefolkingen flyttet ut til de flamske landkommunene omkring, hvilket førte til en oppblusse av språkstriden.