Bilde Berlin

Bilde Berlin 1

Bilde Berlin 2

Bilde Berlin 3

Bilde Berlin 4

Reisebilder Berlin

Reisebilde Berlin 5

Reisebilde Berlin 6

Reisebilde Berlin 7

Reisebilde Berlin 8

Nyeste skudd på stammen av flyselskap som betjener Berlin er Cimber Air, se mer på www.cimber.dk
SAS og Lufthansa www.sas.dk , www.lufthansa.com har hver fem daglige code-share avganger (SAS retur fra 1397 Dkr, Lufthansa retur fra 2045 Dkr). Rutene går til og fra Berlin Tegel, flyplassbuss TXL kjører i 10 minutters drift helt til Berlin Alexanderplatz.
Tips: Fly videre ut i Europa fra Berlin med billigrutene fra Easyjet, Germanwings, Hapag-Lloyd Expres eller Air Berlin. Det er mange billige avganger å velge imellom.

Berlins trafikkselskap www.bvg.de er svært bygget ut, pålitelig og med U-bahn, S-bahn, Tram (trikker), busser, nattbusser og lokalbane er det nok å velge imellom. Sjekk særlige forbindelser på hjemmesiden.
———————————
Hjemmeside
Webside
hjemmeside
———————————-
Ti-minutters drift på de fleste strekningene. S-bane, U-bane kjører fra ca 04.00 til 01.30. Halvtimes drift fredag/lørdag – også på trikkene. Alle nattbusser starter med betegnelsen N og er angitt ved alle relevante busstoppesteder.
Enkeltbillett 2,20 Euro, kort strekning 1,20 Euro (tre U-stasjoner). Dagskortet til 5,60 Euro kan som oftest betale seg. Alle diser billetter er til sone A og B. Køb billetter ved de gule automatene på perrong eller ved inngang til stasjonene. Bot 40 Euro for å kjøre uten gyldig billett, sjekkes av bussjåfører eller sivilt kledd kontrollører.

Turistinformasjon i Berlin
Det er flere forskjellige turistinformasjoner i Berlin. Her et par stykker som ligger mest praktisk for turister.
Turistkontoret i Europa Center, Budapester Strasse 45
Turistinformasjonen i Café Fernsehturm, Panoramastrasse 1A (Alexanderplatz)

Berlin. (vendisk ord, usikker betydning), hovedstad og delstat i Tyskland; 891 km2 med 3 404 000 innb. (2007). Berlin ligger på den nordtyske sletten ved elven Spree, og er helt omgitt av delstaten Brandenburg.

Administrativ inndeling

Berlin består av 12distrikter (Bezirke).

Befolkning

Folketallet i vest gikk tilbake i 1960- og 1970-årene, men økte noe i 1980-årene. Ca. 15 % av befolkningen er utlendinger, hvorav nærmere halvparten er tyrkere. I øst har folketallet siden midten av 1960-årene vist en svak økning.

Næringsliv

Vest-Berlin ble etter den annen verdenskrig en av de viktigste industribyene i Vest-Tyskland. Elektroindustrien gjenerobret til en viss grad sin tidligere dominerende stilling, og storkonserner som Siemens og AEG Telefunken etablerte seg på nytt. Også andre tradisjonelle industrigrener, som tekstil- og konfeksjonsindustri, maskinindustri, grafisk industri (forlagshusene Ullstein, Springer), nærings- og nytelsesmiddelindustri ble bygd opp igjen. Industrien er hovedsakelig konsentrert til områdene langs Spree vestover fra sentrum, og langs Teltowkanalen i sør. Også i Øst-Berlin var den elektrotekniske industrien og maskinindustrien de viktigste industrigrenene.

