Bangladesh. republikk i Sør-Asia som vesentlig består av deltaområdene til elvene Ganges og Brahmaputra. Bangladesh er blant verdens tettest befolkede land og samtidig et av verdens fattigste og minst utviklede. Utstrakt fattigdom, underernæring og undersysselsetting, kombinert med en raskt voksende befolkning og få naturressurser gir dystre fremtidsutsikter. Landet er avhengig av økonomisk bistand fra utlandet og er programland for norsk utviklingshjelp.
Bangladesh har et typisk monsunklima med store nedbørmengder (1500–3000 mm) i sommerhalvåret. Klimaet er temmelig ensartet over mesteparten av landet, bortsett fra høyereliggende strøk i Chittagong Hills og Sylhet Hills. Års- og døgntemperaturene varierer forholdsvis lite, men januar er vanligvis kjøligst med 20 °C i middel og april varmeste måned med 28–29 °C i middel. Luftfuktigheten er høy hele året igjennom. Nedbørmengden øker fra vest mot øst, med over 3000 mm i de sørøstlige distrikter. Mesteparten av nedbøren kommer mellom april og november. Det fuktige og varme klimaet tillater to eller tre avlinger i året på samme jordstykke.
Landet blir i gjennomsnitt 16 ganger i tiåret utsatt for sykloner som dannes i Bengalbukta i monsunsesongen. Disse syklonene fører med seg vinder i opptil 100 km/t og flodbølger som fører til store ødeleggelser. Den alvorligste i nyere tid fant sted i 1970 da anslagsvis 300 000 mennesker ble drept.
Bangladesh har omkring 100 svært små enklaver i India, de fleste i Koch Bihar-området, men også i Jalpaiguri-området, begge nær landets grenser i nord. De største, Dahagram og Angarpota, er forbundet med det øvrige Bangladesh gjennom Tin Bigha-korridoren (178 m x 85 m), som Bangladesh fra 1992 leier av India for en periode på 999 år. India har en også rekke små enklaver i Bangladesh.
Bangladesh ligger svært utsatt til for å bli rammet av flommer og sykloner, og har vært rammet av utallige katastrofer. I senere år katastrofene rammet hyppigere (se for øvrig avsnittet om Bangladesh (Natur). I november 2007
Etter å ha tilhørt Britisk India, ble Bangladesh i 1947 en del av staten Pakistan. En borgerkrig 1971 førte til at Bangladesh ble proklamert som uavhengig republikk.
Navnet betyr ‘Bengalstaten’.
Med et folketall på drøye 141 mill. (2004) fordelt på 144 000 km2 er folketettheten høy, i gjennomsnitt over 980 personer per km2, men i de beste risområdene langs nedre Padma og Meghna kan det bo i underkant av 3000 mennesker per km2. Befolkningspresset er stort i dette jordbrukssamfunnet. Folketallet ble fordoblet i perioden 1950–80, men landet har siden opplevd en særdeles kraftig tilbakegang i fødselstall. Fertilitetsraten har falt fra 6,2 fødsler per kvinne i 1980–85 til 3,5 i 2002. Bangladesh har også klart å redusere spedbarnsdødeligheten kraftig. Den sank fra 150 promille i 1990 til 72 i 2002. Årlig tilvekst er beregnet til 2 ,3 % (1992–2002). Høye fødsels- og dødsrater har resultert i en svært «ung» befolkning; drøye 34 % er under 15 år, men dette er en nedgang på 5 % fra et tiår tilbake. Kun 5,1 % er 60 år og eldre.
Bangladesh (og det indiske West Bengal) har i meget lang tid gjennom historien vært en smeltedigel for forskjellige folk og kulturer. Folk fra Myanmar (Burma), Himalaya, dravider (de opprinnelige innbyggerne på den indiske halvøy) og arier dannet den første sammensmeltingen. Med mogulene kom folk fra hele den islamske verden. Da Øst-Bengal i 1947 ble skilt ut fra India, var det religiøse skillelinjer som lå til grunn. Mens den delen av befolkningen som er muslimer, har indoarisk eller blandet dravidisk-arisk bakgrunn, har hinduene hovedsakelig dravidisk bakgrunn. Bangladesh har også flere mindre folkeslag og stammer. På elvene lever badhier (også kalt elvesigøynere). Mange stammer lever i åsene i Chittagong-traktene i sørøst, andre i åsene rundt Sylhet eller nord for Mymensingh. Stammefolkene er enten buddhister, kristne, hinduer eller animister. I sørøst er det kommet mange muslimske flyktninger fra Myanmar. I 1992 talte disse 270 000, men senere repatrieringsprogram medførte at de fleste tilbake innen 1997. I 2003 var det 19 700 flyktninger fra Myanmar i Bangladesh. Mange stammefolk fra Chittagong-traktene flyktet til India, men i løpet av siste del av 1990-årene flyttet mange tilbake til Bangladesh.
