Bratislava, ty. Pressburg, ung. Pozsony. [på?ånj], gr. Istropolis, hovedstad i Slovakia, der Karpatene og Alpene møtes ved Donau; 417 650 innb. (2006). Jernbaneknutepunkt, lufthavn og viktig havn ved Donau. Kjemisk, elektroteknisk, næringsmiddel- og annen industri, bl.a. det store Slovnaft-raffineriet (petroleum). Betydelig vindyrking og vinproduksjon, særlig av gode hvitviner. Rike idretts- og rekreasjonsmuligheter, bl.a. ved de mange kunstige innsjøer. Byen er Slovakias kultursentrum med flere teatre, stor opera- og ballettscene, symfoni- og kammerorkestre, nasjonalgalleri, mange museer og forskningssentra m.m. Internasjonale musikk-, teater- og filmfestivaler, kunstbiennaler m.m. Slovakias største universitet (grunnlagt 1919), teknisk høyskole, musikk- og handelshøyskole, kunst-, musikk- og teaterakademi. Romersk-katolsk erkebispesete og luthersk bispesete.

Bybeskrivelse. Bybildet domineres av den nå velrestaurerte renessanseborgen på en høyde nær byens sentrum. I byens vestre utkant, over sammenløpet av elvene Donau og Morava (ty. March), står ruinene av den gotiske Devín-borgen. Av severdigheter ellers kan nevnes den gotiske St. Martin-katedralen fra 1200-tallet, der de ungarske konger ble kronet i perioden da Budapest var under tyrkisk styre, det gamle rådhusets renessansebygg, flere barokkirker og palasser, det klassisistiske Primaspalasset, en del sezession-bygninger o.a.

Historikk

Bratislava ligger ved et viktig strategisk punkt, stedet har vært bebodd i flere tusen år og ble befestet bl.a. av romerne. Byrettigheter i 1291. Byen var trespråklig (tysk, slovakisk, ungarsk) fra høymiddelalderen (mulig tidligere) til den annen verdenskrig; frem til 1918 var det tyske elementet sterkest, deretter fulgte stor innflytting fra den slovakiske landsbygda og byen ble nokså raskt slovakisert. I dag utgjør slovakene en klar majoritet, men det finnes også ungarere, tyskere, sigøynere, kroater, tsjekkere og jøder blant befolkningen. I perioden 1536–1784 var Bratislava Ungarns hovedstad, til 1848 sete for den ungarske riksdag. På slutten av 1700-tallet og i første halvdel av 1800-tallet sentrum for den slovakiske nasjonale oppvåkning. Først nyttårsaften 1918 ankom de tsjekkoslovakiske styrker byen, som fra 1919 ble slovakenes hovedstad innen Tsjekkoslovakia. I perioden 1939-1945 var Bratislava hovedstad for en nominelt selvstendig slovakiske republikk. Da Tsjekkoslovakia fra 1. januar 1969 ble omdannet til en føderasjon, ble Bratislava hovedstad for den slovakiske delstaten. 1. januar 1993 ble byen hovedstad i den uavhengige slovakiske republikk og sete for landets president, parlament og regjering.

Kommunikasjon

Bratislava ble i januar 1914 forbundet med Wien ved trikk/forstadsbane sør for Donau. Denne banen ble ødelagt i sluttfasen av annen verdenskrig. Gjennom den kalde krigen var Bratislava og Wien forbundet med jernbane over Marchegg nord for Donau. Den nye og raskere hovedforbindelsen sør for Donau, over Petrzalka og Kittsee, ble åpnet på 2000-tallet. Etter Slovakias selvstendighet i 1993 ble det satset stort på motorveiforbindelser innad i Slovakia. Motorveien sørover mot Budapest kom imidlertid ikke på plass før etter årtusenskiftet. Først i november 2007 ble det mulig å kjøre motorvei de 60 kilometrene mellom Bratislava og Wien.

Bilde Bratislava

Bilde Bratislava 1

Bilde Bratislava 2

Bilde Bratislava 3

Bilde Bratislava 4

Reisebilder Bratislava

Reisebilde Bratislava 5

Reisebilde Bratislava 6

Reisebilde Bratislava 7

Reisebilde Bratislava 8

Bratislava (på tysk Pressburg ; på ungarsk Pozsony ) er hovedstad og største by i Slovakia med cirka 427.000 innbyggere (2007). Byen ligger i den sørvestlige delen av Slovakia på begge bredder av Donau. Byen grenser opp til båter Østerrike og Ungarn og er dermed den eneste hovedstaden, som grenser opp til to andre land.

Bratislava er det politiske, kulturelle og økonomiske sentrum i Slovakia. Den er sete for den slovakiske president, parlamentet og regjeringen. Byen er likeledes hjemsted for flere universitet, museer, teater, galleri og andre viktige økonomiske, kulturelle og utdanningsmessige institusjoner. Hovedkvarterene for mange av Slovakias store virksomheter og finansielle institusjoner ligger likeledes i Bratislava.