Samferdsel

Den interne transporten baserer seg bl.a. på S-bahn og tunnelbane (U-bahn). Internasjonale lufthavner er Tegel (vest) og Schönefeld (øst). Tempelhof, som spilte en viktig rolle under blokaden 1948–49, ble etter flere år uten sivil luftfart nedlagt høsten 2008.
Offentlige institusjoner, kultur

Berlin er et viktig utdannings- og kultursenter. Humboldt-Universität (tidl. Friedrich-Wilhelm-Universität, grunnlagt 1810), Freie Universität, (grunnlagt 1948), Technische Universität, foruten en rekke høyskoler. Berlin er videre kjent for sine mange museer. På Museumsinsel ligger Pergamon-Museum, Bode-Museum som bl.a. rommer Museum für Vor- und Frühgeschichte, National-Galerie med kunst fra 1800-tallet til i dag og Altes Museum. Museumsinsel står fra 1999 på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv. I museumskomplekset Dahlemer Museen ligger Gemälde-Galerie med tysk, italiensk og nederlandsk kunst fra 1400–1700-tallet, ved Grunewald ligger Brücke-Museum og i Schloss Charlottenburg finner vi Ägyptisches Museum med kalksteinshodet til dronning Nefertiti og Antikenmuseum. Sør for Tiergarten ligger Neue Nationalgalerie med kunst fra 1800- og 1900-tallet. I Lindenstrasse i Kreuzberg ligger Det jødiske museet (Jüdische Museum Berlin), tegnet av Daniel Libeskind, åpnet 2001. Museet som viser den tysk-jødiske historien gjennom to tusen år, er et av byens mest besøkte museer.

Berlin har tre store, faste operascener: Staatsoper under den Linden (i det gamle, restaurerte Statsoperabygget som lå i Øst-Berlin), Deutsche Oper Berlin (i Bismarckstrasse, tidl. Vest-Berlin) og Komische Oper Berlin (som også ligger ved Unter den Linden, tidl. Øst-Berlin). Alle disse er ledende scener innenfor opera. Berlin har fire symfoniorkestre: Berliner Philharmoniker, Staatskapelle Berlin, Berliner Sinfonie-Orchester og kringkastingsorkesteret som heter Radio-Sinfonieorchester.

Den kjente musikkhøyskolen Hochschule für Musik har eksistert siden 1869. Berlin er også hjem for teatret Berliner Ensemble, som i Øst-tiden var Brechts teater, samt flere andre store teatre og mange småscener. Berlin er åsted for den nest mest kjente av alle filmfestivaler (etter Cannes), som offisielt heter Internationale Filmfestspiele Berlin og foregår i februar hvert år.

Berlin har også zoologisk og botanisk hage, akvarium m.m.

Berlin var arrangør av Olympiske sommerleker 1936.

Bybeskrivelse

Selv om Berlin formelt ble forent oktober 1990, vil den i lang tid være preget av sin historie som en delt by. Store byggearbeider er blitt gjennomført, særlig i sentrum ved den tidligere sektorgrensen, der Berlinmuren stod, i Spreebogen der Riksdagsbygningen ligger, ved Pariser Platz med Brandenburger Tor, sør for denne området med det store Holocaustmonumentet og videre ved Potsdamer Platz / Leipziger Platz. Også ved Alexanderplatz er det skjedd store endringer, likeledes i forbindelse med nybyggingen av Berlin Hauptbahnhof Lehrter Bahnhof. Ombyggingen av Riksdagsbygningen for Forbundsdagen, med ny plenumssal og stor glasskuppel på taket, ble gjennomført etter tegninger av Foster and Partners (1999). Her er det også kontorer for departementer og regjeringen. En ny bolig for forbundskansleren, Kanzleramt, tegnet av Axel Schultes, stod ferdig i 2001. Lenger øst skal Hohenzollernes gamle byslott, som ble revet etter den annen verdenskrig, gjenoppføres. Her anla DDR-myndighetene sitt Palast der Republik (revet 2008) med Marx-Engels-Platz foran. Berlin har en fellesnordisk ambassade, den første i sitt slag, ferdigstilt 1999.

