Azarbaijan, landskap i det nordvestlige Iran, siden 1928 delt i to provinser: Vest-Azarbaijan (Azarbaijan-e Gharbi); 37 463 km2 med 2 496 300 innb. (1996), og Øst-Azarbaijan (Azarbaijan-e Sharqi); 45 481 km2 med 3 325 500 innb. (1996). Største by er Tabriz, hovedstad i Øst-Azarbaijan. Hovedstad i Vest-Azarbaijan er Orumiyeh. Innbyggerne er hovedsakelig tyrkisktalende azarbaijanere, i vest bor det også kurdere og armenere. Regionen er blant de tettest befolkede i Iran.
Platålandskap, 1200–1800 moh., omgitt av høye, snøkledde, til dels vulkanske randfjell, især i øst (Sabalan 4811 moh.) og i nord. Gjennomskåret av dype, fruktbare daler hvor det bl.a. dyrkes bygg, hvete, ris, tobakk, poteter, sukkerbeter, valnøtter, mandler og frukt. Steppene i høylandet utnyttes som beite for store flokker av sauer og geiter. Noe salt- og kullgruvedrift og brytning av kobber, bly og sink. Industrien omfatter bl.a. produksjon av tekstiler, maskiner, sement og sukker.
Azarbaijan var i oldtiden en del av Media. Ble senere kalt Atropatene etter en av Aleksander den stores satraper, som landet tilfalt etter rikets deling. Ble på 600-tallet erobret av araberne. Som persisk grenseprovins har det vært ettertraktet av tyrkerne og russerne. Etter den britisk-russiske avtalen av 1907 var Azarbaijan russisk interessesfære, til tider besatt av russiske tropper. I den første verdenskrig var det kamper mellom tyrkiske og russiske tropper her. Aug. 1941 ble Azarbaijan igjen besatt av russerne, og des. 1945 dannet et russiskstøttet parti en autonom regjering for Azarbaijan med hovedstad i Tabriz. I den vestlige del av Azarbaijan støttet russerne dannelsen av den kortlivede Kurdiske republikk med sete i Mahabad. Iranske tropper ble nektet adgang av sovjetrusserne, og saken tilspisset seg til en internasjonal krise. Denne ble senere løst ved forhandlinger, og russerne trakk seg ut av området, som des. 1946 ble besatt av iranske tropper.