Folk bor overveiende på landsbygda, og urbaniseringsgraden er lav. Likevel vokser byene raskere enn befolkningen for øvrig. Hovedstaden Dhaka er største by med ca. 10,4 mill. innb. (2001) i byregionen. Andre større byer er havnebyen Chittagong (3,4 mill. m.fst.) og regionsentrene Khulna (1,3 mill.) og Rajshahi (700 000).
Religion
Islam nådde Bengal på 1200-tallet. Mahayana-buddhismen forsvant raskt, og hinduismen tapte gradvis terreng til fordel for islam som ble utbredt dels av sufier (muslimske mystikere), dels ved muslimsk innvandring fra andre deler av India. Muslimene utgjør ca. 88,3 % av befolkningen (1997), hinduene vel 10 %. 0,6 % er buddhister, hovedsakelig theravadabuddhister blant stammefolk (chakma, mru o.a.) i Chittagong-området i sør. Andre stammefolk er kristne (bon, kuki, lushai).
Språk
Offisielt språk er det indoariske språket bengali, som er morsmål for ca. 98 % av landets befolkning. Minoritetsspråk er urdu og tibeto-burmanske språk som tales i grensetraktene mot Myanmar. Engelsk brukes som hjelpespråk.
Bangladesh hører til de fattigste land i verden, og er avhengig av hjelp fra utlandet. Utenlandsk bistand står for nesten 90 % av utviklingsbudsjettet. Utenlandsk bistand som andel av BNP er imidlertid synkende og utgjorde 2003 ca. 2,5 %. Jordbruket er den helt dominerende næringsveien. Etter selvstendigheten 1971 ble store deler av økonomien nasjonalisert, deriblant bankene og større industribedrifter. Siden 1977 er det ført en privatiseringspolitikk. Internasjonale långivere, med Verdensbanken i spissen, har drevet frem en liberalisering av økonomien med avregulering og privatisering. I 1990-årene vokste økonomien i snitt med nesten 5 % om året; tidlig på 2000-tallet med vel 6 %. Økonomien rammes relativt ofte av naturkatastrofer.
Ulikt mange andre lavkostland har Bangladesh fått relativt små utenlandske investeringer. En grunn antas å være hyppige, til dels voldelige, politiske streiker, de såkalte hartals. Investeringene skjer først og fremst innen naturgassektoren og i de skattefrie eksportsoner (EPZ), som er blitt etablert siden 1988. Bedrifter får her fordeler som tollfri import av råvarer og ti års skattefritak. År 2002 svarte EPZ for nesten 2 % av landets eksport.
Underskuddet på statsbudsjettet har gjennomgående vært ca. 6 %, først og fremst fordi gjenværende statsbedrifter går med tap. 2002 ble det kunngjort at 60 % av statsbedriftene skal privatiseres. Utenlandsgjelden tilsvarer omtrent 1/3 av BNP. 90 % av lån kommer fra multilaterale og bilaterale långivere, med lang løpetid og lav rente. Giverlandene har reagert på Zia-regjeringens avslag på gasseksport til India, noe som antas å være eneste mulighet til å motvirke et svulmende handelsunderskudd med India og finansiere utviklingsprosjekter.
De tradisjonelt viktigste eksportartiklene, jute og te, viser nedgang både i volum og pris. Konfeksjons- og tekstilindustrien står for hele 70% av eksporten (2003). Den vokste frem i 1980-årene da lave lønninger fristet utenlandske selskaper. Bangladesh har hatt fordel av den såkalte multifiberavtalen, som har gitt landet både kvote- og tollfri adgang til europeiske og amerikanske markeder. 2005 utløper avtalen; konfeksjonsindustrien vil dermed møte større konkurranse fra andre lavkostland.
Ekspansjonen i tekstilindustrien har gitt mange arbeidsplasser for kvinner. Av 1,7 millioner som arbeider innen bransjen, er 2/3 kvinner. Barnearbeid er svært utbredt. I 2000 arbeidet minst 6,3 millioner barn under 14 år i Bangladesh, ifølge FNs barnefond UNICEF. Det forekommer også organisert smugling av kvinner og barn til andre land i Asia og Midtøsten. Les om hva som ikke følges og hva barn har rett på i barnekonvensjonen.
