Barbados. [ba:beidous], øystat og konstitusjonelt monarki i Karibia, ligger lengst øst i de Små Antiller, ca. 400 km nordøst for Venezuela og er en del av øygruppen Windward Islands. Nærmeste naboland er Saint Lucia og Saint Vincent og Grenadinene.
Barbados er bygd opp av sandstein og konglomerat fra øvre kritt, dekket av kalk og korallavsetninger. Terrenget er stort sett lavt og flatt, med høyere åser ved nordøstkysten. Høyeste punkt er Mount Hillaby, 340 moh. Fra høydedragene synker landskapet trinnvis ned mot det lave slettelandet langs vestkysten, mens terrenget faller brattere ned mot kysten i øst og sør. Det finnes lange sandstrender langs vest- og sørvestkysten. De fruktbare korallavsetninger gjør nesten hele øya til dyrkbart land. Elver mangler, da regnvannet forsvinner i den porøse grunnen og renner til havs under overflaten.
Klima
Folketallet ble beregnet til 278 300 (2004), årlig befolkningstilvekst til 0,4 % (2002–04) og middellevealder 74 år for kvinner og 69,6 år for menn. Tilveksten har vært lav siden 1960-årene, delvis pga. utvandring. Omtrent 90 % av befolkningen er av afrikansk opprinnelse, de fleste etterkommere etter slaver som ble fraktet til øya som arbeidskraft på sukkerplantasjene på 1600- og 1700-tallet. 4 % er av europeisk, mest britisk avstamning, de øvrige er av blandet opprinnelse.
Barbados er det tettest befolkede av landene i Karibia, med over 640 personer per km2. Største by er hovedstaden Bridgetown.
Religion
Barbados har mer enn 90 forskjellige registrerte trossamfunn. Ca. 70 % av innbyggerne er kristne. Det største trossamfunnet er den anglikanske kirke med ca. 40 %, deretter følger pinsevenner, metodister, ulike protestantiske kirker og katolikker. Det finnes små minoriteter av jøder, muslimer og hinduer.
Språk
Offisielt språk er engelsk.
Barbados har tropisk passatklima med små daglige og årlige temperatursvingninger. Middeltemperatur i januar er 25 °C, i august 27 °C. Årsnedbør 1250–1500 mm, med mest nedbør i perioden juni–november. Resten av året er tørketid.
Britisk koloni fra 1652 til 1966, da øya ble en uavhengig stat i Commonwealth.
Navnet er av spansk barbado, ‘skjegget, rotskudd’. Spanjolene, som kom hit tidlig på 1500-tallet, skal ha gitt øya dens navn fordi snyltende slyngplanter og rotskudd på fikenlignende trær minnet om skjegg.
Barbados ble uavhengig 1966 og er en parlamentarisk-demokratisk enhetsstat. Den britiske monark er statsoverhode og er representert på Barbados ved en generalguvernør. Denne utnevner statsminister og regjering. Utøvende makt ligger hos regjeringen. Regjeringen er ansvarlig overfor den lovgivende forsamling, parlamentet, som består av et senat og et forsamlingshus (House of Assembly). Senatet har 21 medlemmer, alle utnevnte. Forsamlingshuset har 30 medlemmer valgt i allmenne valg for fem år fra enkeltpersonskretser. Stemmerettsalderen er 18 år.
Landets politikk domineres av to partier – Barbados Labour Party, BLP, og Democratic Labour Party, DLP. Ved valget i januar 2008 fikk DLP 52,5 % av stemmene og vant 20 av de 30 plassene i forsamlinshuset. Det er en viss uro i det politiske liv knyttet til økonomiske problemer, korrupsjon, økende kriminalitet og noen interessetvister i forhold til andre karibiske stater (og USA). Styresettet som sådant må likevel sies å være relativt stabilt, og landet har i noen grad bygd ut velferdsordninger.
Barbados er inndelt i 11 lokalenheter. De administreres av sentralregjeringen.
Rettsvesen
Domstolsvesenet omfatter magistratretter og en høyeste domsmyndighet bestående av en øverste rett og en appellrett. Fra 2005 er Den karibiske domstol (Caribbean Court of Justice), som holder til i Port of Spain, Trinidad, øverste appellinstans.
Barbados er blant Karibias mest velstående stater. Landets økonomi har tradisjonelt vært basert på sukkerproduksjon, men fra første del av 1970-årene overtok turismen som viktigste inntektskilde. Turismen står for mer enn halvparten av landets inntekter, og hvert år besøkes Barbados av langt flere turister enn det er lokale innbyggere. Tjenesteytende næringer sysselsatte i 2001 76 % av yrkesbefolkningen og bidrog med ca. 80 % av BNP. Finanssektoren med s.k. oppshore banking har fått økende betydning. Både sukkerindustrien og turismen er sesongpreget og det er til tider stor arbeidsløshet og mange barbader drar utenlands etter arbeid.
