• bilder angola

• 
  bilde angola 5
• 
  bilde angola 7
• 
  bilde angola 8

Kystsletten ut til Atlanterhavet er omkring 150km bred og er fruktbar og tørr. Det indre av landet består av utstrakte sletter, som er dekket av tropisk regnskog i nord, savanner i den midterste delen og tørre stepper i sør. I områdene med størst befolkningstetthet – i nord og den vestlige sentrale delen – praktiseres det et blandet subsistenslandbruk. Kaffen er landets viktigste eksportartikkel og dyrkes i nord; Sisalen dyrkes på høyslettene Benguela og Huambo; I kystområdet dyrkes det sukkerrør og oljepalmer. Det finnes en rekke viktige naturressurser: Diamanter i Luanda, olje i Cabinda og Luanda, jern i Cassinga og Cassala. Havnen i Lobito er via jernbane knyttet med minesentrene i Den demokratiske republikken Kongo og Zambia .
Landet plages av en rekke miljøproblemer, som er blitt forverret av borgerkrigen. Generell er det mangel på vann. I 1987 medførte vannmangelen bl.a. at det utbrøt en koleraepidemi i Luanda. Videre forekommer det erosjon og avskogning som følge av eksporten av sjeldne tresorter.
Folket : Pga.. århundrede slavehandel er befolkningstettheten lav sammenlignet med landets utstrekning: 8,5 indb./km 2 . Mhp. å bevare sitt herredømmet stimulerte det portugisiske kolonistyret stammegår i konflikt og splittelse mellom de forskjellige etniske gruppene: Bakondo (13 % av befolkningen), kimbundu (25 %), ovimbundu (37 %) og andre (22 %). Europeere og dem etterkommerne utgjør 1 % og blandingsgrupper 2 %.
Religion : Flertallet dyrker tradisjonelle afrikanske religioner, ca. 38 % er katolikker og 15 % er protestanter.
Språk : Portugisisk (offisielt) samt afrikanske språk av bantuopprinnelse: Bl.a. ovimbundu, kimbundu og kikongo. Det snakker sammen 41 forskjellige språk i landet.
Politiske parti : Den folkelige bevegelsen for befrielse av Angola (Movimiento Popular para la Liberaci?n de Angola – MPLA), grunnlagt av Agostinho Neto i 1956. Angolas nasjonale Frigjøringsfront (Frente Nacional de Liberaci?n de Angola – FNLA). Den viktigste kraften i opposisjonen er Den nasjonale unionen for Angolas totale Uavhengighet (Uni?n Nacional por la Independencia Total de Angola – UNITA). Denne organisasjon har 40.000 menn under våpen og startet atter krig, etter den hadde tapt valget i september 1992. I 1991 dannet en rekke nye parti, som kunne forandre det politiske landskapet.
Sosiale organisasjoner : De angolanske arbeidernes Nationalunion (UNTA) er landets eneste LO. Organisasjonen av angolanske Kvinner (OMA) er knyttet til MPLA.