Skillet mellom fattig og rik er økende, særlig i byene. Ca. 1/3 av befolkningen regnes som ekstremt fattige og lever på mindre én dollar dagen, ifølge FNs utviklingsprogram UNDP. En tosifret økonomisk veksttakt gjennom mer enn ett tiår må til om Bangladesh skal kunne oppfylle FNs tusenårsmål om halvering av fattigdommen. Fattigdomsbekjempelsen hemmes av svak offentlig administrasjon, lov- og ordenssituasjonen er dårlig, og særlig de fattige er uten effektiv rettssikkerhet. Det er utbredt korrupsjon innen offentlig politikk og administrasjon. Fagbevegelsen er splittet; de fleste av 25 riksforbund er koblet til politiske partier. Bare ca. 3 % av arbeidskraften er faglig organisert.
Bangladesh er det ene av Norges to hovedsamarbeidsland i Asia. 2002 ble det utarbeidet reviderte retningslinjer for videre samarbeid. Utdanning, med vekt på grunnutdanning og næringsutvikling, er her gitt prioritet. Tiltak for bedre styresett og respekt for menneskerettigheter utgjør en overordnet ramme. Samarbeid innen næringsutvikling har som mål å bidra til økt sysselsetting og retter seg hovedsakelig mot småentreprenører. NORAD bidrar til et eget kredittfond for småentreprenører. Energisektoren er et annet satsingsområde med norsk bistand til bl.a. elektrifisering på landsbygda. De fattiges problemer med å skaffe til veie kapital har vært et hinder for utvikling. Frivillige organisasjoner, i første rekke Grameen Bank, har vært pionerer for finansiering på mikronivå (mikrofinans), og skapt et spesielt utlånssystem for eiendomsløse, delvis ved bistand fra NORAD.
Landets alvorligste problem er mangel på brukbart drikkevann. Siden 1970-årene er det på landsbygda boret millioner av brønner for at folk ikke skal drikke forurenset overflatevann. I begynnelsen av 1990-årene ble det konstatert at brønnvannet er alvorlig forurenset av arsenikkholdige bergarter. I 2004 ble det antatt at ca. 85 millioner mennesker er blitt arsenikkforgiftet i større eller mindre grad, og at 75 millioner daglig inntar arsenikkholdig vann. Millioner står i fare for å dø av kreft.
Skole og utdanning
Grunnloven fastslår at det er gratis og obligatorisk grunnskole i fem år for barn mellom seks og elleve år. Undervisningsspråket er bengali, fra tredje klasse undervises det i engelsk. Den videregående skolen varer opptil sju år og er delt i tre trinn. Det er ni offentlige universiteter. Ved siden av det offentlige skolesystemet er det et privat, religiøst utdanningssystem (Madrasha-systemet).
I 1999 gikk anslagsvis 72 % av barna i grunnskolealder i skolen, mens ca. 19 % av den aktuelle aldersgruppen begynte i videregående skole og 4 % i høyere utdanning. I 1999 ble 62 % av den voksne befolkningen over 15 år anslått å være analfabeter, 53 % av mennene og 78 % av kvinnene.
Massemedia
Bangladesh har 42 større dagsaviser med et samlet opplag på ca. 1,2 mill, 10 av avisene er engelskspråklige. De største avisene utkommer i Dhaka.
Det bangladeshiske fjernsynet er relativt lite utbygd. Et statlig radio- og fjernsynsselskap ble 1984 samlet i ett selskap. Programmene sendes hovedsakelig på bengali og engelsk, men det er også sendinger på arabisk, hindi, nepalsk og urdu. I tillegg er det 14 andre mindre TV-stasjoner.
Dans
I tillegg til danser som kath?kali og bh?rata-n?tya, som danses over hele subkontinentet, har Bangladesh sine helt særegne danseformer. De best kjente er dh?li, baul, manp?ri og slangedanser. Hver form uttrykker et særegent aspekt ved stammens eller samfunnets liv, og danses ved spesielle anledninger. Som i den folkelige musikken, har også improvisasjon tradisjonelt hatt en stor plass i disse dansene. Kommersialisering har imidlertid ført til at det improvisatoriske element forsvinner til fordel for en mer stereotyp fremføring.