Det aller meste av jordbruksarealet nyttes til sukkerrør. Sukkerproduksjonen har gått tilbake i de senere år, bl.a. som følge av redusert etterspørsel på verdensmarkedet. Myndighetene har derfor stimulert til dyrking av andre vekster, bl.a. bomull (Gossypium barbadense) og tropiske frukter. Ellers dyrkes mais, søtpoteter, gulrøtter, yamsrøtter og andre grønnsaker, hovedsakelig til lokalt forbruk. Primærnæringene sysselsatte 2001 4,2 % av yrkesbefolkningen, og stod samme år for 4,7 % av bruttonasjonalproduktet.
Industrien omfatter fremstilling av rom, sukkerfabrikker samt produksjon av kjemikalier, plastikk- og gummivarer, tekstiler, elektroniske komponenter og sigaretter. Industrien sysselsatte 2001 ca. 20 % av yrkesbefolkningen og bidrog med ca. 17 % til BNP. Det utvinnes også noe råolje og naturgass.
Utenrikshandel
Viktigste eksportvarer er sukker, melasse og rom, kjemikalier, elektroniske komponenter og klær. Importen omfatter maskiner og transportutstyr, matvarer og oljeprodukter. Viktigste handelspartnere er USA, Storbritannia og andre Caricom-land, særlig Trinidad og Tobago.
Samferdsel
Tett veinett. Bridgetown har dypvannshavn og er eneste havneby
Skole og utdanning
Skolesystemet består av seks års grunnskole og fem års videregående skole, begge deler obligatorisk og gratis. På videregående trinn er det tre ulike skoletyper. Nesten alle elever fortsetter i videregående skole. Tre offentlige institusjoner tilbyr høyere utdanning, som også er gratis. Det finnes også privatskoler på alle trinn. Analfabetismen ble beregnet å være ca. 2 % i 1999.
Massemedia
Barbados har to dagsaviser med et samlet opplag på ca. 35 000; størst er The Nation.
Caribbean Broadcasting Corporation (CBC) er en statlig, reklamefinansiert kringkastingsstasjon med to radiokanaler, én nasjonal fjernsynskanal og flere abonnementskanaler over kabel. En rekke andre radiokanaler sendes i regi av uavhengige programselskaper.
Barbados ligger lengst øst i Karibia og ble ikke oppdaget av europeere før 1518. De opprinnelige innbyggerne, arawak-indianerne, ble raskt utryddet eller deportert. Barbados egnet seg utmerket til dyrking av sukkerrør, og det utviklet seg derfor en vellykket britisk plantasjeøkonomi. Øya var britisk kronkoloni 1652–1966. I 1666 arbeidet det 50 000 slaver på Barbados, og 8000 briter hadde bosatt seg der. Allerede i 1639 ble det opprettet et parlament på øya, det tredje eldste innenfor det britiske Samveldet.
En sterk hvit overklasse av plantasjeeiere har satt sitt tydelige preg på Barbados, og sukkerproduksjonen ble holdt ved like også etter at mange karibiske øyer fikk vanskeligheter fra 1930-årene. Det er også investert i industri og turisme.
De ledende politiske partiene på Barbados har vært Barbados Labour Party (BLP) og Democratic Labour Party (DLP), begge med sosialdemokratisk forankring. BLP hadde regjeringsmakten 1946–61 med Grantley Adams som statsminister og 1976–86 med sønnen Tom Adams som statsminister. DLP hadde regjeringsmakten 1962–76 med Errol Barrow som statsminister. Da USA invaderte naboøya Grenada i 1983, var Tom Adams en ivrig støttespiller. BLPs valgnederlag i 1986 vitnet om sterk motstand mot invasjonen blant velgerne. DLP vant med et valgskred i 1986, og Barrow fikk regjere kun ett år før han døde. Erskine Sandiford etterfulgte ham som statsminister frem til valget i 1994, da BLP kom sterkt tilbake. Partiet styrket sin posisjon ved valget i 1999, da det fikk 26 av 28 plasser i nasjonalforsamlingen. Statsminister siden 1994 er Owen Arthur (BLP).
Valget i 1999 gav BLP 26 representanter, bare to fra å bli enerådende i nasjonalforsamlingen. Ved 2003-valget ble resultatet 23 av de nå 30 mandatene. Statsminister Owen Arthur kunne dermed ta fatt på sin tredje periode som statsminister, og videreføre sitt program for å skape en moderne, mer teknologibasert økonomi, som basis for ny vekst, flere arbeidsplasser og for en større økonomisk utjevning. Her lå det store utfordringer ved begynnelsen av det nye hundreåret. Spenningene mellom den hvite politiske og økonomiske eliten og det fargede flertallet forklarer også mye av den kriminalitetsøkningen Barbados sliter med. BLP har for øvrig programfestet overgang til republikk.