Vest-Berlin hadde ikke noe bysentrum 1945. Etter krigen utviklet sentrumsfunksjonene seg rundt ruinene av Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche og Kurfürstendamm, som ble byens travleste hovedgate. Rådhuset ligger i Schöneberg, sør for sentrum. Tiergarten var tidligere den store promenadeplassen for berlinerne. Her ligger den 67 m høye Siegessäule, til minne om krigene 1864–70, og Kongresshalle, bygd 1957. Arkitekter og planleggere fra mange land bidrog til gjenoppbyggingen av boligområdene etter krigen. Spesielt kan nevnes bydelen Hansa-Viertel, skapt av arkitekter fra fjorten land, blant dem Aalto, Gropius og Niemeyer. Bemerkelsesverdig er også Nikolaiviertel (i øst) som ble bygd rundt Nikolaikirche i 1981–87 og forener restaurerte og nye bygninger til et sjarmerende gamlebykvarter, og Karl-Marx-Allée som i 1950-årene ble utformet etter mønster av sovjetisk arkitektur.

Viktige rekreasjonsområder er Müggelsee, Tegeler See, Grunewald med sjøer for bading og seiling, og Wannsee med kilometerlange sandstrender.

Den tidligere paradegaten Unter den Linden strekker seg fra Schlossplatz til Pariser Platz og portalbygningen Brandenburger Tor. Derfra heter gaten Straße des 17. Juni, og fortsetter gjennom Tiergarten. Brandenburger Tor står på den tidligere sektorgrensen. I 1960-årene ble gaten ført tilbake til noe nær fordums prakt, og bygninger som det statlige operahuset ble restaurert. Det tidligere Øst-Berlin omfatter for øvrig den eldre delen av Berlins sentrum. Utbyggingen etter krigen hadde tyngdepunktet ved Karl-Marx-Allee og Alexanderplatz, med Berlins gamle rådhus (1868). Alexanderplatz, sentrum i øst, domineres av det 365 m høye fjernsynstårnet, bygd 1969, og Hotel Berlin med 39 etasjer.

Historie
Berlin (Historie) (hist. kart) (bilde)Berlin (Historie) (hist. kart) (bilde)

De to stedene Kölln og Berlin fikk hver for seg byrettigheter 1237 og 1307 et felles råd. De sluttet seg tidlig til Hansaforbundet, og ble på 1400-tallet residens for hohenzollerne. Under Trettiårskrigen sank folketallet til det halve, da byen flere ganger ble besatt og brannskattet både av keiserlige og av svenske tropper, og dessuten herjet av farsotter.

Sin første store oppgangstid fikk Berlin under Fredrik Vilhelm («den store kurfyrste») i annen halvdel av 1600-tallet. Han bygde Friedrich-Wilhelm-kanalen mellom Spree og Oder, som gjorde Berlin til omlastningshavn for trafikken mellom Hamburg og Breslau. Han anla også paradegaten Unter den Linden. Innvandrede hugenotter utgjorde i denne tid inntil 1/5 av byens befolkning. Etter at Preussen var blitt til, fortsatte Berlin å vokse ut gjennom 1700-tallet, ikke minst under Fredrik 2, selv om byen ble besatt og brannskattet også under Sjuårskrigen (1756–63). Folketallet var ca. 9000 i år 1600 og 182 000 i 1804.

Hovedstad

Grunnleggelsen av universitetet (1810), hvor filosofen Fichte var den første rektor, vitnet om at Berlin var blitt et sentrum også i åndslivet. Den industrielle utvikling i Tyskland i annen halvdel av 1800-tallet og dannelsen av Det tyske rike i 1871 gjorde Berlin til verdensby og rikshovedstad, med et brusende liv, et sentrum av storslått karakter, et mektig næringsliv og institusjoner for alle områder av kulturlivet. Fornøyelseslivet var rikt, men byen hadde et strengt og prøyssisk-militært preg, og de svære industristrøkene var temmelig grå.

I 1920 ble store områder innlemmet i Berlin, som dermed fikk sin nåværende utstrekning. I 1939 var folketallet ca. 4,3 mill. Under den annen verdenskrig ble Berlin utsatt for mange store flyangrep. Til sist var det kamper i selve byen; de endte med fullstendig sovjetisk erobring 2. mai 1945.