Plante- og dyreliv
16 % av landet er dekket av skog. I fjellskogene i nordøst og sørøst dominerer ulike arter av bambus og rotting, som er gjenstand for en kommersiell utnyttelse. I de ytre delene av deltaene (Sundarbans) finnes store mangroveskoger.
Ganske rikt dyreliv i det som er igjen av skogene. Av rovdyr finnes flere arter kattedyr, rever, grevlinger og snikekatter (palmemårer, sivetter og manguster). Store planteetere omfatter villsvin, hjorter og vannbøffel. Indisk elefant, bengaltiger og leopard forekommer i mindre antall. Av primatene må nevnes rhesusape (en makak) og hulman (en langur).
I Ganges lever gangesdelfinen og to krokodillearter: den livsfarlige deltakrokodillen og den fiske- og åtseletende gavialen. Hegrer, isfugler, brahminglente, slamkrypere (fisk) og vinkekrabber hører hjemme i de store mangroveskogene. Fuglelivet er rikt og omfatter bl.a. storadjutant (en stork), gribber, vaktler, bietere, løvfugler og solfugler.
Som del av Bengal-regionen tilhørte det nåværende Bangladesh fra ca. år 700 et større buddhistisk rike. Det ble erobret av muslimske inntrengere på 1100-tallet og styrt av lokale muslimske dynastier de følgende århundrer; innlemmet i mogulriket 1576. Det britiske East India Company fikk kontroll over området i 1760-årene.
Ved Indias deling ble Bangladesh i 1947 skilt ut fra den indiske og hinduistiske del av Bengal og underlagt den nye staten Pakistan som en av fem pakistanske provinser med navnet Øst-Pakistan. De politiske, etniske og økonomiske motsetninger mellom Øst-Pakistan og det øvrige Pakistan vokste i 1960-årene. Awami-ligaen under ledelse av sjeik Mujibur Rahman førte an i agitasjonen for indre selvstyre. Et valgskred 1970 gav Awami-ligaen flertall i nasjonalforsamlingen, men forsamlingen ble deretter oppløst. Voldsom uro ble slått ned av pakistanske tropper 25. mars 1971; neste dag ble Bangladesh’ selvstendighet proklamert. Under en svært blodig borgerkrig flyktet mellom åtte og ti millioner mennesker til India. 3. desember 1971 kom det til krig mellom India og Pakistan; de pakistanske styrkene i øst ble nedkjempet etter indisk invasjon og kapitulerte 16. desember Bangladesh’ selvstendighet var dermed en realitet.
Mujibur Rahman ble løslatt fra pakistansk fangenskap og overtok som statsminister. Han nøt stor popularitet som «landsfaderen», men maktet ikke å skape økonomisk og politisk stabilitet. Gjenreisningen etter krigen ble støttet av mange land. Næringslivet ble delvis nasjonalisert. Mujibur Rahman innførte 1974 unntakstilstand og tok nærmest diktatorisk makt; ettpartistaten ble opprettet i februar 1975. I august 1975 gjennomførte en gruppe offiserer et kupp; Mujibur Rahman og de fleste i hans familie ble drept. Flere kupp fulgte under en forvirret periode. General Ziaur Rahman trådte frem som landets nye «sterke mann» og ble 1977 president. Han opphevet ett-partisystemet og dannet sitt eget parti, Bangladesh Nationalist Party (BNP), som ved valget 1979 fikk mer enn 2/3 av plassene i parlamentet.
I mai 1981 ble Ziaur Rahman myrdet under et kuppforsøk som for øvrig slo feil. Hærsjefen, general Mohammad Ershad, tok makten ved et ublodig kupp i mars 1982 og utropte seg senere til president. Parlamentsvalget 1986 gav Ershads parti, Jatyia Dal, flertall. Opposisjonen boikottet valget 1988. Islamsk lov ble innført etter at landet siden løsrivelsen hadde hatt en sekulær forfatning.
To kvinner ledet opposisjonen mot Ershads regime: Hasina Wajed, datter av nasjonens grunnlegger Mujibur Rahman, og Khaleda Zia, enken etter den myrdede lederen Ziaur Rahman. Under en massiv kampanje ble Ershad styrtet i desember 1990; han ble deretter dømt til i alt 27 års fengsel for korrupsjon og maktmisbruk.
