Belize. [beli:z], konstitusjonelt monarki i Mellom-Amerika, ved Karibiske hav, på halvøya Yucatán. Medlem av The Commonwealth. Landet grenser til Mexico i nord og nordvest og Guatemala i vest og sør. Belize regnes kulturelt som en del av Karibia, med et sterkt afrikansk etnisk innslag. Belize er et utviklingsland. Økonomien er hovedsakelig basert på jordbruk og turisme. Landet ligger utsatt til for orkaner.
Tidligere britisk koloni, indre selvstyre fra 1964, full uavhengighet fra 1981. Inntil 1973 kjent som Britisk Honduras. Guatemala gav opp sitt krav på Belize i 1993.
Navnet Belize er trolig en avledning av et gammelt maya-indiansk navn på elven Belize, som frem til 900-tallet var en viktig trafikkåre i det gamle mayasamfunnet.
Belize faller i to naturgeografiske hovedregioner. Kystdelen av landet er lav og sumpig, skjermet av en rekke koralløyer og Amerikas største korallrev. Korallrevet er også det største på den nordlige halvkule, og står på UNESCOs Liste over kultur- og naturarv. Kystsletta i nord dreneres av flere seilbare elver, hvorav den største er elven Belize. Den sørøstlige delen domineres av Mayafjellene, som stiger steilt opp fra kystsletta. Høyeste punkt er Victoria Peak (1120 moh.) i Cockscombkjeden. Innenfor korallrevet finnes det en mengde små øyer (cayes), flere av dem er utviklet til turistformål.
Klima
Klimaet er tropisk, med en tørketid fra februar til mai og en regntid fra juni til november. Middeltemperatur i Belize City er 24 °C i des., 28 °C i aug.–sept. Nedbøren varierer fra 1300 mm i nord til 4600 mm i sør. I Belize City 1750 mm i året.
Plante- og dyreliv
Nær halvparten av landets areal er skogkledt. I nord er skogen løvfellende med arter som mahogni og sapote. I sør vokser eik, furu og vestindisk seder, Cedrela odorata, mens kysten har mangrovevegetasjon.
Plante- og dyregeografisk tilhører Belize den neotropiske region, og den rike faunaen består stort sett av de samme arter som i Guatemala og det østlige Mexico. Av pattedyr bør nevnes pungrotter (opossumer), beltedyr, maurslukere, brølaper, halvbjørner og mårdyr. Kattedyrene omfatter både små arter som tigerkatt og ozelot og større, men sjeldnere arter som puma og jaguar. Bairdtapir forekommer i sumpskogene. Karakteristiske fuglefamilier er bl.a. papegøyer, tukaner, trogoner, kolibrier, manakiner og tyranner.
Folketallet i Belize ble beregnet til 266 400 (2003), årlig befolkningstilvekst 2,4 % (2002–03). Den svært heterogene befolkningen består av omlag 25 % kreoler som er spesielt dominerende i Belize City, den tidligere hovedstaden, ca. 50 % mestiser og 11 % maya-indianere. En spesiell gruppe er garifunaene (6 %), etterkommere etter slaver kombinert med Karib-indianere fra øya Saint Vincent som ble deportert av britene til Bay Islands utenfor Honduras i 1797. Folketettheten er lav med et gjennomsnitt på ca. 12 personer per km2. Kystområdene er tettest befolket. Eneste større by er Belize City med 49 050 innb. (2000). Hovedstad er Belmopan med 8100 innb. (2002).
Religion
Ca. 58 % av befolkningen er katolsk, ca. 7 % anglikanere, ca. 4,5 % metodister, ca. 4 % mennonitter, pinsevenner 6,3 % og syvendedagsadventister 4,1 %. I tillegg finnes minoriteter av muslimer, hinduer, jøder og bahai.
Språk
Offisielt språk er engelsk. Engelsk kreolspråk og spansk er utbredt som talespråk. Indianerne snakker maya eller andre indianske språk.
