Beirut, arab. Bayrut, fr. Beyrouth (av hebr. beer, ‘brønn, kilde’), hovedstad i Libanon; anslagsvis 1,7 mill. innb. (2003) i byområdet. Byen ligger ved en av de beste naturlige havnene i det østlige Middelhavet, og har gode vei- og jernbaneforbindelser med resten av Libanon og med Syria. Internasjonal lufthavn som i 2005 fikk navnet Rafic Hariri International Airport til ære for landets statsminister Rafic al-Hariri somble drept av en bilbombe tidligere samme år.. Beirut var inntil borgerkrigen 1975–76 det ledende bank- og finanssenter i Midtøsten, og et viktig senter for kulturliv, handel, samferdsel og turisme. Byen har flere universiteter, det eldste er grunnlagt 1866. Sete for den maronittiske erkebiskop og for flere andre religionssamfunns biskoper. De politiske urolighetene med omfattende kamphandlinger virket sterkt ødeleggende på økonomien. Børsen var stengt 1983–1995.

Bybeskrivelse

Beirut er vokst opp omkring to høyder: al-Ashrafiyah i Øst-Beirut, og al-Musaytibah i Vest-Beirut som strekker seg ut i Middelhavet som en halvøy. Som følge av en rask og planløs utvikling finnes få rester av gammel bebyggelse, og det som fantes ble ødelagt under borgerkrigen midt i 1970-årene og i de påfølgende stridigheter. Den såkalte «grønne linje» delte Beirut i to: Øst-Beirut med tilnærmet ren kristen befolkning, kontrollert av den kristne milits og Vest-Beirut med en overveiende muslimsk befolkning. Sunnittene har tradisjonelt vært den dominerende muslimske gruppen, men etter 1970 flyttet et økende antall sjiamuslimer til byen fra de sørlige deler av Libanon. De mange palestinske flyktningene, som etter 1948 slo seg ned i flyktningleire i de sørlige utkanter av byen, bidrog til å forsterke de etniske og religiøse motsetningene. I løpet av borgerkrigen falt den sentrale delen av byen stort sett i ruiner, og dannet et ingenmannsland mellom de ulike stridende parter. Mesteparten av forretningslivet flyttet ut av denne bydelen til andre områder. Først etter at alle militser og militære grupperinger var ute av Beirut i løpet av 1991 startet oppryddingen av indre by. Betydelige utbyggingsarbeider i løpet av 1990-årene.

Historikk

Beirut nevnes i egyptiske innskrifter på 1400-tallet f.Kr. Stor handelsby i romertiden og romersk koloni (Berytus) fra 14 f.Kr. Byen var kjent for sin lærdom, men ble ødelagt av jordskjelv 551. 635 inntatt av araberne, av korsfarerne 1110 og 1197. Beirut tilhørte så kongeriket Jerusalem til 1291, senere egypterne, druserne og tyrkerne. 1831–40 besatt av Muhammed Ali, som måtte oppgi byen etter at den var blitt bombardert av en britisk-østerriksk-tyrkisk flåte. 1920 hovedstad i den franske mandatstat, 1941 i republikken Libanon. Sterkt ødelagt i forbindelse med borgerkrigen fra 1975–76. Omfattende kamphandlinger og store tap av menneskeliv under den israelske okkupasjon 1982–85. På sensommeren 2006 ble byen rammet av israelske bomber i forbindelse med Israels krigføring mot Hizbollah og ble påført store skader, særlig i de sørlige bydeler.

Bilde Beirut

Bilde Beirut 1

Bilde Beirut 2

Bilde Beirut 3

Bilde Beirut 4

Reisebilder Beirut

Reisebilde Beirut 5

Reisebilde Beirut 6

Reisebilde Beirut 7

Reisebilde Beirut 8

Beirut er Libanons hovedstad, største by og viktigste havneby. Byen har et innbyggertall på ca. 1,8 mill., men 2,1 mill., hvis forstedene regnes med. Byen er en smeltedigel av folkeslag med båter kristenene, muslimer (såvel sunnier som sjiaer ) og drusere.

Beirut er regionens handelsmessige og finansielle senter og har hele 21 universitet.

Beirut ble i 1110 erobret av den vesteuropeiske kongen Baudouin av Kongeriket Jerusalem, og ble deretter omdannet til et lensdømme i korsfarerstaten. Baudouin ga Beirut-lensdømet i len til slektningen sin Foulques de Guines. Beirut skiftet hender etter et par tiår under Guines-slekten til Brisbarre – familien. Lensherrene af Beirut førte en rekke småkriger med sine muslimske naboer i fjellene. Beirut-lensdømet ble etter et par tiår under Brisebarrerne, solgt til kong Amaury av Kongeriket Jerusalem. Deretter var byen en del av de kongelige domenene, inntil byen i slutten av 1180-tallet ble erobret av sultan Saladin av Ayyubide-imperiet.

I 1090-tallet ble byen erobret tilbake av tysker korsfarere, og Beirut ble enda engang en del av korsfarernes liten kyststat. Beirut ble gitt i len til lensherren Jean dIbelin av den fine Ibelin – familie. Under Jeans herredømme blomstret byen, og han bygget et prektig palass til seg selv i midten dens. Beirut ble ett av korsfarerstatens mest innbringende len, og i de neste generasjonene gikk byen og lensdømet i arv innen Ibelin-slekten. I 1270’erne og 80-tallet gikk store deler av Beirut-lensdømmets bakland tapt til mamelukkene, og til sist besto lensdømet stort sett bare av selve Beirut. I 1291, etter at mamelukkene hadde erobret hovedstaden Acre, valgte vesteuropeerne å evakuere sammen Beirut med de siste byene langs den libanesisk-syriske kyststrekningen.

Beirut ble nå en del av mamelukk-imperiet, og i begynnelsen av 1500 – tallet kom byen under osmansk kontroll, da osmanene erobret mamelukkenes sultanat.