I 1990-årene skjedde en demokratisk utvikling. Flere frie valg ble holdt. I 1991 fikk det høyreorienterte BNP rent flertall, og Khaleda Zia ble statsminister. Etter valgseier 1996 overtok Awami-ligaen makten etter 20 år i opposisjon. Den nye Wajed-regjeringen la stor vekt på å stille de ansvarlige for mordet i 1975 på Wajeds far, Mujibur Rahman, for retten. 15 av 19 tiltalte ble dømt til døden, de fleste in absentia. Under Wajeds regjeringstid ble sikkerhetssituasjonen forverret; også bombeattentater mot politiske motstandere ble mer vanlige. År 2000 kom en omstridt sikkerhetslov.
En firepartikoalisjon under BNPs Khaleda Zia kom til makten etter valget 2001. Skiftet skjedde til fornyet politisk vold, samt overgrep mot landets hindu-minoritet. Awami-ligaen satte i verk parlamentarisk boikott, et middel i maktkampen som er brukt periodevis av begge storpartiene. Konfrontasjonspolitikken fortsatte mellom Hasina Wajed og Khaleda Zia. Heftig rivalisering preger i høy grad det politiske liv. Partiene skiller seg ikke så mye fra hverandre, men historiske og personlige motsetninger styrer stadig deres handlemåte. I regjeringsposisjon har begge partier vært egenmektige og forsøkt å bryte ned opposisjonen. I opposisjon har de gjort gaten til kamparena med stadige streikeaksjoner, til dels av voldelig art. Denne svært spesielle politiske kulturen har skapt en dyptgripende nasjonal konflikt og blitt et hinder for den stabilitet landet trenger. Tross en viss bedring av de sosiale indikatorene er Bangladesh fortsatt et av verdens fattigste land. I 2003 var landet nr. 139 på UNDPs Human Development Index, opp fra plass 143 i 1998.
I 1994 var det dramatisk strid om feministforfatteren Taslima Nasrin. Muslimske fundamentalister hevdet at hun hadde krenket Koranen med uttalelser til en indisk avis. Nasrin gikk i landflyktighet etter å ha blitt truet på livet.
Bangladesh tilhører gruppen av alliansefrie nasjoner. Under Mujibur Rahman fulgte landet en pro-indisk og pro-sovjetisk linje. Senere makthavere distanserte seg fra disse land. I 1976 ble forbindelsene med Pakistan gjenopprettet. Pakistan sa seg i 1991 villig til å ta imot en del av de 250 000 biharmuslimene som støttet pakistanerne under uavhengighetskrigen, men lite skjedde de påfølgende år. I 2004 levde biharminoriteten fortsatt i svært kummerlige kår i slumghettoer. En avtale med India om deling av vannressursene i Ganges, inngått i 1977, har flere ganger vakt fornyet strid. Enkelte væpnede sammenstøt har funnet sted mellom de to lands tropper i omstridte grensestrøk, der små enklaver ligger inne på motpartens område.
Flere minoritetsfolk i Chittagong-høydene, i første rekke den buddhistiske Chakma-stammen, førte siden 1973 en væpnet kamp for indre selvstyre og mot bengalsk innvandring. Kampen har kostet tusener av menneskeliv. En fredsavtale inngått i 1997 var inntil 2004 ikke blitt fullt gjennomført, med sporadiske sammenstøt mellom folkegruppene.
Bangladesh har de siste tiårene blitt stadig oftere og hardere rammet av oversvømmelser. Den verste katastrofen i landets historie inntraff i 1970 da anslagsvis 300 000 omkom ved en flodbølge etter en syklon. I 1990 omkom ca. 140 000 da en lignende katastrofe rammet det nordøstlige kystlandet og øyene i Bengalbukten. Gjentatte ganger er mer enn halve landområdet blitt oversvømmet under flomkatastrofer, som antas å ha sammenheng med avskogingen i nabolandene Nepal og Bhutan. I 1998 ble Bangladesh rammet av de verste oversvømmelsene på ti år. Over 1500 mennesker omkom da ca. 2/3 av landområdet ble satt under vann. En sosial bivirkning har vært at mange småbønder er blitt nødt til å selge jorden. 10 % av landbefolkningen eier ca. 60 % av jorden, mens over halvparten er uten jord i det hele tatt.
Bangladesh er blant de fattigste av NORADs hovedsamarbeidsland. Siden tusenårsskiftet er bistanden fra Norge blitt redusert til ca. 150 millioner kroner. Landets utviklingsprosjekter finansieres nesten i sin helhet av utenlandsk bistand. Giverlandene har gjentatte ganger bedt landets ledere om å dempe den politiske maktkampen og heller bruke krefter til å utvikle landet.