Jordbruk
Til tross for at nær 40 % av landets areal er egnet for jordbruk utgjør bare 6 % av arealet dyrket mark. Likevel sysselsetter jordbruket ca. 30 % av de yrkesaktive og bidrog med 15 % av BNP. Jordbruket representerer nær 90 % av eksportinntektene. Viktigste salgsprodukter fra jordbruket er sitrusfrukt, sukker og bananer. Sukkerrør dyrkes på plantasjer omkring Corozal lengst nord i landet. Sitrusfrukter, for det meste grapefrukt, dyrkes omkring Stann Creek. Også kakao, kokosnøtter, jordnøtter (peanøtter) og mango dyrkes for eksport. Til lokalt forbruk dyrkes mais, ris, bønner, søtpoteter, yams og grønnsaker. En del husdyrhold, særlig kveg.
Skogbruk
Nesten 1/3 av landet er dekket av skog, og tømmer (mahogni, furu) er en viktig eksportvare. Mesteparten av tømmeret kommer fra de nordlige og vestlige deler av landet, og fløtes på elvene ned til sagbrukene ved kysten.
Fiske
Det drives fiske av hummer, reker og skilpadder. Eksport av hummer og reker har avtatt på grunn av overfiske.
Industrien
Industrien er forholdvis beskjeden, og er hovedsakelig basert på foredling av jordbruksvarer og konfeksjon. Industrien sysselsatte 2000 17 % av yrkesbefolkningen og bidrog med 24 % av bruttonasjonalproduktet.
Turisme
Turisme er landets nest største næring, og det er en del satsing på økoturisme. Landets særpregede natur, vakre strender, gode dykkemuligheter og mayaruiner er viktige turistattraksjoner.
En viktig inntektskilde er økonomiske bidrag som sendes av utvandrede familiemedlemmer, spesielt i USA.
Samferdsel
Kommunikasjonene i det indre av landet er svakt utbygd. En del av veiene er kun farbare i tørketiden (feb.–mai). Elvetransporten har stor betydning. Viktigste havneby er Belize City, som kan ta havgående skip. Internasjonal lufthavn ved Belize City. Det finnes nær 40 flystriper for lokal trafikk. Ingen jernbane.
Utenrikshandel
Handelsbalansen med utlandet er negativ. Viktigste eksportvarer er sukker, sitrusfrukter, appelsinkonsentrat, bananer, tekstiler og konfeksjon. Det innføres særlig forskjellige industrivarer, maskiner, petroleum, og næringsmidler. USA, Storbritannia og Mexico er de viktigste handelspartnere.
Det er obligatorisk 8-årig grunnskole fra barna er 6 år. Ansvaret for utdanning er delt mellom staten og kirken, og de fleste skoler drives av kirken med statsstøtte. Offentlige skoler er gratis, men foreldrene må betale bøker og ekstrautstyr. Nesten 100 % av barna begynner i grunnskolen. Undervisningsspråket er engelsk, spansk er første fremmedspråk. Det skaper problemer, fordi mange av barna har spansk eller et mayaspråk som morsmål.
Ca. 50 % av barna går i den videregående skolen, som er 4-årig. Etter videregående skole kan en enten velge 2-årig junior college, som gir rett til å studere, eller en kan velge 2-årig yrkesutdanning. Det finnes ett universitet. Ca. 30 % av befolkningen over 15 år regnes som analfabeter.
Forfatning og politisk system
Belize er siden uavhengigheten fra Storbritannia 1981 et konstitusjonelt monarki og en parlamentarisk-demokratisk enhetsstat. Statsoverhode er den britiske monark, som representeres i Belize av en generalguvernør. Den øverste utøvende makt ligger hos statsministeren og regjeringen. Den er ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen, som består av et senat med 12 medlemmer, utnevnt av generalguvernøren, og et folkevalgt (for fem år) representanthus med 31 medlemmer valgt i enkeltpersonkretser. Stemmerettsalderen er 18 år.
Politikken domineres av to partier, People’s United Party (PUP, sentrum–venstre-orientert) og United Democratic Party (UDP, sentrum–høyre-orientert). Ved valget i februar 2008 fikk det tidligere opposisjonspartiet UDP 56,6 % av stemmene og 25 av de 31 plassene i representanthuset. Belize må karakteriseres som en relativt stabil stat. Fraksjonsdannelse innad i partiene har imidlertid skapt uro, det samme har det etniske mangfoldet og forholdet til Guatemala, som har territorielle krav.
Belize er administrativt inndelt i seks distrikter.
Rettsvesen
Rettsvesenet bygger på engelsk rettstradisjon. Det er summariske jurisdiksjonsdomstoler (straffesaker) og distriktsdomstoler (sivile saker), ledet av magistrater. Avgjørelser i disse domstolene kan ankes til høyesterett og derfra til en egen appelldomstol med fire dommere; den judisielle komité i det britiske Privy Council behandler anker i siste instans.