Det allierte kontrollråd for Tyskland, dannet 5. juni 1945, fikk sete i Berlin, og i løpet av sommeren overtok USA, Storbritannia og Frankrike hver sin sektor i den sørlige og vestlige del av Berlin; resten av byen ble besatt av russerne. Forvaltningsmessig vedble Berlin å være et samlet hele, øverste myndighet lå hos de fire okkupasjonsmakters felles kommandantur.

Blokade

Etter hvert oppstod det et skarpt motsetningsforhold mellom de russiske myndigheter og vestmaktmyndighetene. Den 24. juni 1948 iverksatte russerne fullstendig blokade av forbindelsen til lands og til vanns mellom Vest-Tyskland og vestmaktsektorene i Berlin. Blokaden var mulig fordi Berlin lå inne i den russiskbesatte del av Tyskland. Som svar på blokaden åpnet vestmaktene 28. juni en luftbro med løpende tilførsler per fly i storstilt omfang, og russerne ble nødt til å heve blokaden 12. mai 1949. Alt i juli 1948 hadde russerne forlatt felleskommandanturen, og striden førte til en dyptgående deling av Berlin. Vest-Berlin og Øst-Berlin fikk hvert sitt styre.

Delt by

Vest-Berlins forfatning (1. sept. 1950) bestemte at Berlin skulle være delstat og by i Forbundsrepublikken Tyskland, men denne bestemmelse ble suspendert av okkupasjonsmaktene, slik at byens representanter i den vesttyske forbundsdagen ikke hadde stemmerett.

Særskilt forvaltning for Øst-Berlin ble opprettet 30. nov. 1948, og fra 1949 var Øst-Berlin DDRs hovedstad. En oppstand i Øst-Berlin 17. juni 1953 mot regimet ble slått ned ved hjelp av sovjetisk våpenmakt.

Som berøringspunkt mellom to hovedblokker i verdenspolitikken har Berlin hatt en særdeles utsatt stilling. Forholdet mellom den vestlige og den østlige del av byen ble sterkt forverret i 1961, da de østtyske myndigheter for å stanse flyktningstrømmen mot vest sperret grensen mot Vest-Berlin med en mur tvers gjennom byen (se Berlinmuren).

I 1972 ble det mulig for vestberlinere å besøke sine slektninger i Øst-Berlin, samferdselen mellom Vest-Berlin og Vest-Tyskland ble lettere.

Gjennom sommeren og høsten 1989 ble Øst-Tyskland preget av en økende fluktbølge, etter hvert også massedemonstrasjoner. 9. november besluttet myndighetene å gi muligheter for fri utreise, og beslutningen ble – antagelig ved en misforståelse – gitt øyeblikkelig virkning. Natten til 10. november ble grenseovergangene i Berlin åpnet, og hundretusener av østberlinere benyttet anledningen i de nærmeste dagene til å besøke Vest-Berlin. Flere grenseoverganger ble åpnet i ukene som fulgte; ved Brandenburger Tor ble det åpnet for passering rett før jul.

Samling

I løpet av 1990 ble muren fjernet, bortsett fra noen få deler som skulle bevares. Berlin ble igjen brennpunktet for forholdet mellom øst og vest i Europa, nå som skueplass for den egentlige avslutningen av den annen verdenskrig: samlingen av Tyskland og Berlin. De fire seiersmaktene etter den annen verdenskrig sa fra seg sin myndighet over Berlin, og byen ble formelt samlet i oktober 1990.

Berlin fikk status som hovedstad og egen delstat, og i 1991 vedtok forbundsdagen at Tysklands regjering og forbundsdag skulle flytte fra Bonn til Berlin. Byen har siden midten av 1990-årene vært i stor forandring med en rekke monumentale byggeprosjekter. Riksdagsbygningen sto ferdig ombygd til Forbundsdagen 1999, og det har pågått en kontinuerlig utbygging av offentlig administrasjon. De fem nordiske land åpnet et felles nybygd ambassadekompleks 1999. 2003 startet byggingen av et stort minnesmerke over ofrene for holocaust. Berlin fikk ny administrativ inndeling 2001. Berlin er etter århundreskiftet også i gang med å gjenerobre deler av sin gamle status som et senter for nye ideer innen kunst og kultur.