Byens historie, i lang tid kjent under det tyske navnet Pressburg, er blitt kraftig påvirket av forskjellige folkeslag, inklusivt østerrikere, tsjekker, tyskere, ungarere, jøder og slovaker. Byen var hovedstad i Kongeriket Ungarn under det Habsburgske monarki fra 1536 til 1783. Bratislava var hjemsted for den slovakiske nasjonale bevegelsen i det 19. århundredet og mange viktige historiske personer av slovakisk, ungarsk og tysk avstamming.

De første skrevete referansene (som Brezalauspurc, en annen variant er Preslavaspurc ) kommer fra Salzburg annalene, i relasjon til kamper mellom bayere og ungarere, kjempet foran Bratislava slotts murer i 907. Slottet ble sannsynligvis navngitt etter Predslav, den tredje sønnen av Kong Svätopluk ; Brezalauspurc betyr imidlertid direkte oversatt “Braslavs slot” og derfor er byen sannsynligvis kalt opp etter Braslaver, den siste millitære leder av Pannonia, en provins i Østfrankien. Dette gamle navnet gjenopptrer under varianten Braslava eller Presslava på mynter slått av Kong Stefan 1. av Ungarn datert omkring år 1000. Senere i Middelalderen fant navnet sin endelige form i det tyske navnet Pressburg og det slovakiske navnet Prešporok som var utledet av det tysken. Pressburg ble brukt om byen av de fleste engelsktalende forfatterne inntil 1919, og brukt til og med av og til også i dag. Ungarerne brukte Pozsony (stavet Posony før det 19. århundredet) og dette navnet brukes fremdeles blant ungarere. Det latinske navnet Posonium er utledet fra det ungarsken. Det ungarske og latinske navnet stammer kanskje fra det ungarske navnet Poson, eller fra navnet Božan, som regjerte på Bratislava slott i perioden 1053-99. Utover disse navnene kalte renessansedokumenter den for Istropolis, det betyr “Donau-byen” på gammelgresk (for eksempel se Universitas Istropolitana ).

Det nåværende navnet, Bratislava, har utspringet sitt i 1837, da den slaviske lærde Pavel Jozef afárik rekonstruerte en variant av det ( Bretislaw)[10] fra gamle navn, han trodde var utledet fra den Bøhmiske hersker Bretislav. Navnet ble brukt for første gang av medlemmer av den slovakiske bevegelsen i 1844 som Bratislav. Etter Første verdenskrig, forsøkte ikke-slovakiske representanter å døpe om byen til “Wilson City” etter den amerikanske presidenten Woodrow Wilson i bestrebelsene sine på at byen skulle bli en fri by og avhengig av Tsjekkoslovakia. Forslaget ble avvist, og det offisielle navnet på byen ble endret til Bratislava i mars 1919, da byen ble en del av Tsjekkoslovakia.

Den første kjente permanente bebyggelsen av området begynte med båndkerakimerkulturen i det 5. årtusene f.Kr. i den yngre steinalder. Omkring 200 f.Kr. grunnla keltisk Boiistamme den første betydelige bosetningen, en befestet by kjent som en oppidum. De etablerte likeledes et mynthus, som produserte sølvmynter kjent som biatecer. Området falt inn under romersk innflytelse fra det 1. århundrede til det 4. århundrede og utgjorde en del av Limes Romanus, et grenseforsvarssystem. Romerne introduserte vinavl til området og begynte en tradisjon innenfor vinproduksjon, som fremdeles finnes i dag.

De moderne slovakenes slaviske forfar ankom mellom det 5. og 6. århundredet under folkevandringstiden. Som et svar på stormløp fra avarene etablerte de slaviske stammene Samos Rike (623-658), den første kjente slaviske politiske enhet. I det 9. århundredet var slottene ved Bratislava og Devín viktige senter for de slaviske statene Nitrafyrstedømmet og Stormähren. De første skriftlige kildene til byen dateres tilbake til år 907 og er relatert til Stormährens fall under angrepene fra ungarerne.

I det 10. århundredet ble Bratislavaområdet (noe som senere ville bli Pressburg ) en del av Ungarn (kalt” Kongedømmet Ungarn ” fra 1000) og en nøkkeløkonomi og administrativt senter på kongedømmets grense. Denne strategiske posisjonen gjorde byen til et naturlig angrepsmål for fiender, men det brakte samtidig økonomisk utvikling og høy politisk status. Bratislava (den gang Pressburg ) ble gitt sine første kjente byprivilegier i 1291 av Andreas, og ble erklært en fri kongelig by i 1405 av Kong Sigismund af Luxemburg, som også ga byen lov til å benytte sitt eget byvåpen i 1436.