Flagget
Flagget er en mørkblå duk med en smal, horisontal stripe i rødt øverst og ederst; midt i flagget en hvit skive med riksvåpenet omkranset av en krans av grønne blader.
Belize var opprinnelig en del av mayakulturens område. Spanierne utforsket kysten i 1531, men fant området, som stort sett bestod av ugjennomtrengelig jungel, uinteressant. Fra 1638 slo britiske pirater seg ned; og med negerslaver fra Jamaica begynte de utførsel av brasiltre og mahogny. Spanierne prøvde flere ganger å drive ut britene med makt. En traktat fra 1783 fastsatte grensene for Belize og slo fast at britene rettmessig kunne utnytte området økonomisk. Ved avkolonialiseringen av Mexico og Guatemala i 1821 gjorde begge disse landene krav på Belize, som fremdeles ikke var offisiell britisk koloni. Først i 1862 ble kronkolonien Britisk Honduras proklamert.
Guatemalas krav på Belize og britenes ønske om å opprettholde sin siste koloni i området, ledet til en avtale om at Storbritannia skulle bygge en vei mellom Belize by og Guatemala by. Britene frasa seg imidlertid ansvaret for denne avtalen i 1867. Guatemala betraktet dette kontraktbruddet for å være i strid med forutsetningene for å akseptere britenes kontroll over Belize. Guatemala har siden flere ganger gjentatt sitt krav om veiutbyggingen og foreslo 1936 at Storbritannia skulle avstå den sørligste delen, som ville utvide Guatemalas kontinentalsokkel på Atlanterhavskysten hvor det er påvist oljeforekomster. Siden 1945 har Guatemala betraktet Belize som en av sine provinser, og etter 1954 opptrådte hæren i Guatemala til stadighet provokativt langs grensen. 1991 oppnådde Belize anerkjennelse fra Guatemala; forut for dette hadde Guatemala gjenopptatt diplomatiske forbindelser med Storbritannia i 1986 og godtatt Belizes medlemskap i Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS) i 1990. Likevel ble kravet om Belize gjentatt av Guatemala så sent som i 1994.
Befolkningen i Belize har et heterogent preg. Afrikanere og mestiser dominerer, men det er også grupper av indere, europeere, syrere, maya-indianere og kinesere blant de om lag 160 000 innbyggerne. Et nesten like stort antall arbeider i USA i mangel på arbeidstilbud i Belize.
Belize fikk indre selvstyre i 1964 og navnet Britisk Honduras ble avskaffet i 1973. Veteranpolitikeren George Price og hans People’s United Party (PUP) førte en sosialdemokratisk politikk 1964–84. 21.september 1981 fikk Belize sin uavhengighet, men forble en del av det britiske Samveldet og blir forsvart av den britiske hæren. Den sentrum-liberale Manuel Esquivel og hans United Democratic Party (UDP) styrte Belize i perioden 1984–89 og igjen fra 1994 etter en regjeringsperiode 1989–94 med George Price som statsminister. PUPs sosialdemokratiske profil var ikke kjennetegnende for Prices siste periode. Utenlandske investeringer i plantasjedrift og turisme har økt, og Price har vært eksponent for en liberal markedsøkonomi.
Esquivel kom tilbake og formet en UDP-regjering i perioden 1994–98. PUP kom tilbake til makten etter store valgseirer i 1998 og 2003, nå med Said Musa som statsminister, på et program for skattekutt og styrking av de innfødtes rettigheter. Musa hadde bekledd en rekke statsrådsposter siden 1970-årene, og hadde en nøkkelrolle i uavhengighetsprosessen. Rundt århundreskiftet ble Belize påført store ødeleggelser under orkanene Keith og Iris’ herjinger. Økonomien viste gode tegn til utvikling, med turistnæringen som viktigste vekstfaktor. Men dette har også skjerpet vekst/vernkonflikten, sentrert om motstanden mot omfattende vannkraftutbygging i et av Mellom-Amerikas største uberørte jungelområder, med forekomster av en rekke truede dyrearter. I 2002 tok Belize og Guatemala et langt skritt mot å avslutte sin årelange grensestrid, med Organisasjon av Amerikanske Stater (OAS) som megler.
